"Mini Julaften"

Dag 39

Torsdag 9. Desember 2010

Jeg ser at moren min har skrevet "våknet tidlig, Shirin sover lenge, vi spiste frokost" på de neste 10dagene framover, så hvis dere ikke tok det som en selvfølge, så gir jeg ivertfall beskjed nå. Blir fort kjedelig når alle innleggene begynner på samme måte, selvom det gjerne fort kan bli litt komisk. Men på andre siden så ler dere av meg, og ikke med meg, så nei. Fra nå av opplyser jeg om at moren min våkner tidlig, jeg sover lenge og vi spiser frokost sammen hver dag. Skjer noe annet skal jeg heller skrive om det. 

Idag som alle andre dager er moren min rastløs og vil komme seg videre. "Du bestemmer, mester. Det er det samme for meg", jeg har det bra der jeg er og liker den pausen, samtidig som jeg synes det er kjekt å komme på en ny plass. I grunn så betyr det ikke noe spesielt hvor vi er så lenge vi har det bra.

Vi skulle til sentrum idag, Rojo måtte fikse noe der så vi tok en liten sightseeing i tillegg. Lorin var også med, hun hadde vært syk på natten.  Gjennom sentrums-turen prøvde vi å finne et smutthull til å kjøpe noe til de som takk for kost og losji, uten hell. Vi gikk innom en suvenir-sjappe. Lorin pekte og Rojo betalte, deretter rekte de posen til oss. "For you".

 Da vi kom hjem skulle Lorin på "gymnastikk", mer kjent som RS i Norge, så vi var alene i leiligheten. Jeg og moren min la en plan. Siden du måtte ha nøkkel til ytterdøren nede med heisen, kunne bare èn av oss gå ut. Vi ble enige om at moren min skulle ut å "kjøpe røyk", imens jeg satt inne å ventet. For å komme seg inn igjen skulle hun ringe meg når hun var tilbake, slik at jeg kunne pile ut, ta heisen ned og åpne. 

Mens moren min var ute, satt jeg inne å ventet på telefon. Hele familien kom hjem med noen få sekunders mellomrom. "Hvor er Anita?" spør de. "Ah, hun er bare ute å kjøper røyk" sier jeg. "Nemmen..VI kan jo kjøpe det for henne". "Næh, ikke noe problem". De fortalte meg hva ringeklokke hun måtte ringe på, og jeg formidlet det videre til moren min på melding. Klokka tikket og tiden gikk, de begynte å bli rastløse. Omsider kom hun tilbake, hun ga meg posene med tingene, og jeg smuglet dem inn på rommet.

 "Alt bra? Skjedde det noe?" spurte Tzvety. "Minibanken tok ikke kortet mitt, så jeg måtte fra ende til annen for å finne en annen minibank". "Det er FARLIG å gå ute alene. Vi kan kjøpe røyk til deg når du trenger Anita" sa Rojo bekymret. "Nææh, det gikk fint" sa moren min og smilte. 

En plass i Sofia sentrum
med en av hovedveiene

Rett før middagen kom Tzvety med en gave til moren min, en søt liten sak, slags suvenir-tallerken. Anita var nemlig navnedag idag, så vi feirte det. "ÅÅh, sett så stiligt!" sier moren min og holder opp tallerkenen. Lorin rekte en gave til meg også. "Enda mer?" sier jeg og ser forbauset på moren min. Smilte.  Jeg åpnet, det var et smykke. "Din gave er en ganske spesiell en. Det er runer ifra de gamle bulgarere og religionen deres."  sa Tzvety og rakte meg en slags manual. "Smykket ditt betyr Lykke, du kan se inni manualen hvordan du gjør, og hva "Lykke" innebærer". 

"Driiiiiit kult!" sier jeg til moren min og studerer smykket. "Også lykke! Det er jo noe jeg trenger tilogmed. Du vet jo hvordan det er med meg, timing og uflaks" fortsatte jeg. "Hehe, ja heldigvis har vi levd på min flaks så langt" sa moren min og mobbet. 

Det var middagstid, og vi satte oss rundt bordet. "Nå?" spurte jeg. "Bare gå å hent posen du" svarte moren min. 

Delte ut, først til Lorin - En sølvring og 2 kinderegg. Moren min syntes det var så kjedelig å bare gi en sølvring så hun kjøpte 2 kinderegg i tillegg, hun hadde lett etter en kjole eller noen klemmer, men hadde ikke funnet noe, så hun tok en enkel løsning. Det er ikke noe hun trenger å spise, det er leke som hun kan ha også bare sparer hun sjokoladen til helgen. Deretter var Tzvety`s tur, moren min hadde kjøpt et par skinnhansker til henne. "Du var så kald på hendene første dagen vi møtte deg, tenkte det var greit å ha et ekstra par liggende når det skulle komme til bruk også var de ganske greie. Ikke noe sånn ekstragreier på dem, bare helt basic" sa moren min. Tzvety trengte ikke å svare, du kunne se på hele henne at hun var helt gira. Og til Rojo kjøpte moren min en skinnlommebok, siden han hadde mistet den gamle. Alle satt fornøyde rundt bordet etter vår improviserte julaften. 

Vi brukte resten av dagen "hjemme". Tzvety fortalte oss at de skulle i 50-årsdag neste dag, så hun skulle lage litt middag til oss. Moren min fortalte Tzvety at vi hadde tenkt å reise videre. Siterer notatene til mamma: de bare hæ? "Hvorfor det? Ingen problem å ha dere her, bli her så lenge dere vil og ønsker. Det eneste vi har planlagt er å feire jul med moren min. Utenom det - ingenting." hadde Tzvety sagt.  "OK! Jeg ringer til en venn og sier at vi ikke trenger nøkkelen til sommerhuset hans ennå…" svarte moren min.

 Vi visste ifra tidligere innreise til Tyrkia at vi kunne kjøpe visum på grensen, men siden vi var i tvil om det gikk for buss og tog også, så sendte vi en mail til den Tyrkiske ambassade, både på norsk og engelsk.