Salih fix!

Dag 29

Mandag 29.November 2010

Uuurkh..opp klokka 6, 5 i norsk tid. 

Sekkene pakt og vi la ut på vei. Gikk innom bakeriet og tenkte å ta med. Vi hadde 2 kuponger, siden vi skippet frokost og heller såv den ene dagen. 

Moren min sa at hun ikke trodde at vi kom til å få det dobbelt. 

Jeg gikk inn og viste begge kupongene, "quatro or dos?" sa mannen bak disken. Han viste opp 4 fingre også to. 4 fingre, 2fingre. "Quatro? Dos?". "Quatro?" sier jeg. Pekte på 2 solboller og noe greier med sjokolade i. Regnte ikke med at vi kom til å like det, men når jeg kunne ta dobbelt kunne vi like gjerne smake. 

Fortsatte til togstasjonen, vi skulle ta et tog til flyplassen der. Fant ut hvilken plattform, togstasjonen var godt skiltet og det var enkelt å finne veien. Men det var utrolig godt gjemt. Vi gikk i en halv evighet, hvor vi følgte skilt. Det låg på baksiden, bortgjemt. Som sagt, det var et lite stykke å gå. 

Kom oss på toget, det var bare å sette seg der man ville sitte, ingen plass reservasjon. Spiste solbollene på toget, toget tok rundt om èn times tid. 

Kom oss på flyplassen, ingen aning hvor vi skulle sjekke inn. Måtte til rett flyselskap - hadde ikke elektroniske billetter heller, så her ble alt gjort "for hånd". Gikk sikkert igjennom halve flyplassen, fant det til slutt. Veide bagasjen. 38,5-39kg i totalen for begge de store sekkene, hadde kun lov til å ha med 20kg pr. kolli. "Var bra de ikke skulle veie de små sekkene også!" sa moren min. De små sekkene veier omkring 10kg, mulig de veier mer. Jeg har pc, og pc-utstyr ++ i min. Imens moren min har reisedagboka, kamera og videokamera ++ i sin. 

Det var en lang kø midt i flyplassen, folk ifra alle slags selskaper stilte seg der. Vi regnte med at vi også skulle i den køen, så vi stilte oss like greit der. Var ikke så mangen andre alternativer for å si det sånn. 

Det rakk og det varte, køen beveget seg ikke stort om gangen. Køen ledet til sikkerhetskontroll. Så da beveget køen seg i sikk-sakk istedefor en ben linje. Da vi nærmet oss sikkerhetskontrollen var det flere køer vi kunne velge å stille oss i, måtte også vise pass og flybilletter. Vi stilte oss i en køene. Folk som hadde stått langt bak oss var gått igjennom sikkerhetskontrollen og vi hadde såvidt beveget oss en meter. En dame som stod foran meg stoppet opp og snakket i mobilen, hadde ikke planer om å bevge seg videre så folk ifra andre køer gikk foran henne. Vi stilte oss diskrè inn i en annen kø vi også. Køen vår var fordelt på to sikkerhetskontroller så hadde ikke så mye å si. 

Var ikke mye om å gjøre, men vi kom oss omsider fram til sikkerhetskontrollen. Lasset på med ting som ble skannet og gikk igjennom. En mann vinket meg bort og hadde sekken min. "Har du en saks oppi her?" "øhhm..possibly" svarte jeg. Moren min hadde pakket saksen ned, så visste ikke hvilken sekk den låg oppi. Jeg rotet oppi sekken og fant saksen. Det stemte det visstnok. Mannen som jobbet der strakte ut hånden, hintet om å gi den til ham. Han fikk saksen og kikket på den. Smålo litt av størrelsen og tenkte. Tenke-tenke. Til slutt bestemte han seg for å konfiskere den. 

Moren min ble også konfiskert en uåpnet flaske. 

Flyet skulle gå ifra 16D, vi gikk der. Ventet og ventet. Ingenting skjedde. 

Salih ringte og gav beskjed om at han hadde funnet overnatting. "Så greit" sier moren min og jublet. 

Gikk tilbake til 16D, det var et annet fly derfra. Innsjekkingen var èn halvtime før avgang, og dette flyet gikk 10min før vårt fly. "Det må være feil" sier moren min. "Jeg var enig!". På minitvèn var det et fly på en annen gate, tiden var den samme vi hadde fått oppgitt, men hovedstoppet var Rhodos. Det stod Athen/Rhodos. Vi bestemte oss for å sjekke det opp, så vi gikk til gaten. 

Jeg kikket diskrè på billetten til naboen, 16D stod det på billetten hans. Skjermen byttet over ifra Rhodos til Athen, og det var samme fly nr. Det MÅTTE være her. 

Vi ble bedt om å vente litt, det var visstnok en forsinkelse. Var ikke lange ventetiden til vi kunne sjekke inn og gå ombord på flyet. Damen kikket på billetten, godkjente og rev av halvparten. 

Da vi kom ned stod det en minibuss og ventet på oss. Alle passasjerene stablet seg inn i den trange bussen. Bussen kjørte oss til flyet, gikk opp trappene ombord til flyet og kunne endelig slappe av. Vi fikk en mann på siden av oss, han holdt seg til seg selv og tegneserien hans. Var vell gjerne vi som var irriterende denne gang. Jeg pleier alltid å få ekle mannfolk etc. på siden av meg når jeg reiser med fly, så jeg nekter å sitte på siden av folk på fly. Gav heller drittjobben til ho mor ;) Men som sagt, var ikke noe problem. 

Flyet var forsinket, vi satt lenge ombord på flyet og flyet stilte seg i flykøen. Alle flyene brukte samme flystripe, men kom inn ifra forskjellige plasser på flystripen. Kanon kult å se hvordan flyene var linjet opp og stod i kø. "Å der går Finnair" sier moren min. "Up you go" svarer jeg. "HAHA!" utbryter moren min. "Hva er det? Hva er det?" spør jeg nysjerrig. "NORWEGIAN!!" ler hun og peker på et Norwegian fly.  Forresten da vi var i Barcelona var det reklame for Norwegian "Oslo, Copenhage for Christmas? only 159 Euro", og når vi var i Paris så vi masse Napapirje reklame. Det var også en Napapirji butikk i Madrid, vi var innom der. Litt kult å se norske ting, eller ting vi assosierer med Norge omkring i verden, selv om det gir et lite sukk av hjemlengsel, men kan trøste meg med at det går fort over. Vil ALDRI tilbake, kan heller få morfar og Marius på et fly bort til oss, hehe. 

Flyttet lettet, vi ble servert flymat. Maten var i grunn ikke så øhm… originalt ekkel som den pleier å være. I bunn og grunn må jeg innrømme at den var ganske god - til flymat å være! 

Moren min hadde en avtale med Salih om at hun skulle ringe han når hun ankom Athen. Men det de hadde glemt ut var tidsforskjellen. Klokken er 1 time foran i Athen, og det ble litt surr. Ringe i norsk tid? Ringe klokken 12 i gresk tid? I tillegg til at flyet vårt hadde blitt forsinnket, så det låg noen ubesvarte anrop når vi kikket på mobilen. 

Salih gav oss nummeret til vennen sin, han het Adonis, - med latisnke bokstaver. Uttalelsen minner kanskje mer om det vi skriver som Anthony/A(n)thonis, noe liknende det. Moren min ringte. "Hei det er Anita" sier hun. "ANITA!", "ANITA!" ropte han i bakgrunnen. "Just a sec" sa han og gav telefonen til en dame. "Anitaaa! ANITA! ÅH!, Nemmen heeeeei Anita" sa Sofia, som om de var barndomsvenner og mistet kontakten. Sofia fortalte oss at vi måtte ta metroen, og hvor vi skulle av. De skulle møte oss der. 

Det var et skilt på gresk hvor det stod noe som kunne tolkes som (..)"metpo", på siden var det bilde av et tog. Alle skiltene stod på gresk skriftspråk og latinske bokstaver på nettopp gresk. Var bare å prøve oss fram. Gikk til billettluka og kjøpte to billetter til metroen. Utallte destinasjonen slik vi trodde det utaltes. Ikke godt og vite, moren min prøvde seg på å skrive det ned. Vi fant ut senere at det var skrevet riktig. Bravo Mester. Da vi kom ned var det to togvogner, usikker på hva som var metro og hva som var hva. Det stod Suburban Railway på den ene, det var jo ikke metro, men vi gikk på det allikevel. 

Gjennom turen ble det mer og mer folksomt, for hvert stopp kom det dobbelt inn enn antall som gikk ut. Gikk av på Holargos, vi ringte opp Sofia som avtalt. Det var mye bråk på flyplassen så vi avtalte å ringe opp igjen når vi var på stasjonen. Ventet ikke lange stunden før en mann og en dame kom. "Nemmen Hallo Anita og Shirin" sa Adonis på kurdisk. "Beklager, men vi har ikke bil" Unnskylte de seg. "og det er et lite stykke å gå, men hvis det skulle bli tungt med sekkene så kan vi bare bytte på å bære" fortsatte de. "Nei nei, ikke noe problem" sier moren min. "Hehe, nei er ikke noe problem, du skulle bare ha visst hvor mange mil vi har gått med disse sekkene" bekreftet jeg. "Liverpool" hvisket jeg, knise knise. 

Det var et lite stykke, men ikke for langt, eller det var en helt ok strekning. Hadde det vært kortere ville jeg ikke kallt det "et stykke", hadde det vært lengre ville jeg tatt meg en drikkepause i bakken. Selv om klokka var nærmere fire-fem, så var ikke sola ferdig med dagsskiftet. Sofia og Adonis fortalte oss at dette ikke var normalt i det hele tatt for iforhold til hvordan det pleier å være. " Vi ligger 10-15, ja nesten 20 grader over hva vi pleier å ha på denne tiden", sa Sofia og blinket til oss. "Skal ikke klage" svarte jeg. 

 Adonis bodde i andre etasje, han gav oss nøkkelen og viste oss til rommet. Sofia fant sengeklær og opplyste oss om at det var middag på bordet.  De hadde egentlig tenkt å spise det sammen med oss, men Sofia hadde bare vært på besøk og skulle reise tilbake til øyen hvor hun bodde og kom ifra. Siden flyet våres ble forsinket og hun måtte dra fikk de ikke tid. Adonis skulle følge henne til ferjen, så vi hadde hele kvelden for oss selv. Hun beklagte seg over at hun måtte dra tilbake bare noen timer etter at vi ankom, og krysset fingrene for at vi skulle møtes igjen. "Adonis er ute hele dagene, kveldene også, så dere kommer til å bli mye alene i leiligheten". De lo litt, deretter ønsket Sofia oss en god tur, og vi ønsket henne en god tur hjem. Vi sa adjø, døren lukket seg og de forsvant. 

Vi spiste middag, og gikk ned til hvor vi visste det var et frukt&grønnsaksmarket, endte opp med å ta feil vei og fant et 20ganger større supermarket. Kjøpte litt diverse, brød, bananer, syltetøy, dusjsåpe ++. Adonis kom hjem sent og hadde arbeid dagen etterpå, vi hadde en liten prat, viste noen bilder av kjentfolk i Norge, deretter la vi oss alle tre.