Dag 68
Fredag 7. Januar 2011
DEL 2
Er skrevet av Anita.
Legger ikke ut bilde enda pga. horribel nettverksforbindelse.
Nå har jeg skrevet halve delen av innlegget, så det er bare rettferdig at moren min skrive resten. Enjoy:
Det som bekymret Shirin litt er at vi ikke har dusjet på tre dager. Gått i de samme klærne, og har ikke sovet på maaange timer. Slitne og trøtte.
"Jævlig typisk at vi blir oppgradert når vi er på vårt verste. Jeg føler meg DRITEKKEL."
"Kanskje det var derfor vi ble oppgraderte, for at folk ikke skulle trenge å sitte så nærme oss,.. og lokta".
"Jeg lukter…D:" sier jeg deprimert.
"Samme det! Eneste tanken var søren og! Vi som skulle sove på flyet. Nå kan vi jo bare nyte 1.klasse. Kan ikke sova da.
"Ja, det var jo også noe!"
"Sykt sykt sykt sykt fordet!" fortsatte jeg.
"JA!" jublet moren min med.
Klokken 12 setter vi kursen bort til sikkerhetskontrollen for tredje gang. Nå akter vi å gå igjennom. Går inn - viser boarding pass + pass. Shirin piper, må gå igjennom en gang til. Det går fint. Der var vi inne. Det sitter fullt av folk i transithallen.
Det var vel det vi og skulle ha gjort "egentligt"… Men vi hadde hverken kommet oss inn eller ut. Vi hadde heller ingen boardingpass. Kun elektroniske billetter, så vi fikk på flyplassen. Ser ingen luker til billett + boardingpass her inne.
Shirin + meg = slitne. Dødstrøtte begge to. Shirin sovnet på skulderen min. Jeg er livredd for å sovne. Kun 1 time til avgang. Venter..
Vekker Shirin, innsjekking til Kathmandu. Jeg er en smule beskymret for det visumgreiene. Har sjekket opp mange ganger at vi får visum på flyplassen, men slår meg aldri til ro før jeg er 100% sikker. Står i køen til scanning av håndbagasjen. En mann går og sjekker at alle har boardingpass framme. De levere ut esker/kasser til småtingene i køen. Effektive. De har 1 time på boardingen. Jeg pep så bare det. Fram - tilbake - fram tilbake. Jeg skjønner ingenting. Har kun bukse + genser på meg. Må inn på et lite rom. Ut med armene - spre beina. Bh-speilen så pipe. Blir godkjent - går igjennom. Venter igjen.
Sier til Shirin: det er nå eller aldri, hvis de slipper oss igjennom her uten visum så er det ingen problem.
Ser på køen. Vet at vi har 1klasse billetter. Kan jo like greit kjøre løpet ut. De rope opp 1. klasse. Vi kommer i 1.klasse køen. Alle må vente. Blir første mann ombord på dette flyet også. Sallan stiligt. Dødskrye, slitne jenter som entrer flyet. Blir tatt godt imot av en flyvertinne. "Hei Anita. To av dere, ikke sant? Bare vent så skal en flyvertinne vise dere plassene." OK! Ingenting imot det.
Shirin: Mamma,flaut!
Jeg sier: nyt det lille venn!!!
Nå sitter vi her imens alle går forbi. De spør om vi vil ha noe å drikke…oh yes!
Ser andre passasjerer kommer og får plasser på 1.klasse. Ser overraskelsen og smilet deres. Herligt! "Vanlige" folk som ikke er vandt med sånn luksus. Ingen så nekter - Alle bare flyter med og ser fornøyde ut. Gode stemning på flyet.
Setene kan gjøres om til senger, det er massasje i stolene, eget tv: egen skammel til å legga beina oppå. Fyttikatta, for en opplevelse.
"DIGGE DET"
Shirin sier: søren, mamma. Jeg skulle ha filma uttrykket ditt nede når vi fikk billettene, og nå du fikk se hva vi fikk billetter til.
Jeg smiler. Vi tar bilder - litt diskrè. Shirin har tatt av blitzen t.o.m. En flyvertinne kommer å tar bilde av oss. En medpassasjer spør om vi kan ta bilder av henne. Selvfølgeligt!
Får menyen. Kan velge fra det ene og de andre. Herlig! Siger ned i setet og rektig slapper av. Setter på film. Kjenner søvnen kommer krypende. Farlig nå.
AH! Der ble forretten servert. Lam - servert med rødvin. De spør Shirin om hvor gammel hun er FØR de skjenker i glasset. Mor og datter på tur kommenterte jeg. Flyvertinne smilte "Oja, begge to så så unge ut. For unge". Jeg spiser, koser meg. Mmm, nydelig mat.
Hovedretten ankommer. -> Jeg som allerede er mett etter forretten.
Shirin: Jeg er ikke mett.
Hehe. Tok ikke lange tida inn i hovedretten. "Kjempemette mamma, vi droppe desserten!"
Flyselskapet er kåret til verdens beste flyselskap, med verdens beste business class 2år på rad: Etihad.
Setter på film og Ole Blund tar begge to i sin favn for noen timer. Jeg våkner rett før landing, og Shirin midt i landingen. Ser det henger visumsøknad på setet vårt. Jeg fyller ut skjemaene.
Flyvertinnen spør "Har du ikke visum?"
"No"
"Ok! fyll ut skjemaene".
Prøver å få hjelp av Shirin, men hun er aldeles lost…
Kommer oss av flyet. Guri, for ett DIGERT fly! Største jeg har sett!! 3 busser fylle, og folk strømmer fremdeles av flyet.
Minitiny flyplass. Går i kø for visum. Fram med søknad, passbilde, dollar = sjakkmatt! Ferdig. 3min fra A-Å.
Jøsses, jeg trodde det skulle ta lange tid!
"Mor og datter?"
"Ja"
"Good!". Veksler inn dollar i nepalske rupi på flyplassen. Greit å ha det gjort…
Finner bagasjen. Endeligt gjenforening med sekkene våre som vi ikke har sett siden Istanbul.
Går mot utgangen. Blir stoppet av en mann som skal se boardingpass eller bagasjenr/lappen. Finner fram. Sjekker sekker og nr. Godkjenner. Vi får lov til å passere. Nå neste punkt. Overnatting siden vi hadde en del kluss med det i Istanbul, så satser vi på at vi skal overnatte på Kathmandu Guest House.. Tar taxi til plassen. Ingen addresse - ingen problem. Taxi og taxi Fru blom. 600 rupi, takk. Antagelig pirat. Samme det, kommer oss "hjem" etter mye tuting, kjøring i mørke smale gater. Ankommer Kathmandu Guest House. Framme halv 7, Nepal tid. Går inn til resepsjonen. Vi sier at vi har bookingnr; om de kan sjekke at vi har kommet til rett plass. De finner ingen papirer på oss - noen plass. Bookingkontoret er stengt. Jeg ser et kjent tlf.nr på det ene arket. Puster ut! Rett plass. Senker skuldrene. Må bestemme oss for rom. Tar ett med bad, men uten frokost. Vi liker å slappe av om morgenen og rekker sjeldent eller aldri frokosten. Får finne en butikk og handle inn litt småting. Sjekker inn for 6dager. De har internett, men koster 100rupi for 1 time. ca 8 kroner. Litt luksus kan vi unne oss… Ingen shopping - ingen luksus på rommet.
Rommet har det vi trenger. To senger, dusj - toalett- vask. Men det er det hele. Restaurant utforbi + en nydelige park. I tillegg så ligger vi rett i hjertet av Thamel.
Thamel er turistområdet i Nepal.
Jeg jubler: ENDELIG! Endelig i Nepal. Drømmen min oppfylt etter MAANGE år. Fornøyd så langt. Tar en røyk og to.
Shirin jubler: Endeligt dusj og rene klær!
Shirin dusjer, jeg kjøper vann. Hopper i dusjen. Henger på "please do not disturb"-lappen og sier GOD NATT for denne gang!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar