Istanbul Flyplass

Dag 67

Torsdag 6. Januar 2011

Pakker og gjorde oss klare til å gå, pga. språkproblemene ble det litt forvirring og verten vår hadde ikke helt fått med seg at vi tok turen videre. Jeg ringte faren min og fikk han til å forklare det på kurdisk (eller tyrkisk) til han. Han tok taxien ut med oss til flyplassen og møtte faren min. Vi snakket litt også sa vi farvell til Mustafa. 

Vi var usikre på om vi hadde en gyldig billett, siden det hadde vært litt støy på linja. Av en eller annen grunn hadde ikke bestillingen gått igjennom, så faren min hjalp oss å bestille nye billetter på flyplassen. 

Etter mye om og men fikk vi de samme billettene som vi hadde bookt dagen før.

Faren min fortalte oss at på innenriksterminalen i Istanbul er det ca. halv pris på både drikke og mat i forhold til utenriksterminalen. Noe som er utrolig teit, siden begge terminalene er i samme bygg! Vi trengte nett for å registrere oss hos den norske ambassaden i Nepal. Faren min hadde sjekket opp dette på utenriskterminalen før vi kom. 10lire for 10minutt. Det tilsvare ca 40 Norske kroner. DYRT! 

Gikk til innenriksterminalen, der var det slik som han hadde sagt: halv pris på mat og drikke. Pluss! vi fant gratis internett. 

 Spiste frokost og registrerte oss som turister i Nepal hos den Norske ambassaden. 

Da var det gjort. 

Siden faren min skulle hjem til Norge gav jeg ham litt klær, den kjære reise dagboka våres og noen souvenirer som vi var usikre på om vi kunne ta med oss inn til Australia. I bytte fikk jeg 20bokser med snus. Nice!

Sa farvel til Metin, vi putlet alene rundt på flyplassen. 

Vi var usikre på hvor vi skulle sjekke inn bagasjen. Systemet fungerte sviktende for oss hvor det stod at vi skulle sjekke inn bagasjen på A/B, og på de fleste A/B kom det opp en ekstra tekst som sa "Wait in lobby".  Hvordan skulle vi oversette det til "Gå til hvilken luke du vil på A eller B?".  Uansett s fikk vi klargjort det i informasjonen. De sendte oss til "rett" plass. Det var en sur mann bak disken. Han kommanderte og befalte. "Passports!" kommanderte han igjen, surt som bare det. Jeg fant passet min, og klasket det på disken som et svar, med et lite surt tryne. Han stokk litt, fortjent. Kundeservice takk.

 På den andre "siden" fant vi ut at han hadde satt oss på to forskjellige plasser. Moren min hadde 17b og jeg 38a. Vi ble enige om å sjekke dette opp på flyet.

Da det var 2timer igjen til innsjekking på flyet spurte vi. Jeg hadde vært på denne flyplassen mange ganger før, og visste  hvordan systemet fungerte etter innsjekking og passkontroll. Da jeg var 15 reiste jeg alene til Tyrkia, og da fungerte systemet etter passkontroll sviktende for meg, så jeg endte opp med å løpe inne på flyplassen i 2 timer, med 20minutt til innsjekking. Da var det bare å konsentrere seg og huske hvor du hadde gjort bomtur, for å ikke begå den samme tabben igjen. 

Da vi kom inn på passkontrollen, som gikk relativt kjapt. Gikk vi i en retning. "Det er feil retning mamma!" sier jeg. "Nei, det er jo ikke det! Se på skiltet". "Mamma! Det er feil retning..!" sier jeg bestemt. Hun ga seg ikke. Jaja, vi hadde tid til èn bomtur, så hun fikk like greit se at vi gikk feil vei. Da vi kom til nye skilt sier hun "Vi går feil vei!". 

Fant ganske greit fram til rett gate etterpå. 

Usikre på om vi trengte visum til Abu Dhabi…Gamblet.

Da vi skal til å gå ombord på flyet (bussen som kjører oss til flyet) ser de etter visum i passene. Svetter litt i køen. Kommer til oss . Flyvertinnen spør hver passasjer foran oss. Viser passene, hun sjekker og leverer det tilbake. Ingen spørsmål om visum. Kommer oss ombord på flyet. Første mann inn på flyet. 

Mamma:

Mange passasjerer reiser alene, litt skuffet over at flesteparten på flyet er lyse. Ingen sjeiker så langt øyet kan se. Shirin blir plassert helt bak i flyet, helt alene (38A), inderst med vinduet. Eneste person på 8rader. 3 rader fram på høyre side, 4 rader fram på venstre.  

Jeg blir plassert på rad 17. Snakker med flyvertinnen når alle er ombord, så kan de ommøblere litt. 

God service på flyet -> Turkish Airlines. Det skal nevnes at moren min irriterte seg litt over en flyvertinne fordet. Hun hadde vært skikkelig rappkjefta med moren min og hun hadde en bob-frisyre. "Får ikke håpe det er Bimbo-bob som skal servere oss mat..!" sier hun bestemt og ruller med øyene. 

Vi får utdelt flystrømper, sovemaske og høytalere. 

Får servert drikke, første gang med nøtter.

Når vi første er på det. Det er jo ganske mangen med nøtte-allergi, sånn at de får utrolig sterk allergi. Så hvorfor er det så normalt å server nøtter på fly? Det er et bittelite "lokale"/rom med fullt av nøtter, kan umulig være bra hvis du har allergi. Vet jo med meg selv hvor fort jeg oppdager at det er honning i nærheten, og det er ganske fort på en god del avstand. 

Eller ble vi servert drikke og mat + te.

Det var faktisk ganske god flymat sammenlignet med, vell, flymat. Det var høyest spiselig, smakte næmmen ikke gale heller. 

Vi skulle mellomlande i Abu Dhabi, som vi ankom i 3-tiden (nattestid) på Abu Dhabi-tid. Der skulle vi vente i 12 timer for å kunne ta flyet videre til Kathmandu.