Dag 33
Fredag 3. Desember 2010
Står opp tidlig og pakker. Klar til avgang, i tilfelle hun skulle komme før.
Kristina kom i 12-tiden og hentet oss. Hun hadde bil og kjørte oss til andre siden av Holargros.
"Woooow, dama har stil jo" sa jeg da vi kom inn i leiligheten. Masse instrumenter, piano, bongo-tromme etc. Så ut som masse var anktiviteter også, med en touch av det moderne. Kanon-stilig, det må jeg si. Moren min var også imponert av interiøret.
Hun viste oss to rom. Moren min tenkte at det var like greit å bare ta èn seng, selv om vi fikk utdelt 2 rom. Hun forklarte oss at hun bare skulle ta ut av oppmaskinvaskinen også skulle hun på jobb.
Siden vi var på en ny plass, hadde vi mistet helt retningssansen. Jeg guidet oss ned til hovedgata hvor metroen hadde vært tidligere. Sa til moren min at metroen skulle ligge i den hovedgata, hvis vi bare gikk langt nok fram. Kom til en spar-butikk, hvor vi kjøpte div. frokost: boller,vann og frukt.
 |
Dette er hvordan frokosten våres normalt sett ser ut. (Utenom istèen) De små boksene er forresten melk til te/kaffe. |
Etter å ha gått et lite stykke ved hovedgata, satte moren min foten ned og snudde retning. "Dette er feil, vi må der og der". "Ååårh..jammen metroen skal jo være rett borti her". "Nei, nå har vi gått din vei, så nå går vi MIN vei". Bykartet strakk seg ikke langt nok til å vise denne delen av Athen, så vi fikk altså ikke sjekket det opp med kartet heller. Så her måtte vi bare følge gefylen. Gikk, og gikk, og gikk. Ingen ende. Vi var det du kaller lost. Etter et LAAAANGT stykke, kom vi til Holargos-kjøpesenter. Jeg tok styring igjen, og ledet oss ned til hovedgata igjen. Der var metroen du gitt. I hovedgata. Etter å ha gått DEET jævlig lange stykke, fant vi ut at metroen var - slik som jeg hadde sagt - rett borti gata. Varm som bare det, og svetten rant. Stokkavannet gange 3, + 20 Celsius, oppoverbakke = tar på.
Planen idag var å gå innom arkeologisk museum. Måtte til et krysningpunkt, syntagma (rett med parlamentet), hvor vi kunne få byttet metro. Siden det som sagt var et krysningpunkt er det STAPPFULLT med folk. De SKVISER seg inn, alle SKAL inn, selv om det ikke er plass. Folk står som sild. Siden intimsonen våres er på størrelse med en fotballbane, har vi ingen interesse av å presse oss inn. Ventet heller på neste metro som ankom 4minutt etter, det er ingen u-tid å vente.
Imens vi sitter å venter hører vi Kristina her og Kristine der. Det er MANGE som heter Kristina for å si det slik.
Kom oss på metroen og tok den der vi skulle. Bare noen få stopp, så var det og på leting etter museet. Vi kom ut i 11. september-gata (aner ikke hvor den tittelen kommer ifra, tror skiltene var hugd i stein før twin-tower sin tid, men er vanskelig å si.) Det var skittent og mange ekle mennesker i denne gata. Så vi hadde god fart igjennom gata. Da vi skulle over veien satt det menn i bilen og flørtet, tenner hadde de heller ikke. Æsj!
 |
| Arkeologisk Museum |
Kom til museumet, det var stengt. Vi var der ti på 3, eller noe sånt. Museumet skulle visstnok stenge klokka 15. Så det var stengt. Tok en liten pause på benken, tok opp vann og boller og fikk litt påfyll. Vi hadde sett et hard-rock-skilt tidligere, så vi bestemte oss for ivertfall å få med oss Hard Rocken idag. Gikk tilbake samme vei som vi kom ifra - bort til metroen.
På veien bort var det et reisebyrå, vi tenkte å sjekke opp buss/togruter videre til Bulgaria. De visste ikke noe om det, men det var et informasjonsbyrå lenger oppi veien. De forklarte veien . Gikk bort til Hard Rocken, passet på at vi visste hvor den var og gikk bort til informasjonsbyrået.
Mannen der gav oss et A4-ark med en togstasjon etc. Han fortalte oss at vi måtte bort der for å få videre informasjon. Drøyde togstasjonen til morgendagen, og gikk til Hard Rocken. Mannen fant et bord, en ramme med et prince-kostyme, og et bilde av prince var rett med bordet. "PRINCE!! *hjertehjerte*" utbryter moren min. "HYSJ! Du gjør meg flau" sier jeg og setter med ned så lydløst som mulig. Vi satt altså i Elvis-avdelingen, så det var litt Elvis også rundt oss. "Yay, sånn musikk som jeg liker" sa jeg tørt og ironisk til moren min. Hun ristet på hodet. "Prince er dødskul!".
Bestilte Nachos på Hard Rocken istede. Beskrivelsen på menyen sa at det godt kunne deles som lunsj, men siden vi var sultne ville vi ha en ok størrelse på maten. Det fikk vi. Snakker om STOR tallerken, var så sprekkfull, du aner det ikke. Halvparten av maten låg enda igjen på tallerkenen, vi tok det med i dog-bag og tenkte å ta det som middag. Det var en ganske grei tid på dagen. Hard rocken i seg selv kan du vell beskrive som litt tam. Lite folk, låg på en litt avsides plass, og folka som jobbet var vell mer nøytrale. Ikke helt slik jeg assosierer Hard Rocken med, men så var det jo en ganske grei tid på dagen, som sagt.
Tok metroen videre til Holargros. På veien hjem mikset vi både min vei og moren min sin vei, og kom oss "hjem".
Da vi kom hjem låg det en lapp på senga. "My dead friends, both bedrooms are for you". "Hm..så hun kan litt engelsk" stusset moren min. "Vet ikke jeg". Kikket på ordboken på skrivebordet.
Kristina kom hjem. Vi fant en løsning på språkforskjellen. Google Translater! Ifra Norsk til gresk, og ifra gresk til engelsk, på hver vår maskin. Vi ble invitert til å møte noen venner av Kristina. Takket ja. Kristina spurte hvor gammel jeg var. 18 svarte jeg. "aaaaaaaaw" svarte hun. Samme reaksjon som når besteforeldrene møter barnebarnet på 1 år. Klemte og klappet meg. Virket som hun savnet å ha en ungdom i hus. Jeg og moren min ble begge to veldig glad i denne dama. Merket noe så utrolig godt hva slags type person hun var: koslig, storhjertet og intelligent.
Muligens èn av de mest storthjerta personene jeg noen gang har møtt i hele mitt liv. Så utrolig inspirende dame. Som sagt, vi fikk veldig god kontakt med henne, og likte henne VELDIG godt. Til tross for at vi ikke snakket samme språk!
Gjorde oss klar, og satte oss i bilen. Kristina kjørte ut av garasjen og tutet. En dame, som visstnok var kusinen til Kristina satte seg inn i bilen. Hun snakket engelsk. Kjørte et lite stykke, Kristina tutet, og en annen dame satte seg inn i bilen. Deretter kjørte vi til en restaurant. Satte oss på et langbord. Flere og flere venner av Kristina kom omsider og satte seg ved bordet.
Folk lurte og spurte Kristina hva så "unge" mennesker gjorde rundt bordet med "DE GAMLE". Noen tok til mot å spurte. Vi fortalte og forklarte. "Aah, men det er jo bare for unge folk" sier han ene. "PFFT… UNGE!" utbryter jeg. Ler og peker på moren min. "Hun er moren min" sier jeg. "Ehm..hæ?".. total forvirring rundt bordet. "MOREN DIN?!!" Alle nistirrer på moren min. "Nei, det er ikke mulig" fortsetter de. "Jo, jeg er moren hennes" bekrefter moren min. Ler av tanken, men slipper ikke blikket på meg og moren min. Moren min rødmet, helt tomat imens hun lo. De var det du kaller for sjokkerte.
Et til par kom å satte seg rundt bordet, hilset. En mann satte seg på enden, og folk begynte å bestille. "Like du det, like du det?" spør de oss. "Øhm, joda" sier vi. "Do you like octopus?". "Okktopøss…hm, hva er det?". Diskuterer litt om en annen hva det kan være. "AAArgh, jeg vet så godt hva det er også!!!" sier jeg frustrert. Diskutere, småsnakke, diskutere. "NEINEINEINEINEI!!!" skriker moren min ut. "HVA? Ka då? Kadå?" spør jeg. "BLEKKSPRUT!! BLEKKSPRUT!!" gauler moren min ut, veiver med armene. "BLEKKSPRUT!". Mannen som spurte oss om vi likte det hylte og lo. Hadde den gode latteren. "Hellas er jo kjent for god blekksprut. Du liker nok det, du må ivertfall smake!" sier han på engelsk. "Sett det på menyen!" kommanderer han på gresk. "Øhm.." mumler moren min. "Du har ikke noe du skulle ha sagt, mamma" sier jeg og ler.
Full meny. Bordet minte mer og mer om et tapas bord, og mer og mer mat endte opp på bordet. Det var STAPT, ikke plass til noe mer. "Dette må du smake! Dette må du smake" sa gjestene og sendte tallerkener nedover. Vi ble tatt godt imot kan du si, og de passet på å inkludere oss, selv om det store samtalemnet var gresk politikk og ble diskutert på gresk. Vi forstod relativt lite, men forsto godt at det var snakk om politikk. Mannen som hadde snakket med oss tidligere fortalte oss at de snakket om politikk. Det ble bekreftet. "Vi forstod det. Det er veldig lett å se når folk snakker om politikk for de blir så engasjerte, og bruke mye kroppspråk" svarte jeg. Mannen humret. "Ja, kanskje det" sa han og humret litt mer.
Omsider kom også blekkspruten på bord. Fatet landet RETT foran tallerkenen til moren min. "Kom igjen, kom igjen" satt heiagjengen rundt bordet. "Smak!". Jeg serverte moren min, litt ufrivillig fra hennes side. "Det smaker alltid rart første gangen, men andre gangen er det bedre" sa mannen. En annen dame sa at det var ikke alltid blekkspruten var like god, for tilberedningen hadde MYE å si om smaken. "Smak da" sier moren min til meg. "Bare vent litt, skal bare se om du dør.." sa jeg tørt, og ventet i spenning. Moren min smakte. "Hm…, var vell ikke det store" sier moren min. Jeg smakte jeg også. "Smakte merkelig". "Men de sa jo at det smakte merkelig første gangen, så er sikkert bedre andre gangen!" oppmuntret moren min. Hun smakte en gang til. "Næh.. var vell ikke store greiene nei, men ble bedre da men." Utover kvelden kom grekerne rundt bordet fram til en konklusjon at blekkspruten var en STOR SKUFFELSE, de var ikke noe særlig begeistret de heller. "Burde kanskje vært tilberedt på en annen måte" sa dama som hadde nevnt tilberedning tidligere.
Det var sild, sardiner, brød, kjøtt av noe slag, forskjellige salater og grønnsaker, spinat, pommes frites, en annen type fisk, tilogmed STEKT OST! Moren min likte osten, jeg var vell heller uenig. Er sjeldent jeg lager grimaser når jeg spiser, prøver somregel å være litt diskrè med hva jeg ikke liker, men det var ren refleks. LIKTE DET IKKE!
Det som fallt i smak, var ikke bare LITT godt, men UTROLIG GODT!. "Ohmnomnom" mumlet jeg og "fråtset". Det var også masse vin på bordet. Rødvin, hvitvin, øl, ouzo kunne du også få.
Men det skal sies at grekerene ikke var HELT fornøyd med ALL maten, slik som blekkspruten og spinaten etc. Det var en lokal restaurant som de pleide å besøke, de kjente kokken, med andre ord stamgjester, så de ble litt skuffet. Må jo nevnes at hvis vi hadde gått på restaurant hadde vi aldri "greid/komt på" å bestille noe som dette, kjekt med lokale.
Du kunne tilogmed røyke "inne". Vi satt på utsiden av restauranten, men det var tak over, så det var så og si "inne". De hadde funnet en "løsning" på det "problemet". Så når det regnet, datt det ikke ned på oss da, logisk nok. Folk begynte å bla opp lommebøkene, var visst tid for å gå hjem. Moren min tok opp sin. "Down, down" kommanderer de moren min. "Dere ble invitert som gjester, dette er på oss" sa de og splittet regningen broderlig. Snakker om måltid, satt sikkert ved bordet rundtom 4timer. Folk var slitne siden de hadde vært på jobb tidligere på dagen, så det var visst hjem å gå. Kristina kjørte hjem. Slapp av kusinen, og inn i garasjen. Vi sa god natt og gikk og la oss. Hun skulle på jobb dagen etter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar