NoCompass: Dyrehagen

Dag 38

Onsdag 8. Desember 2010

Moren min er annig på å komme seg avgårde, klør etter å reise videre. Hun vil videre neste dag helst. Spør meg: Okei, greit for meg, svarer jeg.

Rojo måtte fikse noen papirer etc. og Lorin var syk så vi satt hjemme med henne. Ikke noe problem, hun er så herlig at halvparten kunne ha vært nok. Tegnet litt, men siden ingen av oss er noe spesielt flinke til å tegne gikk moren min å hentet et puslespill. La ut alle brikkene på bordet og lot henne pusle. Hun peket på hvilken brikke hun ønsket og lette etter, og vi fant. Vi puslet MANGE puslespill. Til slutt gikk hun å hentet det enkleste puslespillet hun hadde, muligens litt trøtt i hodet.

Rojo kom hjem, unnskyldte seg over at vi måtte "passe på" henne. Med glede, svarte vi, ingenting å unnskylde seg over, vi koste oss. Rojo forklarte at Lorin hadde ganske lyst å gå til dyrehagen idag. Var med på det svarte vi.

Vi måtte vente litt utenfor dyrehagen, siden billettmannen var borte. Jeg bøyer meg ned og skal til å knytte skoene. Lorin bøyer seg i samme stilling og knytter skoene hun også. Deretter begynte hun å etterligne meg, gjorde akkuratt de samme bevegelsene og stod på samme måte som meg. "Imitator" sier Rojo og ler.

For første gang i Bulgaria tok vi en buss som ikke var privateid. Det var tydelig at Lorin hadde vært i dyrehagen før, hun ledet vei, peket og passet på at vi fikk med oss hvert eneste dyr. Idet vi var inne med tigrene, pumaene, løvene etc. var det middagstid. Store stykker med kjøtt ble lempet inn mellom gitterene. Dyrene slet i stykkene med kjøtt, den brutale virkeligheten vet du. Vi ble bedt om å la dem spise ifred.

Dyrehagen hadde masse bjørner, men siden vi kom så sent på året, hadde omtrent alle bjørnene gått i hi, utenom èn bjørn. Det var også flere andre dyr som ikke tålte det kalde været. Homo Saphiens var et av dyrene, dyrehagen var nesten helt tom!