Abu Dhabi Del 1

Dag 68

Fredag 7. Januar 2011

DEL 1
er skrevet av Shirin

Legger ikke ut noen bilder pga. horribel nettverksforbindelse.

Ankommer Abu Dhabi, vi krysset transit-hallen, vi måtte jo ut å hente bagasjen. De fleste av passasjerene var litt usikre på hvilken vei vi skulle, hvor vi skulle, og hvordan. Mange veier å gå og folk kom i fra alle kanter. Til slutt kom vi til en plass hvor di sjekket/utstedte visum. Det var en dame, hun så indisk/arabisk ut, men snakket flytende engelsk. Hun reiste alene med en gutt på 3-4år. Vi kom i snakk med henne og snakket litt. Det var litt kluss med diverse køer som delte seg og lagte noen køer som gikk inn i en kø til en annen. Utrolig forvirrende, vi vet. Folk får kjøpt seg visum på grensen. Vi stiller oss i køen og håper på det beste. De stempler passet og inn vi går (vi får turistvisum). Ingen forhåndsbestilt visum nødvendig, vi trengte heller ikke å betale noe, faktisk. Det var bare klakk-klakk, det du kaller for gullhår i ræva og flyt. Det var litt motstridende egentlig. For da vi var på Istanbul flyplass, sjekket vi opp om vi trengte visum. Det stod at du måtte søke om visum, ingenting om at du kunne få det på grensen, slik som det var med Nepal. Om Nepal fant vi flere nettsider som kunne bekrefte at du kunne få visum på flyplassen i Kathmandu ved ankomst. Men nå er det altså erfart: du trenger IKKE visum til Abu Dhabi, du får bare stempel i passet, ikke noe mer kluss med det. 

Da vi skulle plukke opp bagasje, finner vi ingen bagasje. "Kanskje bagasjen har blitt sent til Kathmandu?" sier jeg til moren min. "Pfft, tror du det?" sier hun. "Det er jo en sjangs for det, vi spurte jo aldri heller. Velger heller å tro det enn at bagasjen er borte". "Han SURE mannen i skranken sa IVERTFALL ingenting..!". Service på mannen i Istanbul? Ikke så veldig. Jeg tok med med bagasjelappen til en plass hvor du kunne gå hvis du hadde mistet bagasjen. "Yas madam!" sa mannen bak skranken. Jeg viste ham billettene og sa at jeg var usikker på om vi skulle hente bagasjen her eller i Kathmandu. "Ah Kathmandu my lady. Look. K.T.M." sa han, lo og smilte. " I.D.I.O.T" sa jeg i mitt hode. 

Moren min ville ha seg en røyk. Hun hadde ikke røyket på lenge. Røyk! røyk! ut å ta seg en røyk. Litt sånn abstinense-gira-forholder. Så vi gikk ut slik at moren min kunne ta seg en røyk, og jeg trengte luft. FRISK LUFT!  Moren min tenner opp røyken, og setter seg langt ifra de andre. "Burde ikke være noe problem for deg å røyke på en flyplass, de er jo normalt sett internasjonale." Folk kikker, tar det tilbake, mennene kikker. Så var det bare menner ute og røykte også. Stygge blikk. En mann løfter opp den hvite kjolen litt, og tar hele hånda oppå utstyret og gnikker. "Faen feila?" sier jeg. "Klø seg i skrittet offentlig, Ja! Det er normalt, men at en dame røyker. WOOOW SYYYKT!" fortsatte jeg. Det var en ganske grei temperatur ute til å være midt på natten. Ca. 18-20grader, skal næmmen ikke klage. Det ble kaldere jo lengre vi satt ute da men. 

Vi måtte veksle inn penger. Merkeligste pengene jeg har sett i hele mitt 18-år lange liv. Går til innsjekking, mamma og meg diskutere. Jeg mente at vi skulle gå til transithallen, siden det var litt mer restauranter der (kanskje?), imens moren min sier at vi skal bli på den sia vi er. Imens vi står i sikkerhetskontrollen ble en politimann litt nysjerrig. (Det er veldig lett å legge merke til turister her,..for å si det sånn). Han spør hvor vi er fra, og hvor vi skal. Om vi er venner eller mor og datter. Vi svarer. Han smiler, vi smiler fint tilbake. Gjelder å være litt varsom her, det fins noen ramboer i rommet med millitærdrakt osv.  Da vi kom igjennom sikkerhetssjekken spør vi i informasjonsluka om det var et venterom eller noe. "Hva tid går flyet deres?". Ser på klokka. "Eehm, om ca 10timer". "Nemmen så hvorfor er dere her da? Bedre å vente på den andre siden". Vi snek oss ut av sikkerhetskontrollen, og smilte fint til politimannen idet vi passerte han igjen. Han bare lo. Kkøpte litt vann og litt "mums" på flyplassen + Nationa Geographic på engelsk. De hadde fullt av engelske blader på en butikk som minnet om Narvesen. 

 Satte oss på starbucks cafèen som var der. Moren min spurte om vi skulle kjøpe noe kakaoe-greier. "Greit det." sier jeg. Hun kom tilbake uten kopper. Hun gjorde store øyne. "SALLAN! Der var det dyrt!". Hun sa hvor mye det var for 1 kopp, jeg gjorde det om til NOK, ca 60NOK for 1 kopp med kakao. "Helvete på jord!" sier jeg og lager de samme store øynene. 

Jeg tok opp Macbooken og begynte å skrive. Jeg skrev og skrev, klokken tikket og timene passerte. Rundt 8-tiden, etter 3,5 times blogging stoppet jeg. Resultatet var 27 ferdige innlegg. Er det merkelig jeg tar meg blogg-pauser? Moren min skrev notater. Resultatet på notatene hennes var 17,5 kjekke sider med notater opp og ned. "Gleder meg til å skrive DET innlegget" sa jeg ironisk. (Det var HELE denne dagen, ikke bare på 5timer, men så skrev hun for andre dager også, så hun hadde nok å gjøre hun også).  Imens jeg satt å blogget, prøvde folk som passerte å lese hva jeg skrev. Jeg var helt inni blogge-verden, det var moren min som gjorde meg oppmerksom på det, hun fortalte meg det og vi hadde en god latter. "Lykke til med det!". Det er i sånne tider det er kjedelig å være engelskspråklig. Moren min tar noen pauser ifra stolen og springer ut for en røyk. Det hadde ankommet mye fly, så flyplassen var litt mer levende nå. Det "kreklet" med folk:  Amerikanere, engelskmenn, indere, sri lankere, sjeiker, tyrkere etc. Det var en hel haug som ventet og skulle ta imot folk i avgangshallen. 

Det satt 2 sjeiker på siden av oss. 1 mann og sannsynligvis en sønn. "Sønnen" var rundt 10. "De venter sikkert på moren" hvisker moren min. Ca. et kvarter senere kom en mann bakifra og skremte 10åringen. De hilste, forlot plassen og gikk. "Haha!" Brøler jeg ut. "Det var litt av et kvinnfolk han hadde funnet seg isåfall!" lo jeg. Moren min fnøt av det og lo med. Vi spiste frokost parallelt som dette skjedde. 

Siterer Mamma:

Me sitte på en kaffibar. Shirn skrive innlegg. Eg vente på bedre tider…

Klokka blir 9, jeg pakker sammen macen. Var så dritalei av blogginnlegg, vi tok oss en tur. Det var sol. Gikk opp og ned med flyplassen. Stengsler på begge sider. "Her var det mye å finne på du gitt!". 

Vi satte oss ute, spiste på "mums" og snakket. Satt i sola. Det var deilig å kjenne litt sol, men allfor varmt for min del. Kunne aldri ha vært der i en lengre periode. "Stakkars jævlar så går me di der svarte tjokke teppene ront seg…!". Sjeikene gikk med hvite "kjoler" imens damene dekket alt utenom øyene, noen viste hele trynet også, men ikke noe mer du gitt. Her overlater man alt til fantasien. 

"Sjeiker kan ha flere koner, ikke sant?"

"Ja, tror det." svarte moren min.

"Hvordan velger en sjeik ut en kone når han ikke har en idè om hvordan hun ser ut da ?" sier jeg. 

 "ÅÅh så fine øyne du har" gjorde jeg narr, vi smålo litt. 

"Nææh, de bruker jo bare burka offentlig, så regner med de får se hvordan de ser ut på forhånd". 

"Tjaa, vet ikke jeg."

"Ikke jeg heller, ingen aning faktisk" svarte moren min. 

"Aaah, kan ikke vi komme oss på flyet snart slik at vi kan soove!" klager jeg.

 Halv ti hadde flyet til Kathmandu kommet opp på tavlen, men vi kunne ikke sjekke inn enda for det. Ut på flyplassen. Inn på flyplassen. Ut på flyplassen. Inn på flyplassen, sjekke tavla. Ut igjen. 

Endelig kom flyet til Kathmandu opp på lista. Inn i sikkerhetskontrollen, finner luka til flyet. Spør om vi kan bytte billettene inn til boarding pass og om det var mulighet til å sitte sammen. I grunnen var det ganske greit at bagasjen var sendt til K.T.M, hadde ikke vært noe moro å måtte drasse på dem her. Blir jo såååååå rastløs på denne miniflyplassen. Jeg satte meg ned på noen seter, imens moren min gikk i disken. 

"Dere har ikke visum til Nepal?" sa flyvertinnen. "Nope, ordner vi på flyplasse i Nepal". Javel" svarte hun. Blar i passene. Moren min vinker meg bort. Hun skikker i passet mitt og på meg. Smiler. Kikker i passet til moren min, og på moren min. 

Sier noe til sidemannen. Ali eller noe sånt. "To BB2". Han jabber med en eller annen mann. Hun prøver igjen "To BB2". Han smiler og fikser. Skjedde noe med skjermen hennes. Hun er enda ikke fornøyd. Jo visst der! Hun smiler og gir oss billetten. "Forresten. Dere er oppgradert til 1 klasse". "Hæ?" sier moren min og jeg nesten i kor. "Hva sa du?". Kikker på hverandre. "Dere er oppgradert til business class!" sier hun og smiler bredt. Gliser som bare. Øyene åpner seg vidåpne "Business class…." jeg smakte litt på ordet, enda litt uvirkelig. "OH! You made my day!" brøler moren min ut og hopper rundt. "Dette er første gang jeg sitter på første klasse!" forteller hun flyvertinnen. Jeg jubler for meg selv på siden, nesten så jeg gjorde en liten seiersdans for meg selv. Ekstase. Superfornøyde begge to. "Vi har ventet 10timer på flyplassen, så dette var ..THANK YOU SO MUCH!!". 

 Nyter livet, går ut av sikkerhetskontrollen igjen og setter oss uti solen. Studerer billettene. "Kuuuult!".