Hi Delhi

Dag 87

Onsdag 26 Januar.

I dag er dagen for å forlate Kathmandu og Nepal kommet. Shirin våkner opp om morgene og er ikke heilt i form. Hun kaster opp.

 Hun  får slappet av en halv times tid før vi må sjekke ut.

 Taxisjåføren står utfor å venter på oss. 

Vi kommer oss til flyplassen hvor vi treffer taxisjåføren fra sightseeingen. Begge taxisjåførene ønsker oss god tur videre. 

Nå var det å finne rett inngang inn på flyplassen. Navnene på de ulike flyselskapene står på skilt utenfor. Stiller oss i en lang kø. Når vi kommer bort til døren står det en militærvakt og passer på at alt går riktig for seg. Han snakker på nepalsk. Shirin ser at han ser på henne imens han snakker, og kikker bak for å se om det var noen andre han snakket til. Han såg på henne igjen og snakket mer nepalsk. Hun forstår ingenting, han tolker det som at hun ikke hører pga. bråket. Han referer seg da til nærmeste klubbmedlem og spør meg om Shirin er datteren min. "Ja". Han spør hvor faren er. Han peker på en blond mann som står lengre fremme i køen. Jeg rister på hodet- "nei, det er ikke han " Han kikker spørrende på meg. Vi må følge køen og går uten at han får stilt flere spørsmål.

Kommer oss frem til neste post etter mye trengsel. Virker som om det gjelder å komme først frem. Her må vi vise pass + flybilletter. Ok! Godkjent. Han sender oss videre til en kvinnelig vakt som kroppsvisitere alle damene som skal inn flyplassen. De gjennomlyser også bagasjen.  Jeg går først. Inn i ett lite avlukket. Hm… hun stopper opp- kjenner visakortet mitt som er gjemt på en hemmelig plass. Tar det ut- viser det frem- går igjennom. Shirin sin tur. Hun roper : " Mamma" . Jeg må tilbake for å holde flaske og pass som hun holder i hendene . Kontrolløren gjentar "mamma"? Shirin bekreftet at jeg var moren hennes, og sa at jeg såg så ung ut til å være moren hennes. Hun hadde også spurte hvor gammel Shirin var.  Slipper henne kjapt igjennom. 

Endelig inne ved skrankene. Speider på skiltene fo å finne rett flyselskap for å få sjekket inn. En mann kommer bort og spør om vi trenger hjelp. Han tar billettene i fra oss og ber oss stille oss i DEN køen. Flyselskapet har 3 luker for innsjekking og vi blir sendt bort i luken med minst folk. Ingen problem. Ser at vi kommer før folk som sto langt framme i køen på utsiden . Får boardingpasset og tar rulletrappen opp til 2 etg. Fyller ut skjemaet for utreise. En kineser stiller seg ved siden av oss. Han spør om å få låne pennen.  Sure! :)

Inn i en ny kø. Vi stiller oss inn i rekken, følger strømmen. En vakt kommer og "flytter" oss over i " rett " kø. Den for utlendinger. Shirin først, jeg etterpå og kineseren til slutt. Vi snakker sammen mens vi venter på at Shirin skal bli ferdig. 

Mannen i luken vinker meg bort. "Anita??!!!! Why do you have a nepali name??" BOMBA! Forklarer at det er et populært navn i Norge. Kommer oss igjennom etter at han har stemplet oss ut. Venter inne i terminalen. Setter oss ned i ti minutt. En mann roper Delhi- Delhi. Klokken er halv to og på billetten står det boarding 14.20. Altså en time igjen. Hekkan! Der røyk den røyken i vasken. 

Ny kontroll. Damer i èn kø, menn i en annen. Ny kroppsvisitering, også denne gangen kjenner dama visakortet. Fram med det atter en gang. Går igjennom. Neste stopp. Gjennomgang av håndbagasjen. Stempler boardingpassene. Går bittelitt videre. Ny kroppsvisitering og ny kontroll av håndbagasjen. Endeligt fremme ved gaten. Ombord på bussen og gjett hva??? Ny kontroll av håndbagasjen før vi får går inn på flyet. Ny kroppsvisitering og nytt stempel på boardingpasset. Omsider ombord. 

Går til setet vårt. "Hello!" vinker og hilser en mann. Kineseren har fått sete rett bak oss. Vi hilser tilbake. Han spør om å få låne pennen igjen. 

Får en lapp av han hvor han har skrevet opp et tips til hva vi kan gjøre i Delhi. 

Vi takker og bukker. Kommer oss opp i luften etter mye forsinkelser. Shirin sitter ved vinduet og mens vi ser ut for å nyte utsikten dukker Mt. Everest opp. Flyet og fjellet lå ca i samme høyde. Fjellet strekker seg langt over skyene. Dessverre så lå kameraet i sekken, som var i hyllen. Idet vi skal gå av flyet spør vår "nye venn" om vi trenger skyss noen plass- om vi har hotell etc. Vi bekrefter dette. 

Inne på terminalen må vi finne registrerings-skjema. Alle hyllene er tomme. Vi går bort til en skranke. Kineseren er hakket foran og tar med tre skjemaer. Han får atter en gang låne penn. Han gir oss mailadressen sin og telefonnummeret sitt og sier at hvis vi trenger hjelp til noe, lurer på noe eller vil finne på noe så må vi bare ta kontakt. Shirin gir vår mailadresse til han. 

Shirin likte denne mannen og er oppsatt på å spleise oss. Tilfeldigvis så leste vi i et horoskop på flyet. Der sto det at det ville dukke opp en mann helt uventet.

Jeg deler ikke samme tanke som henne. 

Vi stiller oss i en ny kø. Må registrere oss i innsjekkingen. En "streng" mann som sitter alene, vinker meg bort. Han spør om diverse, sjekker visumet og slipper meg inn. Shirin derimot har blitt ropt opp i en annen skranke. Hun står med ei ung jente som reiser alene. De bak skranken tror at Shirn og hun reiser sammen. Det de ikke ser er at visumet er fra to forskjellige land. Jenta har fått sitt visum i Roma , og på hennes visum mangler flere opplysninger. 

De spør om de reiser sammen og begge sier nei. 

Begge to slipper igjennom.

Når vi skal hente bagasjen så kommer han til unnsetning igjen. Veldig hjelpsom og hyggelig mann. 

Vi veksler inn penger på flyplassen slik at vi har noen indiske rupi. Går ut av terminalen og ser sjåføren våres som venter. Ser på klokken at vi er 1,5 time forsinket i forhold til det oppsatte skjemaet. 

Førsteinntrykk av Delhi: - mye mer rikdom her enn i Nepal. Tydelig at vi er kommet til en storby som er moderne. Kjører forbi strore hotell og digre palass. Sjåføren peker ut statuen av Mahmat Gandi. 

Kommer etter en halv times tid inn i en gate som minner oss om Thamel. Mye folk i gaten, tuting, turister, kuer etc. "Yes, madam", peker inn i ett lite smug for å vise oss at vi er framme. Han er relativt dårlig i engelsk. Han parkerer bilen og vi jumper ut. Han bærer den ene sekken for oss. Leder oss inn i ett annet trangt smug, forbi et slags pissoar som står plassert midt inni her. Vi passere mennen som står i dokø og guider oss frem til Smyle inn. 

Viser resepsjonisten bookingpapirene våre. 

"Hva er det?" sier han.  

"Hæ?" Jeg kikker på papirene. "Åh! Du mener Vip- rabatten?"

 Hmm.  Har ALDRI sett dette før. 

"En gang må være den første" svarer jeg smilende. 

Viser han VIP Backpacker- boken.

"Cleaver girl!" sier han. 

En mann står allerede ved disken . Han skal også sjekke inn. Han får med seg at vi er norske. Mest sannsynlig så ser han passene våre. Han går rett på sak og lurer på om vi kommer fra Oslo eller Bergen. Jeg svarer Stavanger. Han forteller at han er fra Moskva og likte Norge. 

Det er ALLTID spennende å komme til nye plasser og se hvordan rommet ser ut. Vi vet at vi har dobbelseng og eget bad på rommet. Rommet er ca 12 kvadrat. Sengen helt grei. Badet mye mer moderne enn hva jeg hadde trodd, Det var et stort pluss :)

Må ned igjen om ti minutt  for å hente passene. Når jeg kommer ned så må jeg registrere oss i "gjesteboken". Der må jeg skrive inn hjemmeadresse og alder. Jeg spør om jeg skal skrive inn for Shirin. Jada, greit det - hvis du vet hvor hun bor.    "Jada, Hun er datteren min " 

"Nei??!!!"

 "Jo"

 Han bøyer seg ned på kne for å studere meg mens jeg skriver. Jeg trodde du var en søster eller  venn. "Nope!"  Han spør hvor gammel jeg var da jeg giftet meg. 20 år svarte jeg. Åh! sier han. Det er nesten som i min landsby. Han forteller videre at i neste uke så skal han gifte seg med en jente på 16 år. Han er 34. Jeg får nesten  sjokk. 

"16 år??!!!" 

"Jada, det er vanlig her, noen plasser er de enda yngre". 

Ganske spesielt når jeg har en datter på 18 år med meg. 

Får diverse info. Gratis internet 1 time pr dag på internett kafeen. Gratis frokost fra 8-11. Får håndklær siden det ikke lå på rommet. Det var visst også inkludert. 

Så langt er det veldig god service. Det liker vi! 

Tar oss en bli kjent runde på hotellet. Legger merke til at de har matservering på taket. Vi går opp og spør om det er mulig å få noe mat. Begge to sliter med magen, men fornuften sier at vi må ha noe mat. Vi velger pasta vegetar. God mat. Legger oss etterpå. 

Får studere området i morgen. De har dagsturer til Taj Mahal herfra + Jaipur. Resepsjonisten anbefalte oss begge plasser. Akkurat det vi har tenkt. Har ca 4 uker til disposisjon her i India. Hvis jeg har regnet riktig så kommer oppholdet her på ca 400 nkr for Shirin & meg i 7 netter inkl frokost, håndklær, 1 times internett, eget bad, tv og airconditon. Jammen ikke verst!