Kremering, sadhuer og sultne apekatter

Dag 80
Onsdag 19. Januar 2011

Ny dag med sightseeing. Idag skal vi innom 4 forskjellige plasser.
Har avtalt med sjåføren å møte han utforbi 9:30. Det som overrasker meg med Nepal er hvor presise de er. Sier dem 9, så mener dem 9. Vi er ute 9.20, han står å pusser på bilen sin, ser oss og vinker. Vi gir beskjed om at vi er klar om 10minutt. Shirin fikser frokost, og jeg fikser cash. Det står fullt av biler, foran vår bil. Vår bil står inderst. Det fikser seg det.

Avgårde, kjører et lite stykke. Sjåføren stopper, peker rett fram, og sier at der er det ett tempel. Vi trasker avgårde, og betaler inngangspenger for å komme inn til området kaldt Pashupati. 500 NPR for turister, og for saarc koster det 40 npr.
Det står masse gateselgere langs veien. Noen apekatter dukker også opp.

Kommer til et stort område med masse bål, det er forholdsvis vanlig i Nepal. En ung gutt kommer springende etter oss, han sier at på denne plasse, driver de på med likbrenning for middelklassen. Der går vi med frokosten i hånden. "Vi spiser ikke her nei!" sier jeg, og knytter posen en ekstra gang. Elven som renner er en del av Ganges, eller renner ut i Ganges i India. Me bare "wow! Likbrenning, ew!" sier til ham at vi ikke trenger noen guide. Vi går opp et plattå, kommer forbi noen menner som sitter i trappen, med et lite tempelhus-ting. "Sit!". De vinker og sier "sit down!" til Shirin. Hun setter seg lydig ned. Jeg spør om å ta et bilde, tar bilde. Etterpå peker de på meg, og ber meg om å sette meg ned. Da sitter vi begge to. Shirin reiser seg opp og foreviger øyeblikket, også penger, selvfølgelig. Ga en seddel. De er kalt Sadhuer, og er en spire ifra hinduismen, de driver på med yoga på hellige plasser, for å oppnå nirvana. Mange røyker dessuten marijuana før meditasjonen for å oppnå "Nirvana High". Det ser også ut - med lengden på håret å dømme - at de ikke klipper det så veldig ofte. Ser andre turister også går bort til dem.

Shirin og meg liker oss ikke. Shirin vil bort, vi tar bena fatt og går mot bilen.
En hellig mann ber om penger, kommer og tigger. "Mamma! Jeg kan ikke si nei til en hellig mann!!". Vi brukte ca. 15minutt her. Idet vi går hjemover, for å unngå noe likbrenning. Kommer vi midt opp i. Da står de å fyrer på 2 bål på den andre siden.
Kjenner stanken kommer mot oss, får en uggen følelse i magen, og setter opp tempoet mot bilen. Dette var en turistattraksjon - likbrenning altså. Var vell gjerne ikke vår kopp med tè. Vi møter også på masse selgere, som vil selge oss smykker på vei tilbake. Rett oppe med bilen, ser vi en mann/gutt som leter i søppelet, der fant han et smykke. Vi brukte ca 15 minutt. Det var vanlig å bruke ca. 1timer her. Da vi kom opp stod sjåføren våres å pusset på bilen, og ble litt overrasket da han såg at vi kom tilbake. Han må jo tro at vi er lynkjappe.

Neste stopp, Boudhanath. Nytt tempel, her var det stilig.
Anbefales på det sterkeste å få med seg, også denne plassen.
Det var en stor hvit "sten", med en gullpyramidegreier på toppen, hvor de har malt, hva som skal være Buddhas øyne, som ser utover.
Dette er en utrolig hellige plass, men samtidig turistplass. Det var masse munker her. Damer og menn sto med masse tèlysgreier på et bord. Vet ikke hva det betyr, men jeg tror det er noe i forbindelse med religionen. Området var rundt, og du kunne gå rundt i ring, du kunne også gå opp på selve stenen.
Når du gikk rundt, var det noe greier så du kunne spinne på. Aner ikke hvordan jeg kan forklare det. Buddhisten ber bønner med dem.
Dette er den mest viktige plassen for pilgrimmer av buddhismen. Det er også en av de største og mest overdådige Buddhist monumenter i hele verden.
Noe som også var kult med plassen var at det var masse hus og butikker som var bygger som en sirkel rundt selve monumentet. Så du hadde monumentet på høyre hånd og hus/butikker på venstre.

Endelig kunne vi spise frokosten. Vi spiste den på vei ned mot bilen, hvor sjåføren vår, nok en gang pusset bilen, imens han ventet på oss.

Stopp nummer 3, var Buddhaparken.
I grunnen tror jeg ikke Buddhaparken var inkludert, men den låg side om side ved
Swayambhunath som vi skulle til, du kjenner det kanskje bedre under apetempelet.
Så sjåføren spurte om vi ville inn og se i Buddhaparken. Det ville vi jo selvsagt. Han forklarte oss at inngangen til Buddhaparken var til venstre, og apetempelet var til høyre.

Det første vi ble møtt ved inngangen, var tiggere, også munker. Parken var i grunn ganske liten, men med gigantiske figurer. Store!
Skyskraper. Det var visse forhåndregler for å gå der inne, og èn av dem var at det var forbudt å røyke. Du hadde heller ikke lov til å spise.
Èn munk sitter å ber, han ser en mann som røyker på området. Først roper han på han. Mannen ser dritas ut, og ignorer munken. Munken hiver seg opp, og springer etter han, følger han bort ifra området, og gir ham en bot. 500npr.
Idet vi skal gå ut av parken, gir Shirin penger til munken.

Så går vi mot Swayambhunath. Lang trapp oppover. Det er bare å gå, trapp for trapp. Ser også noen apekatter på i skogen, parallelt med trappen.
Kommer opp til en hovedvei, og følger de som ser "lokalekjente" ut. De går opp en LANG trapp. De springer oppover, og vi må ta oss en pause. Helt andpustne. Lang trapp, Lang! Det var mange trapptrinn, og mange trapper. Ivertfall 200, rett opp!
Kom opp til et tempel. Tok noen bilder, vi hadde go utsikt over Kathmandu. Det var lite folk her. Shirin peker på et annet tempel, som ligger helt på toppen, og mener det er dit vi skal. Vi utforsker området, og kommer til en plass på veien, med noen store bygninger, med forskjellige guder.
Der var det bare par, vi kom fram til en konklusjon om at dette var "klineplassen".
Fant en ny trapp, som bragte oss til noe som så ut til å være en hovedplass. Her var det et slags basseng, noen statuer, og et marked.
Det var en statue i midten av bassenget, folkene rundt oss prøve å treffe en krukke med mynter. "May peace prevail on earth" sto det bak statuen.

Følgte folkemengden opp en lang trapp, som førte til enda mer trapper. Vi ankom selve apetempelet. De holdt på med noe greier da vi kom der. En festival eller seremoni for ett eller annet. En mann gikk med en pinne/spyd, med forskjellige greier fester på, som han balanserte på èn hånd, imens han lagte store sirkler.
Et band av forskjellige udefinerte instrumenter kom bak mannnen med spydet. "Paraden" følgtes opp med menner som sang, og damer i røde kjoler.
De gikk rundt og rundt tempelet. Det var flere prester, som drev med sitt langs kanten. Også her var det små bål rundt tempelet.

Vi bestemte oss for ta returen. På veien la vi merke til at de solgte nøkkelringer.
Shirin prutet, og fikk 2 for 1.

Da vi var på vei ned, spurte jeg om vi skulle dele en doughnut. "Jada" svarer Shirin. En apekatt nærmer seg, og Shirin, knipser, og synes det er helt konge. Apekatten kommer nærmere og nærmere, og setter seg på bakbena klar til å hoppe på Shirin. "Doughnuten!" sier Shirin, og hiver seg bakover idet apekatten skal til å angripe. Jeg knytter posen godt, og vi halvspringer nedover, med apekatten i hælene.

Shirin ga penger til også en annen munk. "Må jo hjelpe dem å få mat…de er jo hellige!" sier Shirin.

Sjåføren sjokkert. "GIKK dere OPP?" spurte han. "Ja" svarte vi. "Det var en fin tur", fortsatte vi. Det vi ikke fikk med oss var at vi egentlig skulle bli kjørt opp til toppen. Plassen med markedet og bassenget. "Pyttsand, vi har godt av trim, og jeg syntes det var godt å få gå litt", sa jeg. Shirin sa seg enig.

Sist stopp på sightseeing. Plass nummer 4 for dagen, Changu Narayan.
Der ble vi også tilbudt guide, vi var godt fornøyde, og trengte ikke å få den samme informasjonen en tredje gang. Vi satte oss ned på en benk og slappet av. Fikk endelig spist dougnuten vår i fred.
Dette har sålangt vært det mest folksomme området. Det var FULLT av folk.
Vi brukte ikke så veldig lang tid her heller. Noen folk "inviterte" oss inn i tempel, hvor "the living goddess" skulle ta imot "fansen". Vi var fornøyde med dagen og takket nei.

Kjørte tilbake til hotellet, og slo oss ned i parken på hotellet.
Keleneren kom bort, og spurte om vi skulle ha det samme som vi pleier. Vi lo.
"The usual. Yes, please".

Sightseeingstips:
Det er gjerne smart å ha en dag imellom sånne dager slik som vi hadde.
Det er mye inntrykk og opplevelser og fordøye.

Spiser på 4ever cafè og bar. Vi er rimelig sultne kan du, venter nesten en time på maten. Sinnsykt god mat, men for en tid. De kjente oss igjen, siden vi har vært her èn gang før. Da gikk det mye kjappere med maten, men den var ikke like god som det den var idag for det.
Her tar de kun 10% å plusser på regningen.
Maten er god, og den er rimeligere enn de andre plassene vi har vært på.
Har funnet et bakeri som gir 50% avslag på alle varene etter klokka 21,00.
Vi var en smule forsinket pga. mat og regning. Spurte fire ganger etter regningen, han kom på det selv da han såg oss for femte gang.
Handlet litt diverse på bakeriet.
Inn på supermarketet etterpå, handlet mat og wasa knekkebrød, også hjem.
Mann i porten som alltid smiler og hilser på oss. "Bestevennen min det!" sier Shirin, og gliser. Fornøyd med dagen. Shirin hadde ryddedilla, og jeg limer inn minner i reisedagboka.