Vi fant ut at siden vi var i Derry så måtte vi ha litt historie med på bloggen.
Vær så god, historietime direkte fra Derry:
Den 30. Januar 1972 var en dag som satte kursen for moderne irsk historie. Borgerrettighetsbevegelsen, Northern Ireland Rights Association, oppfordret Derry`s borgere til å protestere mot internering uten rettsak som led i en rekke protester, som var planlagt i byer tvers over the nordlige Irland.
Menn, kvinner og barn som beveget seg mot Creggan den søndags ettermiddagen for å delta i den forbudte demonstrasjonen mot internering, hadde ingen anelse om det skjebnesvange begivenheten som ville uttrette seg den ettermiddagen, eller det blodbadet de skulle til å oppleve.
Men omkring 15,000 demonstranter forlot boligområdet Creggan og kikket over Bogside, så lagte General Ford, som var den øverst befalende for den Britiske hæren i Derry, siste hånd på forberedelsen i å forhindre demonstrantene og nå rådhusplassen. 26 millitærbarrikader var blitt satt opp rundt om i Bogside for å stoppe demonstrasjonen. Den Britiske hærs regiment, fallskjermtroppernes 1. avdeling ble satt inn for å støtte hærens tilstedeværelse.
Disse forberedelsene gikk forhåndsvis ubemerket hen av demonstrantene, som visste at IRA hadde forsikret arrangørene at de ville holde seg borte ifra demonstrasjonen. Velvitene om dette følte demonstrantene seg trygge og forventet en fredelig dag, ettr Derry`s standard, hvilket ses på antall av kvinner og barn som deltok.
Idet marsjen gikk igang nådde demonstrantene til millitærets barrikader i enden av William Street, dreide lastebilen som ledet demonstrantene til høyre inn i Bogside mot Free Derry Corner. En gruppe på flere hundre, hovedsaklig unge fortsettet i William Street og kom til barrikaden som sperret veien.
Deretter oppstod de vanlige opptøyene i Derry med stein og flasker mot gummikuler, CS gass og vannkanoner. Dette forekom nesten daglig i Derry på dette tidspunktet, og da klokken nærmet seg 16:00 døde opptøyet ut.
Klokken 15:55, vekk ifra opptøyene i William Street skjøt fallskjermhopperne med kuler mot demonstrantene. Fem skudd ble avfyrt fra en forlatt bygning. John Johnston (59) og Damien Dunaghy (15) ble truffet. John Johnston døde i Juni 1972 av sine skader. OIRA avfyrte et skudd som reaksjon på hærens beskyldning.
Omkring klokken 16:07 ble ordren til fallskjermtroppernes arrestopperasjon gitt, og de rykket inn i Rossville Street i pansrede kjørtetøy (APC).
Folkemengden flyktet ifra fallskjermtropperne som åpnet ild mot dem.
Jackie Duddy (17), som hadde løpt side om side med fader Edward Daly, fallt død om i bakgården ved Rossville Flats, skutt i ryggen.
Alana Burke (18) ble skvist inntill veggen med vilje, av en APC.
Margaret Deery (31) ble skutt i benet imens hun forsøkte å løpe i sikkerhet i enden av Chamberlain Street.
Patrick McDaid (25) ble skutt og såret, etter at han hadde hjulpet med å bære den sårede Fru Deery i sikkerhet.
Patrick Campbell (51) ble såret, da han forsøkte å løpe i sikkerhet ved Rossville Flats.
Michael Bradley (22) og Mickey Bridge (25), ble skutt og såret, da de konfronterte fallskjermtroppene etter å ha hørt at Jackie Duddy var blitt skutt.
Daniel McGowan (38) ble såret da han forsøkte å hjelpe Patrick Campbell i sikkerhet.
En ny bølge av fallskjermtropper rykte frem til fots i Rossville Street, mens noen demonstranter søkte sikkerhet ved barrikaden av mursteiner. Fallskjermtropperne åpnet ild igjen.
Hugh Gilmour (17) ble skutt når han løp mot sikkerhet ved Rossville Flats, og døde under vinduene til sitt eget hjem.
Michael Kelly (17), Michael McDaid (20) og John Young (17), ble drept mens de stod på barrikaden.
William Nash (19) ble skutt i brystet da han sprang fra fallskjermtroppene og falt død om på barrikaden. Hans far Alex (51) ble såret, da prøvde å komme fram til sin døende sønn.
Kevin McElhinney (17) ble skutt og drept når han kravlet vekk ifra barrikaden, mot døråpning til Rossville Flats.
Andre demonstranter hadde forsøkt å finne sikkerhet i Glenfada Park overfor Rossville Flats. Uvitende om at en gruppe fallskjermsoldater beveget seg i den retningen. Beboerne i Glenfada Park ropte advarende til dem at fallskjermtroppene var på vei. Da de i Glenfada Park forsøkte å komme seg vekk ble de skutt.
Joseph Friel (22) ble såret i brystet idet han prøvde å seg vekk ifra Glenfada Park.
Daniel Gillespie (32) ble såret, da han ble truffet i hodet av et prosjektil og falt bevistløs om.
Michael Quinn (17) ble såret, da han ble truffet i skulderen av et prosjektil som gikk ut igjennom ansiktet hans.
Joseph Mahon (16) ble såret i benet og lot som om han var død når fallskjermtroppee nærmet seg.
William McKinney (27) ble drept, da han ble skutt i ryggen imens han prøvde å hjelpe de som allerede var såret.
Patrick O`Donnell (41) ble såret når han kastet seg over en kvinne for å beskytte henne imot skuddene.
Jim Wray (22) lå på bakken, såret og paralysert av den første runden med skudd, da en fallskjermsoldat skjøt ham to ganger i ryggen på nært hold. Like utenfor besteforeldrene sine sitt hjem.
Gerald Donaghey (17) og Gerard McKinney (35) ble begge skutt i smuget imellom Glenfada Park og Abbey Park. I den tro at skytingen var over, forsøkte de å komme til de døde og sårede i Glenfada Park, for å hjelpe dem
Da fallskjermtropperne forlot Glenfada Park åpnet de ild igjen mot Rossville Flats.
Patrick Doherty (31) ble skutt bakfra, da han prøvde å komme i sikkerhet i forgården til Rossville Flats ved Joseph Place.
Bernard McGuigan (41) hadde søkt ly i hjørnet av Rossville Flats, og ignorerte advarselene for sin egen sikkerhets skyld, for å prøve å nå den døende Patrick Doherty imens han vinket med et hvitt lommetørkle. Han ble skutt i hodet.
På under en halvtime i et område på størrelse med en fotballbane hadde Britisk soldater skutt og drept 13 ubevæpna menn, og såret ytterlig 13 ubevæpna menn og 2 kvinner.
Derry`s befolkning ble etterlatt i et stadie av sjokk, etterhvert ble de klar over de stigende antall dødsofre, alt imens den britisk stemplet de døde som revolvermenn og bombemenn. Den britiske hær og regjering hevdet at skudd i hundrevis ble avfyrt mot soldatene, selv om ikke en eneste soldat eller millitærkjøretøy ble rammet av dsse påståtte geværskudd.
(Artikkel oversatt, ifra Londonderry "Free Derry Museum").
Tre måneder senere eklærte de britiske juridiske kyndige medlem av Overhuset, Lord Chief Justice Widgery på vegne av sine politiske overhoder at fallskjermtroppene ikke hadde gjort noe galt i Derry den 30.Januar 1972, Bloody Sunday.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar