Litt sånn uoffisielle severdigheter

Dag 24

24. November 2010

Våknet opp i den gode dobbeltsenga og gikk ned i frokostsalen for en forandring. Første gang vi har gjort dette på turen, frokostsal à la hotell. Rundstykker, yoghurt og tè. Måtte sjekke ut "jyseligt" tidligt, FØR halv 11. Så vi satt utenfor den lille togstasjonen og ventet en ganske god stund. Satt bare å observerte, bl.a. på "taxiene". Vanntaxier vet du - fasinerende. 

Kom på toget til Firenze, og tok taxi til hostellet. Det var relativt nærme togstasjonen, men MYE smågater, trange smug og STORE bygninger. Lett å gå seg vill!

Av en eller annen grunn hadde vi ikke blitt registrert selv om vi hadde booket i god tid - dvs. dagen før for oss. Så det var noe småkomplikasjoner der, men det gikk bra. Vi kom i snakk med noen kinesere. Morsomt. Tror ikke de forstod spøken min om Nobel Fredspris - mulig de ikke har fått det med seg. 

På tide å orientere seg, ut og gå. Startet "bli-kjent-runden", hadde tilogmed KART!

Uheldigvis er ingen av oss noe spesielt gode kartlesere,  det fikk vi inn med tèskje utover dagen. (Kommer om noen avsnitt). 

3 av de metodene vi bruker for å finne fram til severdigheter UTEN kart!

 Vi har en litt spesiell navigeringsmetode for å finne fram til severdigheter. Skriver dem her, så har du noen tips hvis du skal ut å reise:

1. Idet vi startet å reise ble vi veldig nysjerrige på hvorfor så mange mennesker gikk med en sammenslott paraply som de bar i høyden. Slik fredsgudinnen i New York holder fakkelen. Etter et par land har vi begynt å forstå at disse menneskene var guider, eller - vi fant utav det når vi såg en kvinne + paraply og 30 asiatere med kamera på magen. Det er veldig ofte at de starter på èn severdighet også guider guiden dem til Andre severdigheter - rett og slett igjennom nærområdet/byen.  

2. Det fins veldig ofte turbusser og turbuss-stop, tour-buss med andre ord. Når vi ser en buss eller et stopp vet vi at vi nærmer oss noe. 

3. Der det fins kinesere/japanere (alle med kamera på magen selvsagt) der fins det severdigheter. Så vi bare henger oss på og ser hvor vi ender opp. Går somregel bra, men har hatt bomturer til museumer.  :(

Vi var innom noen severdigheter, knipset litt (mye) og satte kursen for togstasjonen, måtte få ordnet billetter for morgendagen, Roma. 

Idet vi går bortover sier moren min "Se! SE! HVA ER DET??". "Hæ?" sier jeg og stusser litt. "Oppe der" sier hun og peker. Jeg ser opp - det var et ganske godt spørsmål faktisk - Hva var det på himmelen? Vi gikk til siden, stoppet og tok opp kameraet. Mennesker både foran og bak stoppet da de så kameraet mitt rettet mot himmelen. De gispet og vi gispet med. Vi ble helt hypnotisert av de svarte greiene som beveget seg systematisk på himmelen. Litt etter litt forsvant flere og flere svarte deler av mengen inn i trærne med togstasjonen. Vi skulle jo til togstasjonen så vi gikk forbi trærne - det var fugler og FOR EN KVITRING!!





  

 "Herregud så sykt! SYYYYYKT!!" sier jeg. "Ja, sykt" sier moren min. Begge to både overrasket og hypnotisert av hva vi hadde vært vitne til.

Moren min skulle bare kjøpe seg en pakke med røyk - er litt vanskelig å få tak i det her. For de selger de på egne sjapper. Hun står i kø - selvsagt, og når hun kommer fram til kassen, så SNIKER en amerikansk dame seg fram foran henne og LENER seg over henne. "Æsj…for ei ekkel dama" sier jeg. Da vi går rundt og skal i billettkøen, tror du ikke amerikanerene sniker seg FORAN oss igjen. De samme vell å merke. Jeg irriterte meg grenseløst. Vurderte å ta opp snottepapiret igjen - men gjorde det ikke, masse folk på en liten plass. Trenger ikke å pine mer folk enn nødvendig, kan være litt human en gang i blant. 

Idet vi er på til luka, kommer det "pinede" en italiensk dame og sniker seg foran oss - er det MULIG?

Fikk billettene, men var litt usikre på dem, siden damen i luka ikke var helt tilstedeværende…

Tok opp videokameraet for å få et bedre bilde på fuglene. 

Da vi kom ut av omtrent alle fuglene borte. Så vi gikk nedover hovedgata og skulle snart bli vitne til en annen type fugler. Fengselsfugler. 

Det var gateselger på gateselger linjet opp nedover hele hovedgata. For de som ikke er klar over det, så får du SOLIDE bøter for å selge/kjøpe forfalskninger; klær, bilder, vesker etc. i Italia. 

Første gateselger i begynnelsen av gata rev opp teppet med ting og sprang til neste - neste gateselger pakket på 1,5 sekund og sprang til neste - og slik fortsatte det. Alle gateselgerene var borte på under 5 sekund nedover hele hovedgata. Vi var i enden, ret med en sving, så vi fikk med oss hele hendelsen - fikk ikke alt med på video, men MYE - de var jo så raske i reaksjonen… Han ene sprang foran oss, inn rundt hjørnet og banket hysterisk på bussen som skulle til å kjøre. Hvor bussen gikk var ikke aktuelt så lenge han kom med. 

På hjemveien tenkte vi å gå på gefylen og følge den innebydge GPS`en. Idet vi holdt på å gå så fant vi en liten restaurant. Ingen gjester, kanskje litt tidlig sa vi til oss selv. Men nei, det var visst maten. Den mest skuffende lasagnaen jeg noen gang har smakt. Vi fortsatte på hjemveien, lette sånn hallveis etter et supermarket. Vi gikk og gikk - plutselig befant vi oss i en gate med gullsmeder overralt på begge sider. Stilig. Vi gikk og gikk. "jeg kjenner meg ikke igjen" sier jeg. "ikke jeg heller" svarer moren min. VI fortsatte å gå. "Kanskje inn her?" sier moren min. "Jeg vet ikke jeg" svarer jeg. Gå - gå - gå, aner ikke hvor vi går og kartet hjelper oss ikke, for vi finner ikke gatenavnene på kartet. Plutselig kom vi over et supermarket - kjøpte litt mat og prøvde å navigere oss hjem igjen. Sjekker kart og gatenavn igjen. Hjalp ikke noe mer nå enn det hadde gjort tidligere. Til slutt spør vi en lokal dame. "Dere har gått over broen, så nå er dere her" sier hun og peker på andre siden av byen. "Bro?" sier jeg spørrende. "Har vell ikke gått over noen bro vi" sier jeg til moren min. "Vertfall ikke så vi har merket" svarer hun. "Dere må gå her og her" sier den lokale dama og peker på kartet. "Så skal dere komme frem" sa hun smilende og pekte oss hva retningen i forhold til kartet. Vi trasket videre, spøkte og tenkte knakende på hvilken bro vi hadde gått over. Da vi kom litt videre fant vi gata med fullt av gullsmedbutikker. Det var visst en gate som var plantet oppå en bro… 

Vi kom oss tryggt tilbake, også denne gang. Hvordan? Nei det vet jeg ikke.