Chitwan Nasjonal Park

Dag 75

Fredag 14. Januar 2011

Mamma:

Sjekket ut fra hotellet klokken 06:00. Tar taxi til bussholdeplassen. Vi hadde ALDRI funnet fram alene. Kullsvart ute - null lys på kvisten. 

Vi kommer fram til bussen. En mann kommer å bærer bagasjen - uten å spør. Etterpå så krever han penger - 2US dollar. Jaja. Bagasjen er ombord ihvertfall. 

Vi setter oss inn i bussen. Hvilken tur! Det hopper og dumper bak. Veiene er som "Byrkjedalsveien" bortsett fra at det er mye mer huller i veien. Vi er 5 turister ombord. 3 av de kommer ifra Tibet. En familien. Vi blir plassert på de bakerste setene. 

Stopper etter ca 3timer og har en liten pause. Vi klarer akkuratt å sluke tomatsuppa. Idet vi betaler ser vi at bussen begynner å kjøre. Ser at andre passasjerer enda spiser. Kommer oss ut i en fart og ser at vi er nesten de siste ombord. Vi kjører videre. Forbikjøringen på svingerte fjellveier. Stup rett ned, pluss busser, biler, lastebiler, traktorer og  mopeder kommer imot. Tenker mang en gang at godt det går godt. Kommer til endestasjonen. Vi har fått beskjed om at kommer ifra hotellet og henter oss. Nobody!

 Shirin får mange og laaange blikk ifra Nepaleserene. "Ser jeg merkelig ut? Hvorfor ser de sånn? orkh". Hun hadde håret løst i Kathmandu her om dagen, da var det det sammet, med et publikum på pluss 60. Hun merket ikke noe til det, men jeg rådet henne til å gå med det i strikk.   

 Folk prøver å få oss til å ta taxi til hotellet. Jeg står på mitt og sier de kommer nok. To menner ringer til hotellet for oss. Ike noe svar. De prøver å ringe til hun som vi booket turen av. Hun har kun mobilsvar. De gir seg ikke, og ringer og ringer. Ingenting skjer. Til slutt blir vi enige med en av de at vi kan sitte på med han og evt. snakke med hotellet og få returnert pengene. Der kom han jammen meg igjennom, du gitt. Vi får beskjed om å vente, så er de der øyestraks. På busholdeplassen er det en kisok. 

Gutten i kiosken begynner å snakke med oss. Hvor er vi ifra? Første gang i Nepal? etc. Han spør meg hvor mannen min er? Vi sier at han er i Norge og jobber. At han ikke fikk ferie.. Noe må man si. De er veldig opptatt av hvor mannen min er og hvorfor vi reiser alene. Han spør igjen om jeg er skilt. Jeg svarer eh..nei, hvofor lurer du på det? En annen mann slenger en kommentar i spøk "Han vil gifte seg med deg" også humrer han. Gutten går tilbake til kiosken. To nye menner kommer bort. Han ene spørs om jeg har lighter, han andre spør om vi vil ha overnatting. De setter seg ned med bordet. Han (overnattindsduden) sier at de driver et familiehotell. Vi kan få ALT gratis, mat, drikke og overnatting. I nesten setning forteller han oss om en "privat" plass i jungelen. Yeah, right!! Vi takker pent nei og sier at vi har betalt overnatting allerede. Lucky us! Der kom bussen "vår". Slapp unna mer mas. Bussjåføren unnskyldte seg for at de ikke sto å ventet på oss. 

Vi kommer fram og en hyggelig mann (sjefen) tar imot oss. "Namaste. Sorry for at vi ikke kom før." Sekkene våres blir båret av en mann nr.3. (Det kryr av menner alle veier). Sjefen ber oss sette oss ned. Han hentet skjemaer og diverse som vi skal fylle ut. Vi får servert appelsin-juice av mann nr. 4 imens vi fyller ut opplysningene. Vi får diverse info. Han forteller oss at vi skal bo på rom nr.321 og at lunchen blir servert øyestraks. Vi får beskjed når alt er klart. Vi har fått DET rommet. Digre senger og knallfint bad. Sekkene blir båret til døra. Vi legger fra oss bagasjen. Jeg setter med ned og tar en røyk. En mann kommer og sier at lunchen er klar. Vi beveger oss mot restauranten. Setter oss ned. Det er allerede dekket på til to. Mannen som hadde servert oss appelsinjuice tidligere var også kelneren våres her. Han serverte oss først en suppe - smakte nesten som blomkål- suppe. Deretter en "grønnsakslignende" schnitzel. Vi skulle reise direkte på elefantsafari etterpå.

- Finner ro i sjela. For en nydelig plass. Godt jobba, Shirin!! :)

Inn i bussen, kjører igjennom to lansbyer, ankommer "elefantbasen". 

Sallan! For noen STORE dyr, og det kreler av dem. "MAANGE elefanter. Vi må opp en trapp og ut på en liten plattform. Elefanten rygger inntil plattformen. "Skal vi snu mamma?" sier Shirin.  For å illustrere hvor høyt det er, så er det å sitte på en elefant, ca like høyt som det å sitte på taket av en buss. 

De plasserte oss 4 og 4 fordelt på 2 elefanter. 

Humpedetdumpetetetei. Vi rister fram og tilbake. Det går opp og det går ned. over en liten elv, opp en bakke og ned en bakke. For hver gang vi går opp og ned så føles det som om vi kommer til å kveltre. Skrekkblandet fryd! 

Inn i nasjonalparken. De hoier og roper til hverandre - elefanteierene. Leter tydligvis etter noe. Ser noen dyr innimellom, men ikke så mange. 

"MAMMA! Det var en MUS!!" roper Shirin ut. 

Elefanten brøler og bråstopper. Tramper desperat med føttene. Vi blir nesten kastet av, og vaier ifra side til side. Føreren roer den ned, og elefanten tisser mange liter etterpå. Er det myte eller sannhet at elefanten er redd for mus? Jeg tror sannhet. 

Vi rir litt lengre inn i bushen. 4 elefanter står samlet. 

Der innimellom trærne er det noe. Et neshorn med en liten baby dukker opp. Vi er i ledelsen. Er ca 1 meter fra neshorn-mammaen og babyen. For et FANTASTISK skue! Vi rir tilbake igjen. Omtrent 2 timer i skauven og på elefantryggen. Kjører minibussen hjem. 

Kommer til landsbyene igjen. Det kreler med valper, hunder, høner, ender, kyllinger og geiter. Sjåføren i bussen venter til dyrene er midt under bussen før han kjører videre. Følger med i speilene og sjekker at de kommer levende fra det. 

Guiden sier at midddagen er klar klokken 18.00, og at hvis vi vil kan vi være med på danseshow/ oppvisning. Det vil vi selvfølgeligt. Mens vi venter på middagen setter vi oss rundt bålet og prater med de ansatte. De lurer på hvorfor to "jenter" er alene på tur i Nepal. Hvorfor vi er i Nepal. Vi sier at vi er mor& datter og at jeg har drømt om Nepal i mange, mange år. De anslår min alder til å være 45! Takk for den , ja. Shirin ler. 

Middagen bestod av en ubeskivelig, god nepalsk tradisjonell mat. 

Kokte grønnsaker, råe grønnsaker, sitrusfrukt og en annen grønnsaksblanding, pluss ris, brød, kjøtt og en saus/suppelignede sak. Mens vi spiser kommer servitøren og spør om vi trenger/ ønsker mer mat. "More food???!!!!!" Jeg rister på hodet. Han bare ler.

Etter middagen får vi dessert. En knallgod sjokoladepudding. Smaker som en blanding av kokosboller, sjokoladepudding og brownies med kokkos smak. Det smelter i munnen. Jymmy! 

Bussen kjører 18.45. Inn i bussen igjen for fjerde gang denne ettermiddagen. 

Vi kjører gjennom en ny landsby.

  Det er totalt 12 gjester på hotellet og 8 av oss er med på tur. Steinkjekt show!  På bussturen hjem ser Shirin og jeg en elefant i en garasje. "Eh, Shirin? Så du elefanten i garasjen?" Hun ler, jada, mamma. Begynner å fantaserer " vil du være med meg hjem å se Mercedes/ Ferrarien?" Vi humrer og ler. De 6 andre på bussen er tyskere. Steinansikt. Alvorlige, seriøse. Idet vi skal gå av bussen klarer jeg å dunke hodet i en hattehylle. Alltid må det være noe. Shirin ler høyt! 

Etter alle opplevelsene i dag, så setter vi oss en liten stund med bålet før vi trekker oss inn på rommet. 20.30 sjekker Shirin ut. Lader opp til morgendagen.

-Shirin på tur; sammenligner klokken hjemme. 

"Mamma  eg må opp så jævla tidligt!!! Klokkå e bare syv hjemma."

Da er den nesten 12 i Nepal. 

Tibet-damen på bussen forteller oss at nordmenn gir mye støtte/stipend til tibetanske studenter så de har mulighet til å studere i Norge

Sjefen på hotellet i Chitwan informerer oss om at Norge gir større til Nasjonalparken +  helsevesenet i Nepal.

Hva visste vel vi???

Nepalesere er redde for at gjestene skal kjede seg Derfor aktiviserer de dem hele tiden (i følge nettet). Det stemmer ihvertfall her. Hvert minutt er fullbooket .

Nå sjekker jeg ut! Tidlig opp i morgen tidlig. Goa nattå!