DEMONstrasjon og Drama

Dag 34

Lørdag 4. Desember 2010

Vi våknet opp, i hver vår seng vell å merke.

Christina var allerede oppe å kokkelurte. Moren min hadde allerede stelt seg. Jeg gikk inn å stelt meg jeg også ettehvert som øyene ble vandt til lyset. 

Da vi var ferdig stelt gikk vi inn på kjøkkenet. Christina hintet til at vi skulle sette oss ned med bordet. Fant fram to tallerker med toast, ost og skinke. Nam! Osten var perfekt varmet opp. Hun hadde flere spesialfelt enn bare dekorasjon av interiør og møbler. Wonderwoman altså. Hun måtte gå til jobb, men kom tilbake på ettermiddagen. Hun spurte hva vi skulle idag. "Arkeologisk museum" sa moren min. "Aaah, nice" sa hun og laget et "belissimo perfecto"-tegn og peket på seg selv. 

Var visstnok mye bra der med andre ord, det vil nok tiden vise. 

Idag - till en fordring - fant vi fram til metrone uten å bruke en dagstur i boligområdet. 

Følgte opp samme rute til Arkeologisk museum, bare litt tidligere på dagen. Denne gangen hadde de åpent. Vi måtte legge ifra oss sekkene våre der, og fikk bare ta bilder UTEN blitz -> Det er derfor bildene ikke er av toppkvalitet. Det var et STORT museum, med flere avdelinger, verdt å se om du skulle være interessert i litt historie. Det var historie ifra både Egypt, Tyrkia og "Gamle-Russland" der. Tilogmed et skjelett de hadde funnet ifra Sverige som de hadde bygget på og fått animert et ansikt - om hvordan vedkommende så ut da hun levde. Likte ikke helt holdningen til vaktene, fikk mange sure og ekle blikk. I tillegg til at vi ble kastet ut halv-kvart på tre selv om de stengte klokken 15.  Alle museumsgjestene var ute idet klokka slo 14:40, nevner det igjen, det stengte ikke før klokken tre. Idet klokka slo 10 på tre var museumet tomt for mennesker. 

Gikk tilbake til metroen, vi tenkte å komme oss til togstasjonen og høre hva tid togene til Sofia, Bulgaria gikk. Eneste "problemet" var at togstasjonen var litt utenfor byen. På metrokartet var det en annen togstasjonen, jeg foreslo at vi gikk innom der å hørte med dem, om de visste hvordan vi kom oss til den andre stasjonen, om de hadde rutetidenen eller evt. om de visste noe om bussene som gikk.

Tok metroen til Larissa togstasjon, begynte å bli litt rush, så vi hopte over noen fullspekka metroer, og ventet på neste istedet.

Trangt og jævlig i neste metro også, sild i tønne. Men det var vertfall luft igjen i denne metroen. Må sies at det var en ganske intens og ekkel opplevelse med min fobi, kompleks, eller hva du velger å kalle det.  (SPESIELT nå oppi rushet.) For det første har jeg en intimsone som er like stor som en fotballbane. Får litt angst-symptomer når fremmede kommer for nærme, iforhold til hva JEG mener er FOR NÆRME. Regner med de fleste kjenner til den følelsen. 

For det andre, så NEKTER jeg å ta på offentlige ting, spesifisert som offentlige doer og gjenstander på offentlig transport: metallstenger, stopp-knapp etc. Jeg tror at vi nordmenn har en tendens til å synes at alt det offentlige i utlandet er mer uhygienisk enn i Norge. Ofte blir mistanken bekreftet..

Busser og offentlig transport er nok det verste fordet, hvis ingen plinger hvor jeg skal av og jeg ikke har noen mulighet til å dekke hendene for å trykke, eller få noen andre til å trykke sitter jeg gjerne på flere stopp ekstra. 

På metroen i Athen er det pluss tolv stykk som holder i samme stang med hver sin hånd. Med mengden som kommer av og på, på hvert stopp blir jeg satt på en ulende tanke av hvor mangen som er borti med hendene sine på AKKURATT DEN metallstangen for hver time, dag, uke, år tilogmed. Har aldri sett vaskepersonale heller på metroen, mon-tro hvor ofte de vasker? Vasker de i det hele tatt stengene?

Slik som det, så nei. Selv om jeg er spekka av anti-bakteria i sekken, så er ikke det min kopp med te. 

 Da vi ankom og spurte om stasjonen så ble vi henvist til en dame. Ikke noe serviceinnstilling her nei. Hvorfor skulle hun det? Mye nyttigere å snakke med kollegaen og mobilen i et kvarter-20minutts tid. "Helvete!".

Omsider la hun ned mobilen "Wow, ferdig allerede?" sukket jeg.

 Spurte først om den andre stasjonen. Nei, den var lagt ned visstnok, hva skulle vi der å gjøre liksom? Alt gikk ifra denne stasjonen. Damen gryntet, og rotet med sine egne saker, ventet på at vi skulle bli ferdig. "Ja, det er jo en selvfølge at vi skal vite, når tilogmed turistbyråene sender oss dit" klaget jeg. Den "hjelpsomme" damen satt bak et glass, så hørte ganske dårlig hva hun sa, men fikk med meg noen detaljer som pris og tid, og det var jo alt jeg trengte å vite, så samma kan det være tenkte jeg.

Holdt lappen i hånda. "Hva skjer nå da?" spurte moren min. Hun ville vite om hva tid vi skulle bevege oss videre. Ville ikke være til bry for grekerene. En mann satt rett rundt hjørnet, han solgte Smith. Vi kjøpte en "normal" smith og en med sjokolade inni. Har en ny favoritt; sjoko-smith `r bærre lækkert! 

Gikk ned trappene til metroen, spiste opp og bestemte oss for å dra allerde neste dag. Opp trappene, rundt hjørnet forbi smith-selgeren, og inn på togstasjonen til Ms. Grumpy. "Faen" sa jeg, og klasket med i pannen. "Hadde helt glemt av henne". 

Alle bilder lagt ut på bloggen er ifra Arkeologisk Museum i Athen.

Gikk bort til damen bak glasset og begynte "irritere" henne med spørsmål hun ikke ville repetere seg selv på igjen. Men så var det nå jobben hennes, og hun buste ut med det så fort at jeg slet med å holde følge. Moren min spurte om vi kunne få en "lugar" med kun det kvinnelige kjønn i. Det skulle hun ordne sa hun. Litt mer sammarbeidsvillig med moren min, men moren min hørte ikke hva hun sa, så hun ville ikke snakke med henne. Med dårlig erfaring tidligere, så har jeg blitt veldig interessert i sånne "små detaljer" som hvor toget går ifra, hva tid det går etc. Man lever og lærer, og prøver å ligge ett skritt foran etter hver dårlige erfaring. Tog har nå blitt et spesialfelt hvor vi har begynt å lære veldig mye om hva som er VIKTIG å få med seg og vite på forhånd. Damen bak glasset gryntet, klaget og satte opp blikk som om jeg prøvde å manipulere eller pine henne. Spurte et tredje spørsmål. Damen bak glasset satte opp et drepende blikk. Bannet på gresk og svarte. Jeg gadd ikke mer, bannet og gikk. Like før jeg gikk tilbake og viste fing. Selv om hun har en dårlige dag, eller har noe imot meg, eller hva det nå er: så skal det ikke gå utover meg som en kunde. Ekkelt kvinnfolk. "Tenk om DET hadde vært Christina!".  "jeeezøz!" sier moren min og ruller med øyene. 

Tilbake til metroen og videre til Syntagma, hjertet i metro-Athen.

Vi skulle ta metroen videre til Holargros, men kom midt i rushet. Full panikk og mange OL-øvelser for å komme inn på metroen - selv om det ikke er plass, vell å merke. PRESSER seg inn. Kaotisk og idiotisk. Du har normalt sett ikke SÅ dårlig tid at du IKKE klarer å vente 4 hele minutt, til neste metro å faktisk komme inn. Idet vi kommer ned trappene og bort til hvor vår metro kommer, står en gammel mann å prøver å presse seg inn på i en av vognene. Det er ikke plass, men han presser fordet. Idet dørene skal til å lukke seg, springer en mann i 30-40årene bort til den gamle mannen og hiver han vekk ifra døra. For sent! Mannen sitter fast med både jakke og pose. Folk hyler og kommuniserer til hverandre fra motsatt ende av hvor vi var - til hvor føreren satt - om at en mann satt fast i døren. Metroen begynner å kjøre. Folk hyler og skriker høyere! Støynivå på spreng, folk roper og skriker. Den gamle mannen deriblant, han skrek høyest av dem alle. Moren min springer bort og får løsnet jakken hans. Metroen beveger seg igjen. Den gamle mannen nekter å gi slipp på posen fordet, og springer med. Omsider blir dørene åpnet og mannen kommer seg ut, og metroen kjører videre. Den gamle mannen måtte vente på neste. Det var så utrolig mye folk som ventet på neste metro at vi gadd rett å slett ikke å vente, og gikk for å spiste noe lunsj istedet. 

Idet vi kommer ut ifra syntagma-metro blir vi møtt av DEN demonstrasjonen. Folk hoiet og protesterte. Litt usikre på hvor vi skulle spise så vi endte opp med å ta en liten omvei. Gangfelt og biler ble dirigert av politi og fløyter. Bilene tutet og fotgjengerne klaget, og vi - jo, vi hadde god oversikt over hva som skjedde under en demonstrasjon i Athen. Idet vi skulle over et tredje gangfelt - som også var styrt av politi sprang noen demonstranter og klistret en plakat med budskapet på en buss. Jeg anser med selv som veldig heldig etter å ha sett noe så komisk som de tingene vi såg under en demonstrant. Detaljene av hva både demonstranter og uheldige mennesker oppi kaoset gjorde og reagerte var uforklarlig. Men moro å se på som en tredjeperson. Det må nevnes at demonstrasjonen idag var en veldig rolig og fredelig en. Demonstrasjonen dagen etter, og dagene som følgte opp derimot var det motsatte. Da var ikke vi her. 

"Streik: Situasjonen i Aten blir stadig mer spent, og i går omkom minst tre personer i en påtent brann under demontrasjonene. I dag vedtar det greske parlamentet kuttene.

For andre dag på rad dekket politiet deler av sentrum av Aten med tåregass. Minst 25.000 deltok i demonstrasjonen i hovedstaden og vel 20.000 i Thessaloniki, landets nest største by, under generalstreiken i går.

En mindre gruppe demonstranter forsøkte å ta seg inn og okkupere nasjonalforsamlingen, men ble møtt med tåregass og lysbomber. En bank ble stukket i brann og minst tre personer var meldt drept da Klassekampen gikk i trykken i går. Hendelsen kan bli et alvorlig tilbakeslag for protestbevegelsen.

Større demonstrasjoner.

Gårsdagens generalstreik, den sjette i rekken og den første etter avtalen med EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) om krisepakken, hadde stor oppslutning og rammet all offentlig virksomhet. Deltakelsen i demonstrasjonene var dessuten langt større enn tirsdag, da vel 4000 var på gatene i Aten." -  http://www.klassekampen.no/57461/article/item/null

Trykk for å se hele artikkel.

"Gjeldskrise: I går bekreftet Hellas at de har kommet til enighet med EU og IMF om en redningsavtale for å unngå at landet går konkurs. Dagen før deltok titusener på 1. mai-demonstrasjoner i protest mot budsjettinnstramninger.

På søndag bekreftet Hellas’ statsminister George Papandreou at Hellas har inngått en avtale med EU og IMF, for å unngå konkurs.

- I dag godkjenner vi avtalen. Jeg vil gjøre alt i min makt for å hindre at landet vårt går konkurs, uttalte Papandreou i en fjernsynstale til grekerne.

Finansministrene i eurosonen i EU møttes på søndag for å vedta avtalen. På en pressekonferanse samme dag gjorde finansminister George Papakonstantinou det klart at Hellas skal redusere utgiftene på statsbudsjettet med nesten 240 milliarder kroner i løpet av de kommende tre år." - http://www.klassekampen.no/57449/article/item/null/venter-nye-uroligheter


Når du ser de forskjellige opprøsmetodene, og hva de gjør for å spre budskapet - det er da du begynner å mistenke hvorfor demonstrasjon begynner på demon...Finnes det en sammenheng?

Vi befant oss her, Syntagma, da lørdags demonstrasjonen fant sted: http://www.dagsavisen.no/utenriks/article387062.ece?index=8#pageBody Det er også flere bilder ifra demonstrasjonen der. 

Spiste lunch/middag en plass hvor vi hadde full oversikt over hva som skjedde i demonstrasjonen. Da vi var ferdig med å spise, var også demonstrasjonen ferdig. Men rushet, var vell enda like rushet. Gikk gata opp og ned, fant og kjøpte noen gaver til Christina som en takk for at vi fikk være der. Igjen, hadde vi en grei timing. Rushet hadde også roet seg, så nå var det trygt å ta metroen tilbake. Ringte til Salih og gav beskjed om at vi satte oss på nattoget til Bulgaria og ankom om 2dagers tid. 

Måtte også fortelle Christina det. Hun ble skuffet, det var helt forferdelig. Vi trodde jo vi var til bry, vi som hadde så lyst å trygle og be om å adoptere oss. Finnes ikke ord til å beskrive henne. Storhjertet og fantastisk dame! Det er det nærmeste jeg kommer. Hun måtte på jobb igjen og vi ble alene i leiligheten. 

Til syvende og sist valgte vi en bra dag å dra på med alle urolighetene, må også nevnes at vi var ganske heldige.