Arne Næss-boka

Dag14

14.November2010

Jeg våknet sjøsyk som bare det midt på svarte natta. Hele hodet skranglet og båten lettet på toppen av bølgen og datt HARDT ned. Dette repeterte seg noen ganger. Har aldri blitt noe spesielt sjøsyk før, men dette var tortur. Det var en stol som stod ute i midtgangen, den hadde "vugget" seg til den andre enden av rommet, jeg flyttet den tilbake.

Jeg bråvåkner, moren min stresset med å åpne doen. "Doen er låst!"..jeg setter meg halvveis opp, "Hæ?" sier jeg spørrende, "men doen kan vel bare låses innenifra?" spør jeg, "Det må være bølgene som har låst den" forsikrer moren min meg om. Bølgene hadde roet seg nå (takk gud for det). Jeg følte meg såå dæv, hadde hatt kvalmen langt opp i halsen hele natten og våknet flere ganger. Moren min gikk å dusjet. Jaja, dusje i bølgene ja…det vannet som ikke nådde sluken formet den svære tsunamien som plasket mot føttene og opp mot knemea. Vannet gikk opp og ned, og jeg flyttet med sidelengs med bølgene. Jeg greide det til slutt, ikke hva du kan kalle spa og velvære.

Som vanlig hadde vi frokost på senga med medbrakt mat, deretter pakket vi og gikk nedover mot utgangen. Kapteinen opplyste gjennom høytalerene at vi skulle snart være i land. Først stod vi tett i tett og med alle bilpassasjerene, bilpassasjerene ble sluppet ut og vi måtte vente igjen. Idag var vi bare tre fotpassasjerer. Uvisst hvor mannen ble av. Vi jenter satte oss ned på sofaen. Fransk mannen i resepsjonen bannet på fransk. Sprang ut, og inn. Vi ventet og ventet. Han kom inn igjen og beklaget seg overfor oss at vi måtte vente, men en av bilene hadde fått flatt batteri. Ganske teit situasjon egentlig. Alle bilen ville først ut og med en gang, så den bilen som faktisk hadde greid å presse seg innimellom og kommet seg avgårde først hadde fått flatt batteri og sperret for alle de andre bilene.

Moren min spurte hvor jeg trodde at jenta på siden av oss kom ifra. "Hun er definitivt fransk" sa jeg. "Pøh, tror ikke hun er fransk" avviste hun.

Vi ble sendt til et annet bildekk hvor det skulle stå en bil å vente på oss. Vi ble kjørt ut av båten og tok sjåføren tok noen "snarveier" bort til terminalen. Moren min begynte å snakke med den ukjente-jenta. Hun var fransk (dæven,jeg hadde rett!) og hun fortalte at hun skulle ta tog hjem. Så vi avtalte å gå til tog-stasjonen sammen. "Tar dere bare tog? Eller haiker dere også" spurte den franske jenta. "Bare tog" svarte moren min. "Frankrike er et ganske greit landå haike i" de er stort sett veldig høflige og greie. Hun kunne ikke ha nevnt det på et bedre øyeblikk. En trailer sakter farten, og 2fulle menn + en sjåfør sitter inni den. Mannen nærmest vinduet drar ut en høygaffel, og skriker ut "Hallo Jenter", han drar fram den andre ølen og spør "Skal dere ha skyss?" Vi ler og blir helt satt ut. Hele scenarioet - det var rett og slett bare gale. Det var rett og slett bare så sjukt at vi kunne ikke gjøre noe annet enn å le av det. Vi tok altså ikke imot tilbudet om skyss.

Tog-stasjonen låg omtrent 30min ifra terminalen - altså å gå. Ikke noe problem. Den franske jenta fortalte oss at tog-stasjon = Gare eller SNCF.

SNCF = NSB. Vi var i Normandie. Det hang enda plakater og bannere etter streiken. "Franskmenn ELSKER å streike, det er en del av hvem de er" opplyste den franske jenta om. Hun hjalp oss med å sjekke billettet etc, det var ikke mangen som kunne snakke engelsk- selv om denne jenta var eksepsjonelt god i engelsk. Toget våres gikk før hennes, så vi satt å ventet i lag. Satt og snakket om alt mulig. Hun introduserte seg selv som Cèlestine. Hun spør om vi har en plass å sove for natten. Vi fortalte at vi håpet det ville være noe ledig der vi endet opp. "Jeg skal til Rennes, det er nærme grensen det også, jeg kan godt ringe noen venner å spør om dere kan sover over - leiligheten min er bitteliten ser du, hvis ikke skulle jeg tilbudt dere å sove der." Moren min slo til, ikke noe tvil, selvsagt ville vi jo det. Hun ringte og fikk klarsignal.

Vi måtte bytte tog, totalt 2 tog til Rennes. Cèlestine fortalte at vi skulle på en bitteliten stasjon, så alle hurtigtogene kom til å kjøre forbi. Høytaleren opplyste (på fransk) at vi måtte stå BAK den gule linja, for nå kom det et hurtigtog. Javisst var det hurtigtog. Det lagte SÅ mye lyd, og kjørte noe så (unnskyld uttrykket) JÆVLIG fort. Trodde ærlig talt at jeg skulle blåse bort, og var jo helt døv etter de 7sekundene det tok toget å kjøre forbi. Du kunne ikke se vognene engang, alt var bare en klomp av forskjellige farger som var borte før du fikk tenkt deg om.

Da vi ankom Rennes, guidet Cèlestine oss rundt i byen. Byen var bygget før jesus kristi sin tid, og det var enda masse borger etc. som stod igjen etter middelaldrene midt i byen. Rennes var visstnok hvor Asterix og Oblix kom ifra. Cèlestine viste oss operaen, og altslags flotte store bygninger. Fantastisk fin - undervurdert by. Hun fortalte oss også at grunnen til at det var så mange studenter på det siste toget var pga. at Rennes hadde masse studie-muligheter for studenter.

Hun ringte vennene sine, de måtte hente oss med bil, for det var et stykke å gå forklarte hun. "Han tar ikke telefonen" sier hun oppgitt. "HAN?" repeterte moren min. "Skal vi sove hos en gutt?" spurte hun. "Nei nei..ikke èn gutt, men FIRE gutter!" Vi lo litt, og moret oss litt over tanken.

Tok bussen bort til en busseholdeplass hvor vi hadde avtalt å møte dem. Hun ringte vennen sin igjen og sa "Han er på vei. Sånn forresten, bilen er GAMMEL, VELDIG GAMMEL BIL!". "jaja det går fint" forsikret vi henne om. Vennen hennes kom, han hilset på Cèlestine på den franske måten, kyss-kyss. Jeg var ikke forberedt på dette så da han skulle hilse på meg så satte jeg ut i et skrik, og den stakkars karen hopte 5 skritt bak. "Beklager! BEKLAGER!!" roper jeg ut, "jeg..jeg.." Cèlestine ler seg skakk i hjel, samme går for moren min. Jeg ble så flau og rødmet opp til tomat. "Herregud så flaut" hvisker jeg til moren min, og hun ler enda mer.

Bilen var en Gammel, 2-dørs. Sekken gikk såvidt i bagasjerommet, og døra på passasjersiden var ødelagt, så alle fire måtte inn gjennom førersete-døra. Først jeg og moren min. Moren min hadde noen høygaffler og div. på siden av seg. Også Cèlestine så krøp opp til passasjersiden med DEN store sekken. Deretter kompisen hennes. Vi kjører et lite stykke, og plutselig åpner døra seg i 50km i timen midt på landeveien, kompisen til Cèlestine roper ut "MERDE!" og slår døra hardt igjen. "Det ordet vet jeg hva betyr" sier moren min, og alle fire hadde en god latter.

Vi kjørte omtrent 4km, og opp til en liten enebolig i kjernen av noen gårder. To av kompisene var bortreist, så det var nok av plass i det store huset. Cèlestine introduserte oss for den andre kompisen hennes. Han var god i engelsk han også. De hadde laget middag til oss. Poteter ifra hagen, coscos og ris. De fortalte oss at de var vegetarianere. Det var utrolig godt faktisk. Potetene smakte kanon-godt, de hadde noe oste-greier på potetene. Som sagt, var næmmen ikke gale. De viste oss til rommet vi skulle sove på. Og vi satt oppe i noen timer og snakket om alt og ingenting. Den ene studenten hadde faktisk en bok av Arne Næss med bilder va prekestolen etc. Var ganske kult.