Blåtur på Plaka-nærområde

Dag 31

Onsdag 1.Desember 2010

Rette rette-på!

Kunne også idag; sove så lenge vi ville. Deilig å våkne opp uthvilt og ikke helt øm i trynet og disorientert i huet. 

Må også si at det er en utrolig deilig å være "hjemme", selv om det ikke er VÅRT hjem, så er vi allikevel i et skikkelig hjem! Har jo vært en liten stund siden sist. For all del gøyalt å se alle de merkelige plassene vi ender opp på, men blir fort det samme - En seng og to, av og til et speil, somregel alltid skader en eller annen plass, men aller mest den følelsen av at du er alene. Blir ikke det samme som når man blir kjent med verten, på en mer venne-måte. Jo, vi var jo hos de studentene, men det var bare for èn natt, så det ble ikke det samme. På samme måte som vi har blitt kjent med flere "eier/resepsjonister", som i Glasgow. Kommer aldri til å glemme han, men igjen ikke på samme måte. 

Tok metroen til hjertet av Athen. Gikk 50-70meter, moren min mumlet noe om at parlamentet skulle være i nærheten, så vi var på utstikk etter det. Jeg fikk flasback ifra Spania og Italia, hvor du kom ut - RETT UTENFOR, den severdigheten du skulle til. Snudde meg, og såg rett opp på parlamentet. "Snu deg mamma". "Hæ? Hva snakker du om? Jeg leter etter parlamentet jeg.." svarer hun. "Ja, nettopp! Snu deg!". Trynet hennes uttrykte samme uttrykk som om hun skulle klasket seg i pannen, endret kurs ifra sør til nord mot trappene. 

Knipset noen bilder, og gikk i den retningen vi trodde vi skulle. Det var lett å skille de naturlige ifra bimboene for å si det sånn. Omtrent 99.9% av de greske kvinnene som hadde farget håret så det helt LOONY ut på, det var så unaturlig! Selvsagt finnes det unntak, det hører med! Jeg sier ikke at alle blonde er bimboer, men her var kombinasjonen av blond og bimbo noe vi såg ofte. 

Smiths-tralle!

Etter å ha gått et lite stykke fant vi ut at vi hadde gått i feil retning, men det gjorde ingenting - vi fikk med oss noen ekstra severdigheter, og planlegging har ikke vært noe vi har prioritert på turen sålangt, så hvorfor begynne nå? Vi tok en pause og kjøpte noe som heter "Smith". "Vi er Smiths venner vi.." sier jeg og dulter vennlig borti moren min. Joda, så har jeg utelatt noen detaljer om hva jeg tenkte når jeg fant ut at de hadde smith i Hellas, har ikke spist det på flere år!! (SMITH! JAA! SMITH! Beste brødbaksten!!).

Nasjonal Parken

Gikk tilbake i retning mot parlamentet - fortsatte i rett retning og fant et kart. "Kart for turister…joda, bra det. Hadde kanskje vært en fordel om ikke alle gatenavn stod på gresk..!" sier jeg, følte meg så snødet. "Teit!" sier jeg til meg selv og prøver å sammenligne de to kartene - se om noe så likt ut. 

"Det må være her!" forsikrer jeg meg selv om og peker vei. 

Noen få metre og vi kom over Nasjonal parken. Masse statuer og blomster og grønt, kan vell si det var en park med godt anlegg for buskevekster og forskjellige typer trær trær. Da vi kom innover fant vi en dam med fisker og skilpadder, og en slags gård. Det var alt ifra esel til høns, kaniner til geiter. Brukte ganske grei tid der inne. 

Følgte veien, og kom over noe som lignet på en gammel kirke. Da vi kom nermære var det et gammelt bygg, men nå - et museum. Tok opp kartet å prøvde å se hvor vi befant oss. En mann kom stormende ut av bygget og gliste. "What do you want to know?" sa han, rett på sak. "Eerhm..to know where I am" svarte jeg. Han pekte på kartet hvor jeg var. "We are going to Plaka" sa moren min. "Gå 20meter så kommer du der, gå 20meter til så kommer du der, gå 20meter til så kommer du der, gå 20meter blahblah" begynte han og ramset opp ALLE severdighetene som låg på rad nedover.  Vi var visst i bra gate for turister, så vell, det var jo bra. 

Veibeskrivelsen var ganske bra, vi fant severdighet etter severdighet, slik som mannen sa tidligere. 

Gikk mot Plaka, kom inn i en smal gate, og slo an med hver vår is. Været var bra, og solen strålte, så is var ikke gale nei. Gikk inn i ett nytt smug. Har aldri i mitt 18år gamle liv sett så mange barn med trekkspill samlet nedover.  Barna var kanskje/ rundt 3-10 år, små barn. Følte meg så avskyelig da jeg kom med is mellom alle barna som satt med hvert sitt trekkspill og hvert sitt sultne blikk. 

"HAHA!" utbryter jeg. Peker på et gateskilt. "VI ER JO I PLAKA!". Gliser. 

Gatene ble bare smalere og smalere, vi bestemte oss for å snu, og gå tilbake til "hovedgata", som var bredere og hadde plass til biler. Forbi de sultne ungene, uten is denne gangen, heldigvis. Ble utrolig uvell over situasjonen deres. Regner med at det er foreldre/foresatte som plasserer dem der. Grusomt.

Fortsatte gjennom hovedgata og kom til et museum Adonis hadde snakt om tidligere. Gulvet utenfor inngangen var glass og du kunne stå oppå og se rett ned på hvordan Athen hadde sett ut for noen århundre tilbake. 

"Noe av det samme som vi såg i Pompeii" sa moren min. Jeg var enig, og vi følte oss ganske ferdige med pompeii, og regnte med dette var noe av det samme så vi skippet museumet. 

"Mini-pompei, glass over slik at du kunne gå oppå.

Gikk videre til et stort bygg, på toppen av en bakke, nesten litt colosseum-aktig. Det var stengt, men fikk noen bilder av det allikevel. 

Ikke en bra vinkel,
men det var mini- colosseum.

Ned igjen og følgte bakken, kom til en sti, bestemte oss for å følge stien. "Kommer ikke vi opp til Colosseum-greiene nå da?" spør moren min. "Mye mulig det, men det var jo noe greier bak der også. Bare en måte å finne utav det på". Utforske -utforske. Trappetrinn på trappetrinn, kom på toppen og endte opp på en liten sti. Colosseum-greiene var rett borti, men vi bestemte oss for å se om det var noe anna greier der borte. Helt på toppen, såg utover utsikten. "Kan jo se halve Athen ifra her" sa jeg. Noen millitærmenn stod rett ved oss. "Hm.. var jo ikke planlagt å besøke dem da" sa moren min. Det var masse folk som beveget seg i en retning, bak noen bygg. Instinktivt gikk vi den retningen. 

Følgte en sti, fant flere severdigheter og endte opp i noe som måtte være hovedgata for turister. Masse restauranter og turistshopper. Vi var sultne og tenkte å ha noe middag. Endte opp med hver vår mosaka etter mye om og men. Tenkte å legge turen hjemover etter å ha spist oss mette. Mulig at vi tok noen feil svinger her og der, for vi var helt på bærtur. "Så lenge vi finner metroen,  så finner vi veien hjem" sier jeg. Moren min ville en annen retning, hun ville HELT tilbake til der vi kom ifra, over fjellet og bort til stien. Dette blånektet jeg. 

Må nevnes at på noen plasser i Athen luktet det noe så utrolige piss. Sånn skikkelig ekkel urin-lukt. En taxi kom, parkerte oppå fortauet. Sprang til andre siden og slo lens. Litt lengre nede i veien var det en annen taxi-sjåfør som repeterte det. GIkk fort forbi, motbydelig. Kan de ikke finne et toalett når de sitter i bilen? Er vell ikke SÅ vanskelig vell? 

Etter noen uheldige valg når det kom til veiskille endte vi på en annen severdighet-plass. Masse boder med souvenirer. Jeg så oppover, en hovedgate! Moren min ville mot souvenir-bodene, imens jeg ville opp hovedgata, måtte vell være noen metro der. Hadde jo ikke vært metro på flere århundre, så her måtte der være. Gaten va lengre enn jeg først trodde, så vi gikk og gikk. Litt ekkelt område, men kom oss hele opp. Det krydde av folk, her MÅTTE det være en metro. Ikke noe tegn til det, men det var masse boder med forskjellig - het noe lignende "Athens Marked". Husker ikke helt, men vi befant oss ivertfall på torget i Athen. Der kjøpte vi 1kg klementiner og noen bananer, 20kr takk! Lenge leve billig og god frukt!  Endte også opp med noen SMITH selvfølgelig. Smithen var vell av det hardeste laget, god tyggemotstand. 

Det VAR en metro her, litt skjult, men vi fant metroen altså, og tok turen hjem. 

Adonis var tidlig hjemme, vi delte klementinene med oss. De falt godt i smak, gjerne like greit siden de var litt i det sureste laget for na mor. "Gode klementiner du liksom.." hermet hun etter mannen i boden. "De er jo SUUUUURE!" fortsatte hun. Jeg bare lo. "Pingle!".  

Adonis fikk besøk. Han jobbet med døve og hadde av og til noen av elevene på hjemmeundervisning, hvor han hadde lange samtaler eller hjalp dem med det de skulle ha problemer med. Han hadde et godt bånd med elevene, du kunne se at de stolte på og såg opp til ham. Han som var på besøk nå fikk mye hjelp av storebroren sin. Storebroren var også på besøk. Han snakket engelsk. Så imens Adonis snakket med lillebroren, snakket vi med storebroren. Han ville vite ALT. Hvor vi hadde vært, hvor vi skulle, alle detaljer. Syntes det hørtes så inspirende og gøy ut. Helt gira. Han hadde aldri møtt noen andre som hadde gjort noe lignende, så nå var planen hans å spare i to år og legge ut på reis han også.