Palme-Dublin

Dag13

13. November 2010

Vi stod opp tidlig og spise frokost på rommet. Pakket og satte kursen mot togstasjonen.

Da vi gikk igjennom byen var det fult av skilt hvor det stod "TO LET", ofte såg det ut som noen hadde skrellet av i-en, liksom TOILET da. Trudde jo hele byen var utstyrt med toaletter.

På togstasjonen fikk vi vekslet sterling til euro, selv om jeg må innrømme at jeg følte meg litt robbet. Det var helt sikkert riktig, men vi stusset litt over beløpet vi fikk tilbake. Vi bestemte oss for å ta båten ifra Irland til Frankrike. Første gang vi ringte fikk vi bekreftet at du kunne booke gjennom telefon, og at du kunne betale idet du ankom terminalen. Vi sjekket opp tog og togruter, vi fant en rute some matchet, evt. b-plan ville ha blitt buss.

Vi ringte dem opp igjen, fikk svar på div. priser - og spurte om InterRail-billetten var gyldig (få rabatt), svaret var nei.

Sjekket opp mer, dobbelsikret, ringte opp en gang til og booket.

Da var det bare å komme seg på rett tog - som forresten gikk om 3timer som korresponderte med ferja.

Egentlig skulle du ankomme 1,5 time for avgang, vi sjekket med dama i telefonen om det var greit at vi kom èn time før pga. toget. Ingen problem.

Togturen tok et par timer og vi var der 1 time før avgang. Vi kjørte med kysten og det var visst "DEN FINE KYSTEN". For å si det sånn så ville ikke jeg ha badet der. Sump,kalles det. En annen

ting om Dublin som vi har glemt å nevne var det var PALMER over ALT. Palmer til å pryde privathager og palmer til å pryde det offentlige, palmer kan visstnok prydes til alt. Men må innrømme at det så ganske harry ut med store vinterjakker, regn og palme. Kombinasjonen slo ikke an hos oss nordmenn.

Da vi ankom Rosslare Harbour togstopp (var ingen stasjon) var det en koslig dame som fortalte oss at vi bare skulle følge stien, det kunne gjerne være litt vanskelig å finne veien. Vi gikk til endes, og fulgte bilveien et lite stykke. Vi fant en parkeringsplass og en liten sti som ledet til selve terminal-bygget. Inn på terminalen, fram med bookingnr. booke, og frekke som vi er spurte vi dama der om vi fikk rabatter. Hun studerte InterRail-billetten. Yes man, 20euro rabatt! Alle munner drar - det er jo overnatting for en person for oss (nesten to). Kommer an på smak og behag, og det har vi eliminert. ( vi bor rimelig og er derfor ikke så nøye med hvor vi sover).

Vi ventet i 15min og en dame i gul vest ledet oss fotpassasjerer bort til en hvit 7-seter. Så kjørte hun oss direkte inn på selve ferja - hvor vi ble sluppet av. Ja du leser riktig, fotpassasjerene ble KJØRT inn i båten. Det var MANGE trailere og lastebiler. Det var sikkert pga. sikkerheten våres - det var ingen "tunnel", så du måtte innom bildekket for å komme på selve ferja. Vi var 4 fotpassasjerer, 2 andre backpackere, 1 gutt og en jente som begge reiste alene.

Vi hadde ikke fått noe lugar-nr så vi måtte sjekke inn i resepsjonen, vi fikk tildelt en 4-manns lugar for oss selv, og en kode for å komme oss inn, ikke noe kort eller nøkkel her i gården. Ferja var framme halv 12 i Cherbourg (Frankrike) og vi hadde lugaren til disposisjon fram til halv 12. God natts søvn, tenkte vi der og da.

Sjekket ut rommet og utforsket båten. Sultne mannfolk på hvert hjørne, måtte kikke ned på føttene våre for å unngå blikkene deres, ekle krydyra. Skitne på mer enn en måte. Vi fant en butikk som var mini-tini, ikke kjent for tax-free varer nei. Det var en bar og en kafeteria/restaurant, liggestolene lå parallellt med baren. (Smart?) Vi delte en porsjon med middag. Jeg var så sjøsyk og hadde ikke grep på båten i det hele tatt. Hele hodet mitt surret og blikket greide ikke å feste seg. STORE bølger - deretter trakk vi oss fort opp på rommet, ville ikke bruke så alfor mye tid der nede. Dessverre var det like mye bølger oppe på lugaren som nede på kafeteriaen. Det må også nevnes at vi var èn time forsinket ifra Rosslare.