Maruni Sanctuary Lodge

Dag 76

Lørdag 15. Januar 2011

Frokost 8:30, og aktiviteter ifra 9. Tok meg en røyk på terrassen imens Shirin stelste seg. Undrer meg på hva dagen bringer, aktiviteten for dagen er kanopadling, men det ser ut som det kommer til å regne. Tyskeren reiste også hjem idag. 

Mulig det bare er fuktighet som drypper i trærna. Det var fuktig etter natten. 

9:30 møtes vi utenfor resepsjonen, Shirin og meg. Resten av gjestene har reist hjem idag, så nå er det kun oss igjen på hele hotellet, av turister da vell å merke. 

Vi gikk ca. 10min til kanoene. Imens vi gikk til kanoene sa jeg til guiden at jeg likte plassen kjemegodt og fikk ro i sjela. Shirin dylter borti meg "Teit du er, mamma!". 

Da vi kom fram til kanoene fikk vi "stoler" som vi satt på i kanoen. 

En kanopadler styrte kanoen, nesten som en gondol. 

Vi padler igjennom et fuglereservat, det var stille og fredelig. 

Det eneste vi hørte var lyden ifra vannet og fulgekvitringen. 

Plutselig så hører vi guiden. "Se der, der ligger det krokodiller". 

Han tok opp kikkerten, zoomet mer inn. 2 stykk faktisk, og vi var en meter ifra. 

Den ene var visst farligere enn den andre. Etter min mening så såg begge to like farlige ut. Den ene spiste bare fisk, imens den andre hadde et rykte på seg å angripe mennesker. 

Gikk i land etter ca. 1 timer på elva. Kom inn i jungelen. 

Vi spurte om det var slanger her, svaret var at de låg i dvale på denne tiden av året. 

Var nå ikke det en lykke? Heldig med den. 

Det er dyret jeg personlig ikke fordrar. 

Kom til en liten landsby, vi ble ført til en cafè. 

På vei til cafèen passerer vi en tatoo-sjappe. Det var et lite telt. 

"Haha!" utbryter jeg. "Tattoo langt uti jungelen!". 

Denne cafèen hadde utsikt over vannet, hvor det visstnok var elefantbading. 

Vi ventet og ventet. Guiden mer og mer rastløs. Det var stekende sol, og mer og mer plagg forsvant i sekken. 

Han konforerte med noen folk, det viste seg at de lokale hadde en form for nyttårsfeiring, og de hadde tatt seg fri idag. 

Da utgikk den aktiviteten naturlig nok, fornøyde for det. 

Gikk igjennom en ny landsby for å komme oss hjem. 

På veien "hjem" var det en ung jente, gjerne 10-12år som satt å ammet på en baby.

Vanskelig å anslå alderen, siden vi kunne liksom ikke stirre da vi gikk forbi, men det var ingen tvil i at hun var ung. 

I den samme landsbyen hadde "Anna og Lars" et hus, et dansk par, vertfall ifølge skiltet på huset. 

 Lunch om en halvtime, Shirin legger inn bilder ifra gårsdagen og dagen idag. 

Klokken 15 besøkte vi baby-elefanter. 

Det går i ett, med kun en liten pause innimellom. 

Vi storkoser oss og er megafornøyde. 

Shirin har allerede bestemt seg for å komme tilbake til denne plassen en annen gang. 

Buddha sin fødeplass, Lumbini, er kun 1time og 45minutt ifra. 

Hvis ikke vi hadde hatt bussbillettet tilbake imorgen, så hadde vi booket oss inn her et par ekstra dager. 

Vi går ut av bussen og er på vei til elefantene. Det første jeg gjør da jeg kommer ut av bussen er å trø i den solide bæsjen. Shirin ler, og sporfinneren vet ikke helt hvor han skal gjøre av seg og hyler med. 

Vi møter opp og tar bussen til babyelefantene. 

Elefantene som er på senteret er eid av staten. 

Guiden vår kunne fortelle oss at det ikke var noen myte at elefanter var redde for mus. Forklaringen var at elefantene var så store, og musene så små og raske. Så elefantene får ikke med seg hva som skjer, de kan ikke se dem eller høre dem, de bare vet at de er der, så de får panikk.  

Vi får beskjed om at vi skal inn i jungelen.

Gå inni jungelen i 1-1,5 time. Guiden vår, eller sporfinneren, gir oss noen instruksjoner: 

Hvis vi ser et neshorn, så gjemmer vi oss bak en busk, klatrer opp i et tre. Hvis ikke det er mulighet for noen av delen, så springer vi i sikk-sakk. 

Treffer vi på en tiger eller leopard, så må vi utfordre/stirre dem i øyene og gå langsomt bakover. 

Gulp! Hva har vi gjort? Hva har vi lagt ut på? sier til Shirin på tull at jeg tviler på om forsikringen dekker denne type "extrem sport". Vi som bare skulle være turister.

Går i lange lang rekke, for å unngå å lage for mye bråk ifra grener og lignende. 

Det første vi ser er mange apekatter som klatrer ned ifra et tre. 

På motsatt side av hvor vi går ser vi et neshorn som beveger seg. 

Etterpå seg jeg noe mørkebrunt/svart som beveger seg inn i jungelen. 

Vi går et lite stykke, og ser ferske bjørne og leopardspor.

Kommer fram til elva, venter tålmodig for å se om det dukker opp noen krokodiller. 

De på kom på land ved soloppgang og solnedgang. Nope! Kun fugler. 

Vi vandrer sakte men sikkert tilbake. 

Jeg leter etter dyr, det jeg ikke får med meg er at de to andre foran meg har stoppet opp. Jeg går rett å Shirin. Kollisjon. Mye latter og humring ifra alle tre. 

"Hør! Hva var det?". Vi står ved vannkilden til neshornet. Hører lyder, og guiden mener at han hører et dyr. Venter i taushet, men det forsvinner. 

Nærmer oss elefantfarmen. Ser fullt av rådyr. Guiden forteller at når natten nærmer, så søker neshorn og rådyr ly i nærheten av landsbyen eller elefantene for å føle seg trygge. Det eneste våpenet vi hadde med på turen var en stokk som guiden bar. Han banket den i bakken for at ikke neshornene skulle komme for nærme, og andre dyr. Med andre ord for å lage lyder. 

Området vi gikk i, er en nasjonal park på ca. 900 dekar. 

Så med andre ord, digert. 

Ble plukket opp av bussen og kjørt til hotellet.

Middagen ble servert en gang mellom halv syv og syv. 

Servitøren kom og hentet oss på døra halv syv.

"Dinner is ready". God service!

Kyllingsuppe til forrett. Form med spaghetti, gullerøtter, blomkål, brokkoli, poteter og kjøtt, gratinert med ost ble servert. Det er varmt! Det koker og spretter rundt, fremdeles i pannen, og røyken siver opp. Hot! Det må stå å kjøle seg ned en lang stund før vi i det hele tatt tør å begynne å spise på det. Nesten som sauna. 

Til dessert fikk vi fruktsalat, har ikke spist så mye mat på det jeg kan huske, utenom Bulgaria.

Etter middagen snakket vi med betjeningen. De sier at bussen går halv ti, men på billetten står det ni. 

Blir enig om frokost klokken åtte, og kjøre herfra ca. kvart på ni. 10 minutt til bussparkeringen. Mennene sitter rundt bålet, de sier god natt. Klokka er syv!! 

Siden vi har badekar som ekstra luksus, så tar vi hvert vårt bad. Støvete og svette etter jungelen. Jeg bader først. Shirin går inn på badet etterpå, hun setter seg i badekaret, lyset går. "Mamma?! Jeg ser ingenting". På nattbordet ligger det et stearinlys og fyrstikker, men det hjelper så lite når det er mørkt, for vi ser jo ikke hvor de er.  Jeg plasserer en laptop i mellomrommet til baderomsdørå for å gi Shirin litt lys sånn at hun kan skru av vannet på badet. Jeg finner fram lommelykten, men får den ikke på. Shirin kommer opp av vannet og hjelper meg, uten lys. 

Lyset kommer på. Idet Shirin kommer ut av badet, så går lyset atter en gang. Nå lever vi i mørket, eller dvs. med lys ifra laptopen, 2 lommelykter, og leselyset vi fikk ifra Rojo i Bulgaria. Alt kommer til nytte. 

Chitwan National Park: Maruni Sanctuary Lodge: 

Turen: Safarien, koster rundt 1500 norske kroner for 2 personer. 

Det inkluderte alle aktivitetene, henting og bringing til busstasjonen, bæring og bringing av bagasje til og fra rommet, 2 tre-retters middager, 2 tre-retters lunch og 2 to-retters frokoster, og 2 overnattinger. Gratis tè og kaffe, det var tilgjengelig hele dagen. All annen drikke måtte du betale selv. 

Vi har også regnt med bussbilletter ifra kathmandu, og tilbake. Èn busstur på ca. 5timer en vei. 

Den billetten MÅ kjøpes utenom, 1200rupi totalt tur/retur. Det er ca. 100norske kroner for to personer. 

Skal du til Nepal, hiv deg på. Det kommer til å bli en uforglemmelig opplevelse.