Brilleslange

Dag 85

Mandag 24 Januar- 2011

Dagen i dag :

- Må vaske klær før vi reiser videre. 

- Finne puben. Må få med oss den før vi reiser fra Kathmandu.

 Jeg går i minibanken for å ta ut penger. En amerikansk dame godt oppe i årene stiller seg bak meg. Hun spør om jeg fikk ut penger. Det ser ut som om hun er kjent her i Kathmandu. Shirin spør henne om hun vet hvor Rum Doodle er. Hun er ikke sikker, og spør en av vaktene om han vet hvor det er. Han peker på en taxi og sier " My son, my son".  Hun sier ingen taxi- vi skal gå.  Han svarer igjen :" My son, my son". Hun viser med fingrene "gå". Han nikker. Sønnen følger oss ut på hovedveien. Peker. Gå til enden av veien og til høyre.Vi nikker. Har allerede tatt den ruta. Får prøve på ny. 

Går fra plass til plass for å levere inn skittentøyet. De sier at klærne vil bli ferdige i morgen kveld etter klokken 20.00. Jeg spør hvorfor det tar så lang tid. De svarer pga strømmen. Leverer klærne inn. Trenger rene klær før vi reiser. Med godt mot legger vi i vei mot Rum Doodle. Følger veibeskrivelsen. Hmmm. Ingenting. 

Vi ender opp hos bokhandleren "vår". Kjøper et verdenskart. Greit å ha når vi skal orientere oss i verden og planlegge neste stopp. 

Shirin trenger nye linser så vi bestemmer oss for å stikke innom en optikker siden vi allerede er i det området. Et kinesisk par kommer inn rett før oss. De skal ha briller. Mannen er kunden, konen forhandleren. Han finner seg, etter langt om lenge, tre par. Konen forhandler og pruter. Diskuterer pris. Etter en times tid ser det ut som om alle er fornøyde med avtalen. Vi venter tålmodig. Vår tur, spør om linser og priser. 

En jente står bak disken. Vi har vært innom en gang tidliger å fått pris. ser ikke ut som om hun gjenkjenner oss. Hun kommer med en pris. Vi nøler. Broren hennes som driver butikken kommer inn, han overtar. Vi forhandler og presser prisen ned. 

Etterpå sier han at det er mye dyrere med engangslinser enn briller og hvis vi ønsker så kan han sette inn glass i noen solbriller for oss. Vi lurer på hvor lang tid det vil ta. Kan bli ferdige i løpet av kvelden, senest i morgen. Kommer an på strømmen. Shirin prøver forskjellige innfatninger. Hun blir enige med seg selv og slår til. Ett par briller til ca 80 kroner. Avtalen i boks. 

Da vi kommer ut på gaten igjen kommer en gutt/ mann bort. Han spør om hvor vi er fra , hvor lenge vi skal være etc. Jeg går. Shirin kommer ingen vei. Han stopper henne og følger etter. "Er det du og søsteren din som er på tur?" Shirin kikker på meg. "Ingen problem, Shirin. Bare si at jeg er moren din".

 Som sagt som gjort. Han dilter i hælene på oss. "Jeg vil bli kjent med dere". 

Det vi har lært er at ingen vil "bli kjent" med. Det ligger alltid en baktanke bak. Riktig! Et lite stykke videre når han tror han har agnet på kroken sier han. "Kom inn i butikken min å se hva jeg har".

Nå har jeg fått nok. Bruker autoriteten min og sier " Nei takk!" Vops! Borte ble han. 

Etter nesten tre uker i Thamel har vi lært hvordan vi håndtere forskjellige selgere.

Kommer tilbake til gjestehuset. For å si det sånn så har jeg en mage som er lite samarbeidsvillig for tiden, stapper inn på idoform, men hjelper ikke så voldsomt. 

 Mens jeg hviler på rommet stikker Shirin ut på en liten handlerunde. Hun kjøper nudler og baguetter til middag og henter varmt vann i resturanten. Hun skal kjøpe internettkort på veien, men som alt annet i dag, så ligger det også nede.

Tar en rolige kveld.

Hun følger rutinene og stikker ut på bakeriet som vanligt rundt 21. 

 Mannen i porten stopper henne igjen og snakker med henne. Hun forteller at vi reiser på onsdag. Reaksjonen hans var "Allerede?" Å, nei! Vi kommer til å savne deg. Du som alltid kommer ut midt i skiftet mitt og tar en prat". Hun prater litt. Mannen har veldig mye på hjertet. Så hun sier at mamma er dårlig så jeg må inn til henne. Snakkes imorgen!