Happy Thanksgiving

Dag 25

25.November 2010 

Idag skal vi videre til Roma, så da er det bare å trø til A-menneske siden, 8:30 måtte vi opp. Fri sier du? tortur sier jeg. Hadde en kjapp frokost på senga så bar det til togstasjonen. 

Vi kjøpte hver vår enkel hamburger på McDonalds som vi tenkte å ha til lunsj. Kisen i kassen var noe så utrolig femi, slet litt med å holde meg selv i bånn, ikke le  ikke le. Men tror ikke han hadde noe imot det. Han danset bak kassen og lagte piruett etc. da han rekte meg posen med de to enkle hamburgerene. "Happy thanksgiving!" sa han og satte opp et kjempe smil. "Hæ..? Thanksgiving?" sier jeg spørrende. "Yaaa Yaaa, thankgiving today, thanksgiving today, si?". "Comprende". 

Jeg går tilbake til moren min og bagasjen og spør "Visste du at var thanksgiving idag?". "Å er det det?" spør moren min. "Han i kassen mente så, jeg trodde det var tidligere på høsten" sier jeg.

Da vi kom på toget hadde vi 3 Amerikanere på nabobordet, mor og to sønner. De feirte med å kjøpe det søteste som fantes i kiosken på toget. Kaker, vaffler, kjeks etc. Moren deres filmet imens de trykket i tryne på søtsaker "Happy thanksgiving" mumlet den ene sønnen med kake i hele ansiktet. 

Ankom Roma, der var det REGN! Høljet ned. Ikke at vi brydde oss av den grunn, vi trasket like greit ut i regnet. En taxisjåfør hev seg over oss med en paraply "Taxi?". Vi tok taxi, fordi vi visste utifra beskrivelsen på nett at plassen var mer eller mindre skjult, og at det kunne være vanskelig å finne fram.  Vi viste adressen til taxisjåføren. "Hm.." han SKREK, og to taxisjåfører kom dinglende. De diskuterte ilag, og kom fram til at det måtte en eller annen plass rundt universitetet.  Vi satte oss inni taxien, taxisjåføren leste kartet febrilsk. Begynte å kjøre litt, og studerte kartet enda mer. Det var en beskrivelse i boka, det hjalp nok på det også. Kjørte litt ring, men fant fram til slutt. Taxisjåføren jublet "YES YES YES!" , så fornøyd med sin egen innsats. Han gikk ut og åpnet bagasjerommet. "25 euro please". "25euro!" sier jeg. "Grådige jævel, kan ikke koste SÅ mye, snyter vell turister". Bøyde meg for å se hva taksameteret sa. Det var av. "Jævel…"

Ringte på porten til "gjestehuset", en mann kom å åpnet. Han viste vei og vi sjekket inn. Han viste oss inn på et rom, det var bad inne på rommet. "Er dette vårt rom?" spør jeg. "Ja" sier han. Igjen fikk vi eget bad selv om vi ikke hadde bestilt det, vell å merke for samme pris som uten bad. Mannen fant et kart, lagte vei til hvor vi skulle spise frokost - som var en annen plass. Togstasjonen var også på kartet. 

Siden vi ikke hadde hatt mulighet til å vaske klær på en stund, tappet vi i badekaret og hev klær og biotex oppi. 50/50 klær og biotex, hehe. Der låg det og godgjorde seg litt før vi "sentrifugerte for hånd" og VRIDDE, deretter endte klærne oppå radiatoren hvor de skulle få tørke. 

   

Som sagt det var et badekar på badet. Vi hadde hver vår spabehandling der. Varmt godt vann, badeskum og ansiktsmaske. Da vi kom opp ifra vannet smørte vi hele kroppen med body lotion - så mye som de små engangsprøvene lot oss smøre på. 

Bare for å vite hvor frokosten skulle finne sted tok vi turen ut i regn og kulde. Gikk litt i ring, men fant fram til slutt. Det var en liten plass. Vi såg en liten skjult restaurant, ikke så dyrt. Vi søkte ly fra regnet der inne og spiste middag. Det var noen få lokale gjester, ikke så mangen. En dame kom inn, hun jobbet visstnok der. Samme gjaldt for de 2 hundene som sprang rundt på kjøkkenet…