Kultursjokk!

Dag 69

Lørdag 8. Januar 2011

Anita og Shirin, blanding:

Våkner på morningen. Jeg skriver i notatboka. Shirin våkner, sjekker klokka. Ehh! Halv to - NEPAL tid! 

"Ikkje løye eg føle meg så tullrerusk i hodet" - sier Shirin.

Steller oss og tar en tur ut. WooW! Der var det en moped, der va det en bil, der var det, der var det, uh shit! Nesten som øyene ruller og sjangler i hvert sin øyekrok for å få med seg alt som skjer. Det var så mye, at vi fikk ikke med oss noe. Går inn over gatene, mopedene og bilene kjører både bak og imot oss, de holder tuten nede og gasser på. Her er det bare å hive seg inn til siden. De som bor her har hele roen, vi? Ikke så veldig. Vet ikke helt hvor vi skal gjøre av oss. Hva er den røyken? Brenner det? Nei, røkelse var det visst. Nei, nei ikke inn der. Helvete. Honningallergi. Helt kaos. Kultursjokk!

Vi letet etter en plass å spise frokost. Endte opp på hotellet sin restaurant til slutt. Spiste sandwich og drakk te. Koselig. Etter lunch/brunch/frokost så tok vi turen ut på ny i nærområdet. Masse folk, inntrykk, farger, klær, hele griser og geiter til salgs.

Kjøttet ligger ute med hovedveiene, masse støv og eksos. 

 Tuting fra biler, mopeder, rickshawer(sykkeltaxi) og lukter - blanding av krydder, mat, røkelse og marihuana. Roping fra folk vi passerer. "Marihuana: black, purple, green, blue" vi ignorerer og går 20meter: "Marihuana madam? Green, purple, red, blue etc." Vi går.. 

"Madam, would you like sightseeing, rafting, trekking, jungle-safari". Namastee sier vi, ignorerer og går videre. Det er fullt av den type selgere her i Thamel. De har bare kort også ramser de opp alle kortene de har på hånd, og prøver å gi deg. Stoler ikke HELT på de kortene, hvis vi bestemmer oss for å gjøre noe kan vi gjøre det på en av travel deskene, som faktisk - har lokaler. Noen ser litt shabby ut, men har også sett noen litt mer proffesjonelle, så vi får ta det som det kommer, men stoler ikke på de som går rundt med kort ivertfall (tatt i betraktning at de helt sikkert selger for butikker). 

Vi prøver å være høflige, men føler oss meget uhøflige for det. 

Går i gate opp - og gate ned. Innser etterhvert at vi har gått oss vill. ALT SER LIKT UT!!!!! Klarer ikke å finne veien hjem. Det begynner å bli mørkt, og Shirin nekter å gå ute når det blir kullsvart. Vi har tre valg. Enten finne veien hjem på egenhånd - noe vi innså at vi ikke klarte. Taxi - eller Rickshaw. 

Det står en rickshaw omtrent parallelt med oss, og en taxi 50meter bort.  Jeg sier rickshaw, og Shirin sier taxi. Idet vi går mot taxien, blir den opptatt og forsvinner. Vi står hjelpesløse. En gutt på en rickshaw kommer bort til oss. Han spør hvor vi skal. Kathmandu Guesthouse. "200rupi".

 Shirin: ikke faen om jeg setter den feite ræva mi oppi en sånnein mamma! stakkars mann som skal ha oss to bakpå. Du komme ALDRI te å få meg oppi.

 En-to-tre. Hopp ombord, så måtte hun oppi allikevel. Vi tok sykkeltaxien. Han trødde og trødde. " Stakkars gutt! Puste og peste. Tungt!" 

Han ristet på beina, virket som om han hadde krampe. Han trødde og trødde. Vi kom oss hjem…Når han satte oss av så gav jeg kameraet til Shirin. Han stillet seg opp og poserte. Vi tok bildet. Han smilte, tommelen opp og syklet videre til neste oppdrag. 

Vi fant et supermarked rett i nærheten. Handlet inn diverse småting til å ha på rommet. Satte oss på restauranten og besilte en lemonade og en cola. Slappet av! Gikk på rommet, så en film. 

Ned, spiste middag - den fantastisk gode middagen. Mums-mums. Kylling i curry, grønnsaker, ris, to forskjellige krydderblandinger - en sterk og en mildere type, spinat og nybakt brød. Utsøkt måltid. Begge to fornøyde. Måltidet het Nepali Thai. 

Fant ut at det holdt med en porsjon på deling. Store porsjoner. Koblet oss på internett. Kjøpte kort i resepsjonen. dvs. en ekstra resepsjon, som ikke er hovedresepsjonen hvor de selger egne kort. På døra hans står det business, så han er vell en slags "jobb-resepsjon", som kan tilby litt i jobbsammenheng, kanskje? 

Kom oss i seng. End of day 1 in Nepal.