Dag 62
Lørdag 1. Januar 2011
Vi våknet opp, og spiste frukt som vi hadde med oss fra dagen før.
Fikk melding ifra Rojo om vi ville treffe dem i byen, det ville vi.
Møtte dem og gikk for å spise. Jeg bestilte spaghetti bolognese.
Smakte. Hm… "Bolognesen", som i selve sausen, den smakte som taco.
Meg + Taco = dårlig kombinasjon, det falt IKKE i smak. Likte det ikke.
Ble kvalmen, men var sulten fordet. Så skulle Lorin ha noe pannekakegreier.
De spurte om jeg ville ha det, så jeg tok imot. Tenkte at sjokoladegreien, altså Nutellaen, jo den kunne jeg jo bare ta av. Siden da hun hadde bestilt det tidligere kom sjokoladegreiene OPPÅ selve pannekaken. Det jeg fant ut da jeg fikk den, var at nutellaen var på innsiden. Nuttela på pannekake-> rull rull rull. Sukk.
Åpnet pannekaken, tok kniven og prøvde å dra av nutellaen, det gjorde ikke ting bedre. Det ble bare enda merr søtt. Siden jeg ikke spiste opp spaghettien syntes moren min det begynte å bli litt flaut, så hun dultet i skulderen og hvisket at jeg MÅTTE spise opp. "Gud gi meg styrke…!". Kvalm som fanden. Pannekake + Nutella + krem = kvalm. For all del, sikkert kjempegodt for kids, altså Lorin, men så er jo jeg nesten 3 ganger hennes alder, det skjer noe med smaksløkene på den tiden..øhm.. regner jeg med.
Noe jeg glemte å skrive om gårsdagen var at det var et lotteri, hvor jeg fikk utdelt et nummer. Jeg krysset fingrene og HÅPET at jeg IKKE skulle vinne. For det første ble nummerene sagt på bulgarsk, og for det andre så kjente jeg nesten ingen, og om jeg hadde kjent noen hadde det allikevel vært DRITFLAUT. Jeg satte meg med ungdommene. "Hvis jeg vinner så gir jeg det til Lorin. DU går opp å henter sant?" sa jeg til ei jeg hadde blitt kjent med. "Okey" sa hun, og tenkte ikke noe mer på det. Panikken kom, og hun tok seg for munnen. "NEI!! Jeg har mitt eget nummer! DItt nummer, du går å henter!". "Nemmen….jeg vil ikke" sa jeg. Sprang bort til moren min. "Ta den du! Hvis du blir ropt opp å så går DU å henter, ok?". Idet jeg la nummeret på bordet, kom Rojo, tok nummeret og følgte med tilbake til ungdommene. "Hun hjelper deg, hun gir deg beskjed når nummeret ditt blir ropt opp!", sa han, la nummeret foran meg, smilte og gikk tibake til "voksen-bordet". "Åååh, Faen. IKKE VINN. IKKE VINN. PLEASE! JEg vil ikke VINNE. Please, please, please". "NUMMER 43! Hvem har nummer 43!" roper de utove bordet på bulgarsk. Den bulgarske venninnen min peker på meg og hyler ut i latter. "Ta den! Ta den!" skriker jeg ut på engelsk og holder opp lappen med "43" på. Hun dytter meg mot damen som holder gevinsten. "Nei Nei Nei!" skriker jeg ut på norsk. Hun ler bare enda mer. Etter mye kamp og tigging måtte jeg gå å hente premien. Flau gikk jeg labbende mot damen med gevinsten, jeg viste henne nummeret, og hun gav meg en syltetøykrukke med noe som jeg trodde var saft. Jeg satte opp et lite smil, neiet og sa "merci" (takk på bulgarsk & fransk). Satte krukka på bordet og ga et brennende morderisk blikk til sidedama som dyttet meg bort. "Takk!" sa jeg ironisk. Hun lo så mye at hun omtrent ikke greide å sitte på stolen. "Thank you very much!", sa jeg surt og ironisk igjen. Jeg lo med denne gangen. Jeg kikket opp og merket at hele bordet lo av hva jeg hadde fått. "Hva i alle dager.. er det ikke saft?" tenkte jeg. "Hva er det egentlig?" spurte jeg den bulgarske venninna mi. Hun sa noe på bulgarsk og fikk helt latterkrampa, jeg regner med hun oversatte spørsmålet mitt til dem. For de lo godt de også. "Drikk! Drikk!" sa de på bulgarsk, og viste med kroppen at jeg skulle drikke det. "Noo way! Det der er jo skumle greier..!" sa jeg. Fremdeles litt usikker, da slo det meg "Hva gjør jeg nå då? Slik som de ler kan jeg ikke gi det til Lorin..". Hele bordet ristet og hadde en langvarig latterkrampe. "Kan jo ikke hive det heller vet du…Jaja! får sette det hos båsbøtta da, også kjent som nærmeste foresatte" tenkte jeg, og tok krokka med meg og gikk bort til moren min. "Selvsagt måtte jeg vinne" sa jeg og satte krokka ned på bordet foran henne. " "Jaja, værse god!" sa jeg smilende og satte krokka ned. "Heldig du!". Moren min myste og tenkte noe sånt som "WHAAT?? Hva driver hun på med nå?".
Da jeg kom tilbake fikk jeg en beskrivelse på det: "Hangover-drink!".
Tzvety fortalte meg senere at jeg var heldig som vant den, siden jeg kunne fort tjene penger på den med å auksjonere den bort. Den ble veldig populær etter noen shotter for mye… "Såpass" tenkte jeg. Mannen over bordet, som hadde bedt meg åpne champagnen tidligere på kvelden sa at jeg måtte åpne den. Åpnet lokket og luktet. "ÅH FY FAAAAAAEN SÅ DET LOKTA!" skriker jeg ut til moren min. "LUKT!" kommanderte jeg. "WRÆÆÆH! Åh fysj". Dyttet krukka laaangt bort. "Hvis noen vil ha den kan de få den" sa jeg og pekte på krukka. Mannen over meg begynte å forsyne gjestene på enden. De luktet, skjærte grimaser og dyttet glasset med styrkedrinken laaaaaangt bort. De virket ikke særlig interesserte de heller. Mannen over meg, han ville gjerne ha den. Han laget tommel og sa "Imorgen". "Bare ta den" forsikret jeg han om. Han ble kjempeglad. En manns skrot, kan bli en annen manns skatt.
Mannen over bordet, som hadde bedt meg åpne champagnen tidligere på kvelden sa at jeg måtte åpne den. Åpnet lokket og luktet. "ÅH FY FAAAAAAEN SÅ DET LOKTA!" skriker jeg ut til moren min. "LUKT!" kommanderte jeg. "WRÆÆÆH! Åh fysj". Dyttet krukka laaangt bort. "Hvis noen vil ha den kan de få den" sa jeg og pekte på krukka. Mannen over meg begynte å forsyne gjestene på enden. De luktet, skjærte grimaser og dyttet glasset med styrkedrinken laaaaaangt bort. De virket ikke særlig interesserte de heller. Mannen over meg, han ville gjerne ha den. Han laget tommel og sa "Imorgen". "Bare ta den" forsikret jeg han om. Han ble kjempeglad. En manns skrot, kan bli en annen manns skatt.
 |
| Styrke drinken... |
Tzvety fortalte oss idag hva styrkedrinken var laget av. Jeg er sykt glad for at jeg ikke gjorde mer enn å lukte. Det er noe av det vemmeligste jeg har hørt. Heksers styrkedrinker med padder, tånegler og snegler er ingen match. Underlig nok er to av tingene en delikatesse. (Word). (Blandig av eddik, hodekål og diverse krydder/urter så har det godgjørt seg en stund, ivertfall.)
Rojo og co hadde planer for ettermiddagen, så vi gikk hver for oss tilbake til hotellene våre.
Jeg og moren min satte på en film, slappe av. Vi skulle møte dem halv 8, så vi hadde noen timer på oss til klokken slo 7. Når klokka slo 7 gjorde vi oss klare. Vi gjorde det ikke så høytidelig og gikk med de klærne vi hadde. Kjole og tur/fjellsko er tross alt ikke så hot uansett, det mister litt poeng.
Vi gikk til hotellet, da vi kom opp i lokalet var det ingen der. "Hm? Hva skjer nå`a?" sier moren min.
Det var helt stille. Ikke en sjel å se. De eneste som var der var meg, min mor og Rojo`s bror. Rojo kom å møtte oss i lokalet, og fortalte oss at det hadde blitt forsinket med en halvtime. Så vi gikk ned å satte oss i baren i første etasje og snakket.
Rojo fortalte oss at det var mye kriminalitet i denne byen, også her var sigøynere et problem.
Blant annet hadde den ene bilen blitt frastjålet felgene over natten…
Etter ca. 45 minutt begynte ting å ta seg opp igjen, og folk myldret oppover trappene til lokalet. Vi hang oss på bølgen. Det var mer folk oppe nå, og servitørene begynte å forberede maten. Det var buffet idag.
Idag skulle det være en dansekonkurranse for de voksne. Det var en tradisjon som vennegjengen deres hadde. Tzvety hadde kommet på første eller andre plass ifjor, og hun var fast innstilt på å forsvare den plassen. Alt var improvisasjon. De hadde fått utdelt dansepartner og sjanger dagen før, så i dag var det ut på dansegulvet og improvisere. Noen hadde øvd, men det var relativt få.
Tzvety kom ut på dansegulvet og begynte å improvisere. Det er noe av det kuleste jeg har sett, hun var helt rå. Dommerpanelet bestod av ungdommene, og de gav henne fullt hus. Hun gikk videre til neste runde, som bestod av flere sjangere, gjerne 15-20sekund med en sjanger også bytte sjanger. De visste ikke hvilke sanger, eller sjangre, som sagt var mesteparten improvisasjon. Denne gangen også var det hæla i taket, hun stoppet opp i 1-2sekund, hørte på rytmen og satte i gang. Det var så stilig, dama er jo helt rå. Hun endte opp med første plass. "Dancing queen..!" nynne-sang jeg da hun kom forbi meg med medaljen i hånden.
Klokka tikket og kveld ble til natt. Siden vi skulle gå hjem, og måtte opp tidlig neste dag, rundet vi av forhåndsvis tidlig. Dessuten ble bulgarsk karoke i mestelaget etter 1,5 times tid med tonedøve bulgarere med ølbriller. For all del, vi tok det positivt og valgte å synes det var morro, men vi var som sagt slitne og det begynte å bli sent.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar