Søndag 13.oktober
Står opp litt over 9, noe som kjennes umenneskelig tidlig, for å rekke hva som skulle være ekte japansk frokost. Vi fikk nok ikke helt utbytte da begge to går på autopilot. Såvidt vi får med oss hvor vi er og hva vi spiser. Fortsetter dagen med å legge oss til å såve igjen..
Kommer oss ikke ut før 13-tiden, og glemmer selvfølgelig å spør hotellet hvor nærmeste metro er. Vi trasker, langt om lenge før vi spør noen som viser opp på mobil-gps hvor vi må gå.
Ved første inntrykk virker Nipponbashi veldig moderne og fancy, inntrykket endre seg idet vi setter avgårde - deadset- mot alle smågatene i Nipponbashi for å kjøpe kimono eller yukata.
I og med at vi er litt høyere enn resten av befolkningen så kan du si at vi har ett greit overblikk over hva som er foran oss. Ansikt og bakhode så langt øyet kan se, gata har ingen ende!
Desto lengre inn i gata, jo mer mennesker. Vi flyter avgårde med mengden.
Kommer omsider over en kimono-sjappe.
Forelsker oss i kimonoene og vil ha. Ett eneste problem, prislappene er smidd i helvetet...
250 000 yen (= 15 250kr). 380 000 yen (= 23180). 880 000 yen (= 53 862). Sukk..
Det skal nevnes at hun hadde en kimono til 20 000 yen også, men det er fremdeles dyrt, tungt og uten "bånd" som fungerer på samme måte som sølv til bunad. Du må ha det for å få en helhet.
Spør om hun har yukataer, hun peker på andre sia av gata.
Kimono = Silke, sexy, elegant vs. Yukata = Gardiner sydd om av oldemor.
Men til syvende og sist så funker det jo. Det er litt som en bunad kjøpt på spar kjøp. Det er en bunad, men det er jo mye mer stas å velge alle detaljene på bunaden selv. Din egen bunad med ditt personlige preg.
Vi inntar yukatasjappa, litt motløs men målbevisst. Vi finner kjole og bånd og kombinerer etter fritt valg alle fargene. En gammel dame som jobber i butikken viser oss kombinasjoner og hjelper oss.
Den gamle dama kler på Sarah en av kombinasjonene Sarah hadde plukket ut. Dette har den gamle dama gjort før. Sarah oser av stolthet og er selvtilfreds. Elsker det. Selv om den gamle dama ikke kan ett kløyva ord engelsk, forstår vi hverandre. Fornøyde hiver vi ut i malstrømmen av folk med hver vår yukata i hånda.
Vi får oppleve Nipponbashi fra sin beste side. Søndag er helg så det er mye aktivitet i gata. Vi står på en bro og kikker ned på turistbåten som passerer. Barene som ligger ved kantene, aktivitetsnivået på hovedbroa bak oss. Folk som står i kokkeklær og leverer ut brosjyrer til de forbipasserende. Nyter det.
Fokuset endrer seg fra shopping til mat. Vi kommer over en liten kjellerrestaurant hvor de serverer japanske delikatesser. Vi aner ikke hva som venter oss på andre siden av trappa, men spaserer ned likevel. Blir hilset av ALLE kokker og kelnerer, vi støkker litt og flirer. Lar oss bli plassert på barstolene av kelneren. Plassen er smal med border på den ene siden og en slags bar på den andre, med ett 15cm høyt glass som skiller gjester fra kokker. Det står 4kokker med svære flate stekeplater og steker grillspyd på japansk måte. Vi er de eneste turistene der, og får en meney og ett ark på japansk. Kelneren tar seg selv i det og henter en på engelsk. Menyen forklarer rettene imens arket er bestillingen. Rettene er skrevet opp, du må bare skrive ned antall spyd etc.
Sarah blar i menyen, støkker til, setter seg opp og lager en sur mine "FRESH HORSE??" utbryter hun.
Jeg må le. Menyen inneholdt masse merkelige greier bl.a. "fish eyes"og masse typer rogn. Vi kjører trygt og bestiller "asparges with pork", avokado salat, rekebrød på spyd og kongereker på spyd. Idet vi venter på maten får vi servert bønner og noe kålmos av ett eller annet slag. Observerer kokkene idet de lager mat. Blikket låser seg helt. Kokken strekker armen til andre siden av glasset og serverer maten, som er helt nydelig.
Tilbake til hotellet og vi hjelper hverandre med å ta på yukatene. Igjen er vi 14år og bruker alt av energi på å virvle fram og tilbake på rom og gangen. Gapskratter.
Tidligere på dagen bestilte jeg og Sarah 30 min massasje til klokka midnatt. Blir møtt i respesjonen av en ung gutt, han viser oss hvordan vi bestiller - som selvfølgelig er via en automat. Han viser oss til massasjerommet. "Ånei, tenk om det er han som skal masserer oss!" utbryter Sarah. Vi springer helt til enden av rommet i håp om å finne noen kvinnelige massører der - da vi har vært overbevist siden dag 1 at hotellet hovedsaklig består av kvinnelige ansatte. En annen massør trør inn dørene, og vi blir pinlig berørt. Usikker hvor vi skal gjøre av oss, ber de oss ta av oss klærne og legge det i en kurv. Det kom som ett sjokk..! Vi virvler i ring, massøren ser hvor dette går hen. Og før vi vet ordet av det ligger vi på hver vår benk - med klærna på - med x2 håndkler og blir massert.
Jeg merker at massøren kaver, og prøver å smugkikke gjennom hullet til ansiktet. Jeg kan observere hva han gjør via skyggen. Plutselig ser jeg at bena "forsvinner". Massøren står med kneet i korsryggen og den andre foten i veggen med hånda godt plassert på knuter lengre opp på ryggen og knekker til. AAAALT i ryggen rettes opp. Fantastisk! Åh gud bedre så flinke de var. Alt av stressknuter blir fjernet og jeg har fått ett nytt syn på livet igjen. Bruker resten av dagen til å vaske klær i badekaret..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar