The Hanover inn, Harwich

Dag 5.

5.November 2010

Vi var oppe tidlig, og tok oss en dusj, deretter gikk vi ned til frokosten. Når vi kom opp igjen til rommet lå de to Sveitske gutta og sov. På med lommelyktene - pakke sekkene. Heldigvis for dem, så våknet de når vi kom inn. "Breakfast, oh no, we are gonna miss our breakfast " roper han ene til den andre. Så kledde de på seg og sprang ned til frokost-salen. Da hadde vi rommet for oss sjøl igjen.

Sekkene pakket, og vi vinket farvell til rom-kameratene våres - også ned til togstasjonen.

Idag skulle vi ta ferja, Stena Linefra Hook of Holland til Harwich. Ferjen skulle ta omtrent 7timer. Selvsagt stod vi uten en plass å sove og billetter til båt. Så vi tok en råsjangs og håpte at lykken stod oss bi. Kan vell ikke være så vanskelig å få plass når man ikke har bil. Grunnen til at vi ikke kjøper billettene på nett er fordi vi ikke får InterRail-rabatten som vi gjør ellers. Med andre ord vi må ned til disken med selve ferja og kjøpe dem der.

Vi gikk på et tog - litt usikker på hvor toget gikk. Vi ble fortalt at vi måtte over på et nytt tog senere. På billetten vi hadde fått stod det at vi hadde 3min på å komme oss ifra A til B. I tillegg til en smule forsinkelse på første tog.

3min var nok av tid, vi fant ut at toget var "parkert" på andre siden av plattformen. Rett over fra tog 1 til tog 2.

Tog 2 var humpete, og vi stopped ved en stasjon. Vi ventet og vi ventet. Togføreren sprang fram og tilbake, ut og inn. Han gikk fram og sa noe i høytaleren på hollandsk. Selvsagt forstod vi ingenting av det. Han nevnte Hook of Holland. Det kunne 1 bety at vi gikk innom, eller 2 at vi ikke kom så langt. Men vi kom oss jo fram. Stena Line kunne vi se ifra selve stasjonen. Vi fikk oss billetter, og ble bedt om å vise pass idet vi sjekket inn. På det ene stoppet ble vi spurt hvor mangen kolli vi hadde, senere fant vi ut at vi skulle levere inn bagasjen, også fikk vi den tilbake på rullbånd i Harwich. Hæ? Rullebånd..båt ? Jaja, så slipper vi ivertfall å drasse på bagasjen på båten.

Vi ble fortalt at vi måtte bare følge veien inn til selve båten. Og vi gikk og vi gikk. Vi gikk i en evighet og ingen ende å ta. Da vi kom fram ønsket enmann oss velkommen på ombord. Han fortalte oss an dekk nr 7 var exit, og nr. 9 var den offentlig plassen hvor det var taxfree og restaurant etc. Da vi kom inn i selve heisen var det 2 knapper, nr 7 og nr 9. DOH!

Det var mindre folk ombord enn hva vi hadde trodd. Vi var jo omtrent alene på båten, 20folk i totalen liksom på en fredags ettermiddag.

Vi gikk på en av spiseplassene og kjøpte noe som het innbakt pølse. Bare for å smake. Merkeligste greiene jeg noen gang har smakt. Greide ikke helt å sette tunga på hva det smakte. Smakte jo noe så utrolig merkelig! Det var både bittert og krydret.

Det var internett på båten, så vi søkte opp overnatting i Harwich. Vi fant en hjemmeside som ikke hadde online booking, så vi tenkte at gjerne mindre folk booket seg inn der. Folk liker gjerne å vite hvor de skal sove på forhånd, før de ankommer byen. Den tanken har vi slått ifra oss, så vi planla å gå innom å høre med dem om de hadde noe ledig. Hvis det var fullt kunne de kanskje anbefale en annen plass.

Jeg satt med vinduet å så ut. Hm..raketter? eller er det blinkede lys? Nei, det MÅ være raketter. Vi ble fortalt at 5 November hvert år, feiret de med raketter. På 1600tallet var det en mann som prøvde å sprenge parliamentet, men det fikk han altså ikke til. SÅ dette feirer dem.

Men, jeg holder enda en knapp på at de feiret oss.

Tollbestemmelser ombord på båten:

3200 sigaretter

+ 460 cigarellos

+ 200 sigarer

+ 3kg tobakk.

EU det vêt du.

Vi kom ut av ferja, vekk ifra den "sikre" plassen. Der stod vi ute i mørket, imens regnet høljet ned uten å vite hvor vi skulle gå. Vi hadde ikke no kart og ingen personer å spørre. Hva nå?

Jeg hintet til moren min om at vi kunne gå denne veien. Sammen rotet vi oss opp med en motor-plass, pub eller club eller noe. Denne plassen lå midt inne i et nabolag. Vi hadde visstnok følgt bålet. Greit det, det var jo folk der. Vi spurte en mann om han kunne ringe etter taxi. Vi forstod fort at det var en småby når han ringte til en venn som var taxisjåfør, og ikke selve taxisentralen. Taxien tok ikke Visa, han tok faktisk ingen kort i det hele tatt - oh oh. Vi hadde bare noen få euro igjen, så vi spurte om han kunne kjøre innom en minibank. Minibanken likte heller ikke Visa-kort, det samme gikk for mastercardet. Neste minibank - JA PUND!

Ble helt svette når minibanken ikke vill ta imot kortet. Vi trodde jo dette kom til å bli kjempedyrt. Neida du, 5 pund! 5 PUND!! sykt. Det er 50kr.

Moren min stod utfor Hanover, imens jeg gikk inn å spurte om de hadde et rom ledig. Bartender sjekte èn bok, der var det fullt. Så gikk hun bak baren for å dobbeltsjekke. 1 rom igjen! En dame som satt ved baren å drakk Guinness sa til bartender at hun visste hvor de kunne anbefale oss å gå - I tilfelle det var fullt. Hun bodde rett over gata, og het Rebecca. Rebecca er en av de absolutt kuleste personene jeg har møtt. På Hanover inn var de alle så vennllige og fikk oss til å føle oss som hjemme. Vi ble tatt godt imot. Bartenderen - Cat viste oss rommet. Perfekt. Vi la bagasjen igjen og ble invitert ned. Moren min gikk ned før meg. (Suger med linser som lever sitt eget liv). Der viste Cat henne forskjellen på en "pint" og et halvt glass. Moren min bestillte en pint med øl, og hele baren jublet. En helt annen drikkekultur her enn i Norge. Det er sikkert. En liten stund etterpå kom jeg også ned og satte med på siden av moren min. Cat pekte på en mann som satt på utsiden av baren "he is the idiot of the village, every village got one, and that is him" gliste hun. Rebecca, Cat og mannen - Mark var tydligvis gode venner. Det var godhjertet mobbing, og god lun stemning. Alle menneskene var gode varme mennesker, med masse humor og glede. I enden av baren satt det 2 litt eldre damer og 1 litt eldre mann, de satt og observerte, og skøt inn noen kommentarer inn i samtalen til Cat &co.

Rebecca fortalte oss at det det bodde omtrent 500mennesker i Harwich, og alle kjente alle. Rebecca hadde masser av familie i Norge, tilgogmed moren hennes var fra Norge. Idet vi kom og fortalte vi var norske sa hun "Jeg kan snakke litt norsk,men bare litt". Vi ble inkludertav Mark, Cat og Rebecca. Så langt på reisen, den aller beste velkomsten og desidert de morsomste ukjente menneskene vi har møtt på. Harwich hadde sin egen spesielle sjarm. Utover kvelden kom jeg,moren min og Rebecca i snakk om snus. Jeg gikk opp og hentet snusen, fortalte Rebecca hva hun skulle gjøre, så var snusen under leppa. "Give to Cat and Mark as well" sa hun, og pekte på dem. "It burns" sier Rebecca. "It burns" sier hun litt høyere igjen. Imens Mark lagte grimase på grimase, og Cat syntes bare dette var utrolig merkelig. Noen minutter senere snur Rebecca seg og sier til meg "This is working for me, it actually is. It just makes me want to stop smoking and start doing this instead. I`ll get my cousin to ship some up. Bless norwegians/scandinavians who invented this - they don`t have to step outside for nicotine. "

Rebecca introduserte oss runt till de lokale. "This is Anita, Anita with prince" Rebecca points at my mum. Then she points at me "And this is Shirin, she got the good shit. Snuuuuus." Rebecca var forlovet med en franskmann. Hun ville at vi skull møte ham, så vi forlot Hanover og gikk mot puben hvor forloveden hennes jobber. Vi stoppet ved en plass som het "Electric Palace". Det var en kino som var bygd i 1911. Det var den gamleste kinoen i England som enda var i bruk.

Det var jazzkveld på pubes. "Hm..jazz" surmuler hun lit. "I`m not so sure about that" so lo hun lit av seg selv. Hun fortalte oss at de hadde forskjellige sjangre på denne puben og ikveld var det jazz. Jeg skulle til å gå på doen, så sier moren min. "Bare så du vet det så står det GAAALS på jentedoen."

Puben stengte og moren min delte ut prince-røyk til våre nye Engelske venner. Rebecca var i himmelen "Princeeeee!".

Så gikk vi videre til en annen pub - det såg nesten litt natt-klubb-aktig ut, med dansegolv og discolys. Tror det var omtrent 3 puber i Harwich, og vi rakk alle. Guided tur av Rebecca. Vi hadde det kjempekjekt den kvelden. Hver eneste person vi møtte var vennlig, og de fleste var utrolig morsomme også, med masse selvironi. Det føltes nesten som "hjemme", og vi glemte på en måte ut at vi nettopp hadde møtt Rebecca - bare noen timer i forveien. Fikk den følelsen av at vi hadde kjent henne hele livet, også har flyttet vekk ifra hverandre og plutselig møter vi hverandre igjen. The long-time-no-see-feeling. Dette var jomfru-tur til England for begge oss to, og det var en perfekt start på Great Britain/ Storbritania.

Harwich har sin egen sjarm, det er en småby i England. Folkene som bor der er utrolig open-minded, og de tar imot deg med varme og glede. Åpne armer på størrelse med fjell. Takk skal dere ha Cat. Mark, og spesiellt du Rebecca for å gi oss noen utrolige minner som vi aldri vil glemme. Xoxo

Beklager rotet!

Dagens rom:

"Twin room", som låg i øverste etasje. Rommet inneholdt speil, vindu, kommode, skap, vask og 2 enkeltsenger. Det var et varmt rom, og det luktet UTROLIG godt. Vet ikke hva det var, men luktet veldig friskt. Det var også fellesbad i enden av gangen; med dusj toalett. Vi fikk også engelsk frokost klokka 9 dagen etter.

Terningkast: 5

Terningkast av dagen: 6, absolutt perfekt. Dette var den beste dagen så langt på reisen.