Dag 4.
4. November.
Moren min er oppe tidlig, klager over at hun har såvet så dårlig. Mye støy sier hun. Hun vekker meg og vi tar frokost på senga. Omtrent 1time senere er vi klar for Amsterdam. Noe av det aller første vi legger merke til er at omtrent alle jentene var tynne. Tenke seg til..
Omtrent 5min ifra togstasjonen finner vi en "Bookin-plass". Det er mennesker som er i kontakt med Hostel, Hotell og Bed & Breakfast, man forteller dem hva man er ute etter og de finner.
VELDIG GREIT. Men de tar en liten fee på 3Euro. Merkelig at dette ikke er mer utbredt, dette er ivertfall første gang vi har sett noe liknende. Vi leide oss inn på et hostell som het "Tourist Inn". Hostellet var bare 2min rett fram, inn til høyre, rundt den bygningen også inn i den gaten - så skulle vi se det. Vi fant ikke fram, om det kom som en bombe. Idet vi står og studerer kartet kikker en gammel mannmistenksomt på oss. Han snur seg og passerer i slow-motion. Tilslutt spør han om vi trenger hjelp. På med brillene, så fant vi fram, vi hadde visst passert nabogaten noen ganger. Vi liker vennlige byer. Det er en stor pluss når de fastboende er serviceinnstillte iforhold til turister, og ikke bare de som gjør jobben sin.
Tourist Inn.
Vi fikk et 6-mannsrom, og fant senere ut at viskulle sove på samme rom som 4 andre menn (ANGST!). Det var locker-rooms på rommene, så vi hang bare hengelås på, så da var ivertfall bagasjen sikker. Trodde vi...
1. Hengelåsen min ble ødelagt under togturen til Amsterdam.
2. Vi gikk innom en Tyrkisk sjappe og fikk kjøpt superlim.
3. Hengelåsen var hel.
4. Vi fant senere ut at hengelåsen ikke hjalp. Den var ikke stor nok, så det var bare til å vri om låsen - kom å ta. Men-men, moren min forstod ikke hvordan det hang i hop ETTER jeg hadde fortalt og forklart. Så det var mer enn mindre brukbartsom pynt.
Som jeg sa 6-manns rom med 4 andre menn, men igjen 25Euro (inkludert frokost) for meg og moren min totalt. Vi skal jo leve billig, koste hva det koste vil!
Jaja - var litt usikker på det i begynnelsen, men det var vell bare ett av mange hindre vi måtte over.
Jeg og moren min fikk køyeseng, jeg øverst, og mor min nederst. Nr 5 og nr 2.
Vi fiklet litt med tingene, enda litt usikre på hva som skulle hvor. Tidlig på reisen, og uerfarne, så ting tok litt tid. På nabosengen til moren min ligger det masse ting. Kofferten er åpen, macen på senga og mobilen på lading, men ingen eierå se. Eieren var en amerikaner som het Brad.
Han virket hyggelig og var glad i å snakke. Han var kjent i Amsterdam og inviterte oss ut med på sykkeltur. (Grunnen til at han var kjent var pga. han var sammen med ei norsk dame fra Oslo, også var det billigere å reise til Amsterdam enn Oslo - så de møttes ofte her).
Brad var ifra North Carolina, var trommis og jobbet iradioen.
Vi 3 gikk isammen og kjøpte noe å drikke. Jeg og moren min kjøpte flaskevann imens amerikaneren kjøpte burs.Deretter leide vi syklene. Monstersykler! Tydligvis hollandsk (hehe).
Utleieren i sykkelbutikken var hollandsk - men sammen med en svensk jente. Siterer: litt svensk, alt svensk. Han hadde lært seg svensk og vi snakte i sammen. Amerikaner stod selvsagt uforstående til hva vi sa. Utrolig koselig mann som vi fikk god tone sammen med. Vi leide syklene for 24timer. Tror han ble litt skuffet da vi leverte syklene etter 7timer...
Moren min er en utrolig dårlig sykklist - og hun vet det selv. Interessen for å sette seg på sykkelen igjen etter noen timer var liten.
Amerikaneren ledet vei, og vi syklet etter gjennom Amsterdam. Må innrømme at dette er første gang jeg har syklet forbi en hestetaxi. Idet vi sykler rundt i de små gatene kikker jeg nysjerrig inn i vinduene. WHOPS! Der står det plutselig en dame i undertøy og byr seg fram. Jeg skvatt slik til at det var rett før det ble kollisjon med sykler, turister, biler, hester og ja.. alt.
Men en middelaldrene kvinne i undertøy var ikke det eneste som ble kultursjokk - Vinduet nede og røyken føk ut. Her hadde dem røyka vekk sine fulle 5. Ble jo romhøy ved å passere "kaffebaren". Vi hadde også en middelaldrene kvinne og en "kaffebar" RETT over hostellet. Vi sov begge godt den natten (hehe).
Sykkelturen var ok, - men smågatene i Amsterdam er jo HELT like. Flatt - bakke - bro - nedover - flatt - bakke - bro - nedover.
Hostellet leverte ut bykart - jeg satte meg ned og markerte ALLE broene og overgangene jeg kunne finne - 216 sålangt.
Etter å hasyklet i noen timer gikk vi innom en plass for litt mat - amerikaneren anbefalte dette stedet. Vi hadde egentlig tenkt å spisebrødskivene i sekken - men virket som guiden våres var annig på mat. Vi gikk innom en slags kafè som het "Foodism". NAM!
På menyen var søtsakene under tittelen "food for d mood". Kult!
Vi fant masse morsomme tittler i Amsterdam. Dumt jeg ikke skrev ned alle, menda jeg søkte etter trådløst internett på hostellet kom det opp "Iwishyouwerebeer".
Somsagt var vi på et 6-manns rom sammen med 4 menner/gutter.
1 amerikaner - Brad.
2 fra Sveits.
og 1 mystisk.
De sveitske guttene kom inn litt senere på dagen, - etter vi hadde vært på sykkeltur.
Vi hilste på dem og fortalte dem at vi var ifra Norge. "Stupid question, but what language do you speak in Norway?"
Han andre fortalte oss dagen etterpå at de assosierte Norge med Omega3. Han hadde visstnok jobbet på en fabrikk, og det var ganske høy produksjon av det i Sveits. Omega3 = Norge.
Senere på dagen sjekket vi ut middagsplassen som Brad annbefalte oss. Vi hadde med oss feil bykart men fant det allikevell. Moren min holdt på å få pustevansker av prisen, middag for 1 kostet nemlig mer for èn person enn overnattingen for oss begge. Vi snudde oss og kikket rett bort på en matbutikk. Middag ble Cesaer Salat til 3euro hver + oliven og brød. Så ble vi gode og fete denne kvelden også. Vi var trøtte begge to av en skranglete og hoppete togreise, så der hadde B-mennskene konvertert til A.Dagens rom:
Sengene var ok, men det ble varmt. Jeg var helt gjennomsvett da jeg våknet (heldigvis var det dusj der!). Og moren min fortalte at det var et høyt snorkenivå.
Angående the mystery man. Vi var de første som la oss. Idet han kom inn på rommet tok han bokstavelig talt og hoppe opp til øverste etasje i køyesengen LYDLØST, og dro dyna over seg med klær, sko og alt. Rundt halvfem - sekstida ringte mobilen hans. Han slo den av og forsvant like stille i mørket.
Alle i rommet var utrolig høflige. Ingen av dem skrudde på lyset, og de var musestille da de kom for legge seg. Det var ikke så skummelt så vi trodde - helt ok, selv om vi sov i samme rom som 4-mannfolk!
Terningkast: 3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar