NoCompass: Ny dag, nye muligheter

Dag 7.

7. November 2010

Vi stakk fra National Express buss-stasjon i 5-6tida om morningen, i håp om at tog-stasjonen skulle være åpen. Det var den slettes ikke. Den åpna ikke før 7- såklart. Ny dag, men samme gamle Liverpool. Litt av en problem-stilling der ja. Vi var pisse-trengt begge to. "Å,faen."

Operasjon - wc!

Vi møtte en gammal gubbe utføre en Caffè som han eide. Vi spurte om vi kunne låne toalettet. Neida vet du, men han trodde kanskje McDonald`s var åpen. Det var den ikke, så vi gikk nedover mot "the Docks". For det var det et offentlig-toalett. Gååå-gååå-gåå. Kunne jo veien etter maratonet igår. På veien ned så vi at et hotell var åpent, så vi spurte like greit om vi kunne låne dassen. Mannnen kikket på oss, rynket pannen og hørte tydligvis at vi var utlendinger. Så han lekte utlendingen han også "no no. no rooms more. we are full. no room, no room". Ja, hvorfor ikke? Døren til hotellet smalt igjen. Men vi var jo forberedt på det. Det er jo om å gjøre å være mest mulig ufordragelig i denne byen.

Vi kom oss ned til "the docks" og fant det offentlige-toalett. Har lyst å skrive at alle problemene våres sluttet der, men det gjorde dem jo ikke vet du. Kjære deg, det er jo Liverpool det er snakk om! Er viktig å oppføre seg som et rasshøl. Vi måtte altså veksle 1 pund om til noen pennies. Ingen hjelp å få ifra de som satt å venta på bussen. Vi stopte og spurte, og dem som lot oss få spør ferdig sa nei dem også. Etter 1,5 time som pisse-trengt fant vi en vakt som vekslet. De var ikke spesielt høflige dem heller.

Blæra tomt og kom oss opp mot tog-stasjonen igjen. 20minutters venting. 15minutters venting.. En indisk jente kom frossen som en fisk. Det er kaldt sier hun. Ja det er det svarer vi tilbake. Vi snakket litt med hun. 10minutters venting. En ung mann kom også ranglende i håp om at tog-stasjonen skulle være åpen. Den gang ei. Han hadde vært på McDonald`s å fått kjøpt seg noe varm drikke. Han fortalte oss at han håpte på å få varmt seg der inne til tog-stasjonen åpnet. Pfft..er jo Liverpool, han ble jaget ut fra McDonaldsen og satt ut på gata igjen. Han satte seg ned med oss og vi snakket med han også. Han sendte den varm

e drikka rundt slik at vi kunne varme hendene på det varme begeret.

Tog-stasjonen åpnet, og alle gikk inn. Is-kaldt der inne også. Den iskalde temperaturen satt godt i oss alle sammen. Bitende hardt.

Moren min dro opp teppet ifra sekken og vi delte det alle sammen. Vi hadde sitteunderlag i tillegg for de kalde stål-stolene gjorde ikke vondt og kaldt bedre.

Tom gikk en liten tur. Han kom tilbake og fortalte oss at der var varmere nede. Alle sammen for ned, og der campet vi oss alle sammen igjen. Vi delte diverse info og det vi hadde av mat, drikke og ting for å få varmen igjen. Den indiske jenta gav oss blant annet sjokolade. Nam! "frokost". Etter en stund måtte vi splittes. Tom og den indiske jenta hadde sitt tog de måtte rekke, så vi ble sittende igjen. Der satt vi på Liverpool Lime Street, alene, men med en litt mer positiv innstilling.

Vi var begge glad for at nå nermet tiden seg for å stikke ifra denne dritt-plassen.

Toget til Preston kom endelig. Vi måtte ta toget til Preston for så å bytte over til toget til Glasgow. Toget til Glasgow gikk omtrent 3 min etter ankost til Preston. Folk presset seg inn som sardiner på blikkboks. Moren min dro meg ut, hør her begynte hun. "Det kommer et tog til Glasgow om en halvtime. Dette gidder jeg ikke, du får bare vente."

Litt surmuling men ok, det skulle vise seg at mor min hadde rett.

En halvtime senere kom toget til Glasgow. Det var "Virgin Trains". Vi hadde aldri tatt "Virgin Trains" før, men det skulle vise seg at det var et laaangt bedre type tog. LAAANGT BEDRE. Det var tilgang til internett på dette toget også, slik som mange andre tog, men det var også stikk-kontakter på bordet, og setene var mye større og bredere. I tillegg til en mye bedre komfort. Luksus. Vi hadde så å si hele toget for oss selv. Det var 4-5 stykker i vognen totalt. Deilig! Endelig litt ro å få etter Liverpool.

Slik som mangen andre tog hadde de en tralle de kjørte frem og tilbake med mat og drikke/ snacks generellt. Men det var første gang vi faktisk såg humoren som kom med. Dama som styrte tralla snakte i mikrofonen og gjentok "deal" og "Okeeeeeey". "Du kan kjøpe en juice og få med en sjokolade, okeeeeeeey. Bare kom bort til Vogn D. Her står jeg helt alene, ingen kø. OKeeeeeeey? Bare kom bort du, ingen kø som sagt, OKeeey? Du kan få deal på ditt og datt okeeeey?".

De gamle damene som satt bak oss flirte like mye hver gang hun var på høytaleren. Og vi flirte med. Faktisk tror jeg de fleste hadde et lite flir på lur.

Da vi ankom til Glasgow fikk vi en sånn "å dette liker vi"-følelse. Jeg bare (unnskyld-uttrykket) diggde denne byen. Vi gikk rundt i byen, atmosfæren som var her, var helt magisk. Lettelse. Elsket denne byen. Beste byen så langt! Vi var der ganske tidlig, så vi hadde masser av tid til å finne en plass å overnatte. Så vi tok oss likegreit ein u-guida tur i byen. Utforske-utforske. Vi drop opp "bibelen" (VIP backpackers, en guide for billige overnattings-plasser) og ringte "Globetrotters Hostel".

Etter litt mer utforsking tenkte vi å sette fra oss sekkene, sjekke inn og utforske litt mer med våre "egne" kilo istedefor. Vi spurte en mann som jobbet på tog-stasjonen om hvor denne plassen var. Han måpet og sa "Oh my, that`s far, love. Go grab a taxi!". Som sagt, som gjort. Det var 5min med kjøring O.o Okey okey, et lite stykke å gå, det ble fort gjerne èn mil og halvannen. Men vi var sporty idag, så det skulle gå bra.

Mannen som jobbet/eide Globetrotters var en bestemt mann. Han visste hvordan han ville ha det. Bestemt på den måten at han kanskje kunne virke litt skremmende. Men igjen, en utrolig smart mann, som hadde peiling på det meste om alt. I tillegg til han jobbet det en polsk mann, og en annen mann fra Malta. Mannen ifra Malta hadde bodd i Australia i mangen år, så han gav oss noen tips om Australia. Så greit!

Vi ble bedre kjent med disse 3 mennene senere.

Skotten som eide plassen fortalte oss om noen plasser, som i turist-attraksjoner vi kunne gå innom.

Ut å utforske igjen. Vi lette etter "The University of Glasgow" - tydligvis hadde vært i Harry Potter-filmene. Vi fant det sikkert også, men det var så mangen store, flotte, fine bygninger at jeg er neimen ikke sikker. Dette er litt på utsiden av Glasgow. Midt i sentrum var det mer lagt opp til shopping og fine restauranter. Imens på den siden vi var var det masse gamle bygninger, minnemerker etc. og et stort student-samfunn.

Vi gikk tilbake til tog-stasjonen for å finne ut hvordan vi kunne komme oss videre til Nord-Irland dagen etter. Hun ringte venninen sin Eli Anne som driver Bed&Breakfast i Nord-Irland, og nærmest advarte om at vi kom til å komme innom de neste dagene. Imens hun går å tatler i telefonen, så ser jeg en fyr på min alder med en gitar. Svært markerte gitar-fingre. Jeg satte to og to i sammen og kom fram til at det måtte være et universitet her som hadde en eller annen musikk-linje. Senere på kvelden fant jeg ut at jeg hadde rett.

Vi hadde gått ifra Globetrottene til sentrum, og ifra sentrum tilbake mot Globetrottene. Vi var på jakt etter en plass å spise. Noe enkelt, og billig. Helst ikke asiatisk-mat, for det kom vi til å spise mye framover. Vi fant en plass som het O`Neill`s. Idet vi kom inn ble jeg spurt om leg, selvom vi ikke hadde bestillit noe ifra baren. Det var standar-prosedyre for alle under 21. Du trengte bare å være 18+ da men. Begge to bestillte hamburger. Moren min bestillte kylling-hamburger. Det er det møreste og den beste kyllingen jeg noen gang har smakt! Min var god den også, for all del. Men den kyllingen var bare sinnsykt-god! Anbefaler på det sterkeste å gå innom der. Billig var det også. Det var bare en liten brun bar nesten på enden av gata, litt utføre byen. Å spise der kommer på må-gjør-før-du-dør-lista.

En annen ting når det kommer til Glasgow er at det er by-kart over hele byen. Det er veldig enkelt å finne fram ifra A til B, i tillegg til at kartene var veldig enkle å forstå. Det viste alt opptil 8minutters gå-avstand. Skulle du lengre enn 8minutters-gå-avstand, måtte du nok ha et større kart, eller finne et annet. Finne by-kart var ikke noe problem, heller ikke det å finne fram via by-kart. Genialt!

Første inntrykk - PERFEKT (av selve byen altså). Tusen ganger bedre enn hva vi hadde håpet det skulle bli. Folk var snille, generøse,hjelpsomme og de smilte og tullet. Selvom vi kom til Glasgow på en søndag, så gjorde det ingenting, alle butikkene var åpne.

Utover kvelden kom vi tilbake till Globetrotters. Vi gikk ned till gutta for å lane internet så ble vi serverte rod vin. De had nook drukket lit på forehand for å si det silk. Men de var snille og det virket some om vi triodes i hverandres selskap. Vi snakket om alt ifra politikk, till vainer, history ..ALT! Til og med "Norske tunneler". "The spanish peeps were building roads around, twirl, twirl, around the mountains, yes around the mountains. But the norwegians figured it would be a lot easier to just dig through the tunnel, yes, dig through the tunnel. Much faster and cheaper. F**kin Norwegians, so very intelligent. We have lots to learn. "

Dagens rom:

Vi var de første som ankom, så vi fikk velge hva rom vi ville ha av dem som var ledige. Han viste oss "Amsterdam", "København" og "Spania". Rommene her var merket med land og byer, istedefor tall. Vi valgte "Spania", siden det rommet det mindre støy ifra morgen-trafikken fortalte eieren (- i tilegg til at det var større).