Dag 65
Tirsdag 4.Januar 2011
Vi ankom tyrkia halv 5 i norsk tid. Salih skulle prøve å fikse overnatting for oss, så det var bare å vente. Bussjåføren ba oss om å legge bagasjen nede i første etasje også følgte han oss opp til andre etasje. Vi var trøtte og var klare for litt søvn. Oppe var det mørkt, og hele rommet var fullt av lenestoler. Vi hadde med oss de to små sekkene våre, et teppe og noe frokost-greier vi hadde fått av busselskapet.
Vi satt å ventet og ventet. Tok opp frokost-greiene og spiste.
Jeg spurte moren min om det var greit at jeg la meg til å sove, øyene klemte seg igjen. Fikk klarsignal og gikk for en lenestol. Satte den imot den lenestolen jeg satt i og la meg oppi slik at jeg kunne legge bena oppi. Akkuratt som en seng! Fikk teppet, la det oppå meg og hilste på Ole Blund.
Imens jeg sov satt moren min å holdt på å skrive ned nye ting til bloggen.
"Så nå får vi se hva som skjer. Jeg har en plan B, og evt. plan C hvis det må iverksettes. Det begynne å lysner til, hører morgenbønnen ifra moskeen nå."
Jeg våknet, spurte hvor mye klokka var, og la meg til å sove igjen.
" Jeg er forventningsfull til å se denne byen. Mye historie. Mekka for shopping. Blanding av øst og vest. Eneste byen delt på to kontinentet - Europa, Asia. Masse ulike kulturer."
På et eller annet tidspunkt imens jeg sov hadde Salih ringt og gitt oss klarsignal. Moren min hadde fått nummeret til Mustafa, som han vi skulle bo hos het. Han skulle plukke oss opp klokken 10, her på busstasjonen. Mustafa hadde spurt om hvor/hvilken busstasjon. Bak oss var det et lite avlukke hvor det satt noen menn å røykte og drakk te. Noen damer også. Moren min hadde bare gitt telefonen til dem. Så enkelt kan det gjøres. 2timer senere var klokka 10. Han kom å møtte oss, så var det inn på metroen og ut på en stasjon. Jeg husker ikke så veldig mye. Husker bare at jeg var sliten, trøtt og kald.
Jeg hadde teppet på meg på metroen husker jeg, folk kikket, og jeg kjente øyene som prøvde å tvinge seg igjen. "Snart sove…Snart sove" oppmuntret jeg meg selv.
Vi står å venter på en metro-stasjon. Mustafa ringer noen, og forteller oss at taxien vil være der snart. Det føltes som en evighet. Mulig det ikke var mer enn 10minutter for det. Mustafa guider oss til en bil, en privatbil, vi setter oss inn og den kjører oss avsted.
Mustafa introduserer oss til hjemmet sitt, og lager frokost til oss. Mmm, god frokost. Elsker tyrkisk mat! Fikk til og med tyrkisk pølse, har ikke spist det på en evighet. Hadde faktisk glemt ut at det fantes! Så gale er det!! Det er nammi-nam fordet. MÅ SMAKES! Det er en slags type kjøtt som vi ikke har hjemme, slik at jeg ikke kan på noen mulig måte forklara hva slags kjøtt det er - blandet med hvitløk! Du tenker sikkert at det ikke er noe for deg, men jeg kan fortelle deg at de fleste nordmenn liker det, tross alle odds. Det er ikke sånnen sterk hvitløk smak, og når du spiser den er det akkuratt som om smakene bare smelter i munnen din. Snæks.
Han reide opp noen senger til oss, imens jeg og moren min var i mat-nirvana. Siden vi omtrent ikke hadde sovet noen ting, toppen 2timer på bussen, og jeg noen få timer på buss-stasjonen, var vi utrolig trøtte.
Vi la oss i sengene og nådde tilslutt også søvn-nirvana.
Vi våknet opp på ettermiddagen, sovet 3-4 timers tid. Verten vår var borte og plassen var tom. "Hva gjør vi nå?" Vi blogget.
Mustafa kom hjem en liten time etterpå. Vi snakket, han laget middag, og vi spiste. Viste noen bilder ifra turen, og ifra kjente i Stavanger.
I halv 10 tiden kom sønnen hans hjem, og i 22tiden kom også kona hjem. Mustafa var ute, så vi viste bilder i fra turen til de også. Hun ble skikkelig fasinert. Kjempekoselig dame. Det var litt vanskelig å kommunisere for det, siden vi ikke deler det samme språket. Kunne ikke bruke google-translate heller, siden det ikke var nett. Ingen i familien snakket engelsk, men vi klarte oss med den lille tyrkisk/kurdisken vi hadde. Vi gikk å la oss i 11-tiden, igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar