Dag 79
Tirsdag 18. Januar 2011
Klokka ringer halv 7 atter en gang.
Når jeg våkner, legger jeg merke til at vi har glemt å låse døren på natten.
Jeg står opp og går ut for å hente klærne.
Venter utforbi i 30minutt, ingen som kommer for å åpne.
Må gå tomhendt tilbake.
Igjen gjør vi oss klar for avgang. Idet vi kjører mot første destinasjon, kjører vi forbi klesvask-mannen. "Forsovet seg til jobb, ja" himler jeg med øyene.
Ellers så er de bare avslappet iforhold til klokken, men de sa nå at de åpnet klokken 7:30.
Sjåføren venter i resepsjonen, han spør oss om romnummeret, og vi gir han bekreftelsen. Avgårde, kjører og kjører, langt opp i fjellet. Ser en veltet buss/bil som låg på marken. Det hadde vært en kollisjon, hvor den ene bilen hadde veltret imens den andre enda sto skevt på veien. Det skaper trafikk-kaos, vi kommer oss forbi med millimeteren.
Sjåføren stopper på en parkeringsplass, langt oppe i fjellet. Han peker bort på en bod, hvor det står at vi kan kjøpe inngangsbilletter. Vi bort og betaler, vi fikk også tilbud om å kjøpe billetter til museumet, vi takket ja.
Går inn i et trangt smug, med boder på begge sider, i midten var det en lang trapp oppover. Ser noen få andre turister på veien. Ungene og de voksne som bor der springer opp trappene, vi er helutslitt når vi kommer opp. Puste, puste.
Verre var det med di andre turistene, som vi sprintet forbi.
Når vi kommer på toppen, så sitter det en mann å roper og spør hvor vi er ifra.
Moren min svarer. Mannen hører det ikke, blir hissig, og roper enda høyere og gauler enda mer. Moren min svarer igjen. Kommer opp til et tempel. Det var det første tempelet vi har sett på nært hold i Nepal, så langt.
Det er masse folk som bor her, de går rundt og gjør sine daglige greier, imens vi går rundt og knipser, og gjør turistting. Idet vi skulle til å gå, kommer en mann og begynner å lage lyd i klokkene. Mulig det har noen symbolsk betydning? Det vet jeg ikke.
Går ned til museumet som ligger 24 trappetrinn ned. Når vi først kom inn, så virket det som et veldig lite museum, det vi ikke hadde tatt i betraktningen var at det var 4 etasjer. Vi ble litt lurt ved det første øyekast.
Møter en mann, som jobber der, han tar oss rundt på omvisning.
Han forteller mye historie om Nepal. Innehar mye kunnskaper, det var en veldig utfyllende tur. Vi får også gå opp på taket og se på utsikten. Mannen peker og sier " der bak tåka, er Himalaya!". Han fortalte oss at Kathmandu var delt opp i 3 kongedømmer for lenge siden. Ifra taket kunne du se grensen mellom Kathmandu og Bhaktapur, det var en elv som delte dem ifra hverandre.
Han ber oss om å skrivs i gjesteboka hans idet vi skal gå. Det gjør vi. Shirin spør fint om å ta et bilde av han, det fikk hun. Han stiller seg opp og smiler.
Kommer ned til sjåføren igjen, 20minutt før avtalt tid.
Han er pliktoppfyllende og venter på oss. Reiser videre til Bhaktapur.
En mann kommer bort till oss og lurer på om vi trenger guide. Igjen må vi bort til en luke, og betale inngangspenger.
Vi tar imot tilbudet til guiden, siden vi skulle i en by. Normalt er vi litt mere freelancers.
Han forteller oss at han har en venn i Norge, som heter Erik, som han ble venner med igår.
Vi går opp til selve området. Det er stort. Megastort. Her hadde det bodd en konge en gang i tiden.
Det var masse stauter av han selv og kona, som kongen hadde laget. Han hadde også tre boliger, ett for spising, ett for soving og ett for opphold, det var også et utendørsbasseng.
Plassen han sov hadde 55 vinduer, så de kalte det "sovekammeret med 55 vinduer".
Den 2. største klokka i Nepal var også her.
Da vi gikk videre kom vi til et tempel, som kun var åpent èn gang i året, og det var kun for prester.
Alt det hellige var tatt med i tempelet. "Holy-holy" som jeg og guiden kom fram til at det var. Ikke bare hellig, men hellig-hellig.
Det var forskjellige nivåer på taket. Jord - vann - vind- ild - himmel (Earth - water - wind- fire - sky).
Bhaktapur er delt opp i 3 hovedområder for turister:
Durbar Square.
Taumadhi Square.
Duttatraya Square.
Det er ganske mye å se i Bhaktapur, og det er anbefalt guide.
Det er også et marked i Bhaktapur hvor de selger forskjellige potte-greier, altså, leire, stein og tre.
Det skal være nevnt at det også er et kremeringsplass her, men den tok aldri guiden våres oss med til, heldigivis.
"Were there nothing else in Nepal save the Durbar Square of Bhatgoan, it would still be aptly worth making a journey half way round the globe to see". - E.A. Powell.
(The last home of Mystery) 1929. London.
Guiden tok oss med til en skole som broren hans eide. Den her Refugee Camp Thanka Painting School.
Der drev tibetanske flyktninger, og foreldreløse barn med noe som heter Thanka, som er en måte å male på.
Han ga oss en innføring i thankamalerier. Du kan besøke hjemmesiden deres her: www.bhaktapurthanka.com
Det er verdt å gå innom og det er masse kult å kjøpe med seg hjem.
Kjører videre til ny plass.
Mye templer, mange templer. Vi var nå i Patan.
Vi var ganske trøtte i hodet, og følte at vi hadde svampet opp nok informasjon på èn dag. Dessuten hadde vi spist litt lite, dvs. ingenting nesten.
Guidene kringlet rundt oss, og vi takket nei til guide, men noen av guidene ga seg ikke. Til slutt tok vi imot, etter mye om og men, og forhandling av pris.
Prute, prute.
Han fortalte oss en historie om den dalevende kogen:
Det var en gang ei hule, når soldatene gikk inn i hulen, kom de aldri tilbake. Dette ville kongen finne ut av, så han fortalte folket sitt at så lenge vinduet var åpent, fuglen satt på en statuen, og to elefanter passet på "boligen" så var han i live. Når fuglen fløy, vinduet var lukket, og elefantene gikk og drakk av elven, da var kongen død. Kongen gikk inn i hulen, og samme som med soldatene, kom heller aldri han tilbake. Men folk tror at han èn dag kommer tilbake siden vinduet er åpent, fuglen sitter på stauen og elefantene står på samme sted.
Det var også et erotisk tempel her, basert på kamasutra. Det var ikke lenger i bruk, bare for undeholdning for turistene, fortalte guiden.
Det viste forskjellige erotiske stillinger.
Guide: Do you think the lion is having fun?
Anita: Eerh..I don`t know.
Guide: He is not, look at the monkey. Erh, the monkey, is uurhm..eerrh, grabbing..eerh..look!
Vi gikk fort videre.
Det var også et tempel på siden av, hvor en konge hadde rundt om 34koner, tross alle konene hadde han ingen barn.
Han hadde gått til dette tempelet og bedt om barn. Han hadde da fått 2 barn, èn gutt og èn jente, som er det maksimale ifølge nepaleserenes religion.
Det er hva "alle" ønsker seg. De som har problemer med å få barn, kommer til dette tempelet og ofrer gaver, og ber om å få barn, fremdeles, til dags dato.
Så var det hjem etter mye inntrykk. Dagen skulle egentlig ta 8timer, vi var hjemme etter 5, og fornøyde med det. 5 timer var akkuratt passelig å svampe opp inntrykk, selv om det anbefales å gjerne spre over flere dager. Blir utrolig sliten.
Vi måtte hente klesvasken. Selv om jeg hadde kvitteringen med så spurte han om jeg hadde betalt. Jeg bekreftet "ja, jeg har betalt. Her er kvitteringen", og han igjen, "Ja, men du må betale", og jeg igjen, forklarer èn gang til, at jeg betalte igår. "Og kvitteringen er her" og pekte på kvitteringen nok en gang. Så fikk jeg omsider klærne tilbake, uten å måtte betale dobbelt. De klærne her luktet skyllemiddel. "De lukter blomster" sier Shirin drømmende, og snuser på sokken.
Imens jeg var å hentet klærne, var Shirin på bakeriet og supermarketet og kjøpte diverse ting, og kyllingbakverk-greier.
Slakker, og skriver på bloggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar