Pompeii med to i`er (del2)

Dag 27

27.November 2010

Vi kom midt i lunsjpausen så vi måtte vente rundt 3 kvarter før vi ble sluppet inn. Imens personalet hadde lunsj, så sprang jeg bort til en sjappe å kjøpte lunsj imens moren min stod i køen. Vi spiste lunsjen vår i køen, aner ikke hva jeg kjøpte, men det var i grunn ikke noe spess, men helt greit. 

Pompeii: 

Byene Pompeii og Herculaneum ble begravet da vulkanen Vesuv hadde et utbrudd den 24. august, år 79 e.Kr.. Pompeii ble først rammet av et jordskjelv, så et vulkanutbrudd. Pompeii ble ikke rammet av lava, men ble begravd under seks meter med aske og pimpstein fra utbruddet. Derfor ble det som var i byen ikke ødelagt. Pompeii ble dermed bevart som et enestående vitnesbyrd om livet i Romerriket (sammen med nabobyene Herculaneum samt Torre Annunziata. Disse tre arkeologiske funnstedene ble i 1997 erklært som verdensarvsteder av UNESCO. Da utbruddet skjedde, lå innbyggertallet på mellom 10 000 og 20 000. Minst 2 000 mistet livet.På 1700-tallet ble byen gjenoppdaget og i 1861 begynte en systematisk utgravning av byen. Det spesielle ved utgravningen av Pompeii er avstøpningene av de som døde under utbruddet. Innbyggerne ble begravet i aske, som dannet en sementkapsel rundt dem. Likene smuldret etterhvert bort og det dannet seg et hulrom i askelaget. Under utgravningen fylte arkeologene disse hulrom med gips og en fikk frem mennesker og dyr akkurat slik de var da de ble begravet under askelaget. Etter at utgravningene begynte, fikk funnene fra Pompeii samt Herculaneum stor innflytelse på europeisk kunst samt kulturliv.

Funnstedet er på 66 dekar, hvorav to tredjedeler er utgravd.  - http://no.wikipedia.org/wiki/Pompeii 

ENDELIG slapp vi inn. Det var et mini collosseum på innside. Vi fikk kart, og det var gatenavn etc. som de hadde hengt opp på forskjellige hus og vegger. Det var enda masse kunst igjen. Detaljene var spektakulære, det var som å bli dratt tilbake 2000 år. Morsomt hvor opptatt de var av kunst og deltajer allerede da. Hele byen henviste til at det hadde vært liv og hvordan de levde. Det var også utstilt mennesker de hadde gipset opp, han ene hadde tilogmed tenner. Fikk et lite sug i magen av det synet ja. Det var utrolig fascinerende, trist med tanke på historne og masse mektige inntrykk. Du kunne også se spor av hvor geniale de hadde vært. Anbefalt å få med seg, men du vil gjerne bruke litt mer enn èn dag der. De solgte billetter for 3dager, du kom senest inn klokka 15, og de stengte selve Pompeii klokka 17 på vinterstid vell å merke. 

Hvorfor du bør bruke mer enn èn dag der: 

1. Fordi du kan bli utrolig sliten, ujevnt terreng og stort område. 

2. masse å se. Det var på størrelse med Stavanger, tenke deg at du skal gå inn i hver gate og hus i hele Stavanger, tar tid.. 66dekar som sagt. Lurt å ha gode sko, høye hæler er vell gjerne ikke til å anbefales, og vann/vannflaske. Du kan fylle på med vann underveis. Det er også cafè der inne, men kan ligge langt ifra, alt etter hvilken inngang du kommer inn på. Det er også anbefalt å ha noen gigabite på minnekortet til kameraet.  

5timer senere følte vi oss ganske fornøyde etter 3 minnekort, over 600 bilder og et videokamera som ikke hadde mer batteri. 

Mulig det er smartere med guide..

Gikk tilbake til togstasjonen, var jo bare 3timer hjem èn vei. Totalt 6timer fram og tilbake ifra Roma. Sliten i hodet etter masse inntrykk, sulten også! Selvsagt kommer det tidenes mest irriterende mann som går forbi oss. Fram og tilbake. Fram og tilbake, og nynner på den SAMME melodien, når han ikke nynnet, sang han - for full hals selvsagt. Hvis ikke han sang, så plystret han  - på den samme J* melodien. HELE TIDEN!!! ARGH! fikk lyst å hive en sten og to på han. Han krysset skinnene noen ganger, hver gang sa jeg til moren min at jeg håpet på tog. Snakker om tålmodighetsprøve, går jo gal. "Det er GOD akustikk på en togstasjon…" for å si det sånn...

Toget ankom etter noen hakk i cd`en, og mannen stilte seg med samme vogn så oss. Ikke gå inn på samme vogn nå ba jeg. Gikk inn til høyre vogn. Han var på vei inn til oss, men snudde og gikk til venstre vogn istede. "Vi har tydeligvis gjort noe bra i livet" sier jeg oppmuntrende til meg selv. Moren min ler av og mine irritasjoner. Vi skulle snart finne ut at vi hadde et orkester bak oss også - hvor det gjaldt å snakke HØYEST MULIG - SLIK AT HEEEEEELE TOGET HØRER DEG, HEEELE VEIEN TIL ROMA!!!!! Sallan, jeg var det du kaller for ved et bristepunkt av eksplosjon. Hørte atombomben rumle som en vulkan inni hodet. Max irritert, høylytt, jævlig og for å gjøre det hele verre - på et språk jeg ikke forstår. 

ADOPT A DOG!
Det var veldig "Hundevennlig" i Pompeii
Det har dem tatt med den dag i dag.
Det var fullt av løshunder i Pompeii,
og masse skilt hvor det stod at du kunne adopere en hund

Kom oss endelig vekk ifra det ustemte orkesteret og kunne fortsette til neste tog. Var sulten så vi tenkte å kjøpe noe smørbrød ifra en maskin. Først spiser maskinen opp pengene, og maten smuldret opp i hendene våre. Deretter skal mannen som skal sjekke billettene være så jævlige lite forståelsesfull. Liverpool Reover..hekkans Napoli.. ÆSJ! 

Viser han billettene, nei han vil se interrailbilletten, tar opp interrailbilletten, nei han ville visst ikke se på dem heller. "Hva vil du?" spør jeg. "Jeg har alt her" prøver jeg igjen. Nei nei, gadd ikke å bry seg. Prøvde litt til. "FORTELL MEG HVA DU VIL!!" kommanderer jeg ham. "JEG FORSTÅR DEG IKKE HVIS DU IKKE BRUKER MUNNEN!!!!…HVA VIL DU??". Nei nei, ignorerte det også. ARGH.. folk stresser rundt meg og stresser meg opp. Ser at klokken går ifra meg. Mannen er like "forståelsesfull" og gidder ikke å se på meg engang, han tar heller alle andre bak meg, istedefor å se på billetten min. Jeg stod jo med alt i hånden og rakte det mot han. Han vinket meg vekk, sånn hosj-hosj som du sier til villhunder som blir intense. Jeg står rett foran han og han enser meg ikke. Omsider ser han på billetten min..så roper han opp en ny person, og får den andre personen til å se på billettene. De diskuterer og ser mistenksomt på meg…går igjennom billetten flere ganger. Grimme jævler… 

Moren min bak meg stresser også, hev opp alt ifra sekken og fant ikke billetten, leter og leter. Toget starter, jeg har endelig komt meg igjennom, og moren min finner omsider billetten. Så skal de jo selvsagt begynne å inspisere hennes billett også. Hun slapp forbi og vi løp bort til vognen.

Endelig kunne vi slappe av etter plystre-helvete, orkesterfaen og inspektører uten håp om intelligent liv - TRODDE VI. Tror du fader ikke at det kommer en mann igjennom vognen og ber om penger. "ikke gjør det sier jeg". forbanna som faen. Sprekkfull på lava. Han går bort til moren min, maser og maser og maser. Moren min stiller seg uforstående - "jai ikke forstår!". Jeg ignorer han, gidder ikke å se på han engang. Håper på at han skal gå videre, men den gang ei, neida han blir intens og TVINGER FRAM OPPMERKSOMHETEN MIN. Jeg setter opp et surt likegyldig blikk, tar opp hånden og vinker videre - får ikke noe av meg, bare gå.. HAN BLE SÅ FORNÆRMET - du ANER det ikke. Gikk ett skritt, stirret forskrekket på meg, snublet i bena sine på sitt neste skritt, glodde fornærmet og forskrekket igjen, og sånn holdt han på. Han gikk bort til en annen passasjer og sa noe som "såg du det? Herregud så frekt!!". Han tagg ikke mer i vogna da ivertfall, og kom seg ut. "Tenk om han kommer inn igjen nå", sier jeg til morne min. "Han kommer vell til å kaldkvele meg..hvis bare blikk hadde drept, vet ikke hvem som hadde drept først" fortsatte jeg. En STOR, og BREI millitærmann satte RETT på siden av meg. "Haha, nå håper jeg faktisk at han kommer tilbake, ypper seg ikke nå nei…!" humrer jeg til moren min. Hun ler med. Det vare en STOR kar for å si det slik. 3menn i èn og i millitærklær selvsagt. Hadde ikke prøvd meg jeg. 

Da vi ankom Roma lette vi etter en plass hvor vi kunne spise middag. Fant en plass som het "Grotta". Jeg bestillte lasagne, men det hadde dem jo selvsagt ikke mer av, så jeg tok noe annet pastagreier, imens moren min bestilte kylling. Hun var litt i tvil før hun bestillte siden hun ikke visste hva hun fikk med, spør sa jeg. "Nei da, går sikkert bra". Skulle senere vise seg at hun nettopp fikk kylling, ikke mer enten over eller ved siden. Du skulle ha sitt det trynet på henne, hun følte seg så LURT. "Snøten" som vi sier på stavangersk. Da lo jeg, kan låve deg. Noen få kyllingbiter og bittelitt kraft over. Ingenting ris, poteter, grønnsaker - ingenting. Bare noen kyllingbiter med litt lake. Da vi fikk regningen hadde de hevet på 2euro i tips til dem selv i totalen som vi måtte betale. "Får faen ikke mer enn jeg må betale av meg" sier moren min og snøfter. 

Kjente at jeg var så proppfull av opplevelser og inntrykk at jeg var glad dagen var over. Gadd ikke mer, ville ikke bevege meg. La meg late som jeg er lam for en time og to før jeg legger meg ba jeg.