Dag 5 - Ueno Tempel og Zoo + Hatos Bar

Dag 5
Torsdag 10.Oktober

Idag tok vi turen bort til Ueno-hirokoji. Vi ble enige dagen før at dagen skulle brukes til dyrehage. Vi kommer opp ifra metroen og står midt i storbyen, har med oss huskelapp og finner plassen på kartet. 100meter fram og inn til venstre, og alt blir fredelig. Det virker som en park av noe slag rundt ett stort vann. I vannet var det planter høyere enn oss, rundt vannet var det gamle menn som matet fugler, businessmenn i dress som tar seg en kvil på sklia - avisen over ansiktet, med småbarn som springer rundt på samme lekeplass. Uteliggere på parkbenkene og kinesiske turister med kameraet i hånda. På andre siden av vannet skimter vi ett rødt vakkert tempel. Åååh, paradis! Vi beveger oss innover parken, og nærmer oss tempelet - det var akkuratt slik vi håpet å få se.

Tempelet har mulan-gravsteiner utenfor, en rekke statuer og en slags fontene med noe spadegreier oppå. Usikker hva bruksområdet på den er.

 På siden av tempelet henger det kleslinjer med hvite vridde ark knyttet rundt snoren, og noen femkantede planker med skrift. Regner med at det er ønsker/bønn.

De som jobber på tempelet forteller at jeg er født i apekattens år (vann), imens Sarah er født i hane-året (vann). Rett bak oss står en gigantisk klokke med ett like svært tau. Litt fremfor ligger det en kiste med riller. En japansk dame kaster mynter i kista, drar i tauet, og ber en bønn imens klokka kimer. 

Alteret innerst i rommet er dekorert med gull og røkelse. 

Når vi omsider kommer oss ut av tempelet, etter å ha hamstret litt armbånd, nøkkelringet etc. fortsetter turen gjennom en ny park, og vi finner omsider Ueno Zoological Garden, dyreparken. Og akkurat som med tempelet, om ikke midt i sentrum - så ligger også dyreparken i byen, og dyreparken viser seg å være stor. Noe Sarah setter pris på, da nesten hele dagen forsvinner der inne til å fasineres og ta bilder av alle dyra. De hadde alt fra pinnedyr til maurslukere, og marekatter til elefanter. Artig! Om ikke det var for at andre ting sto på planen, kunne lett en full dag gått der inne, sier Sarah. Rettelse: en hel dag gikk der inne. Nå vet jeg hvordan det er å ha småbarn du gitt, snakker om å springe frem og tilbake for å hente Sarah. Mistet henne hver gang jeg snudde ryggen til...

Shir trenger en dusj etter en lang dag som barnevakt, får pustet ut på hotellet. Vi hadde hørt om Hatos Bar og bestemte oss for å ta turen dit. Tok metroen til Naka-meguro, og gikk dit vi trodde vi skulle gå. Ender opp med å gå i sirkel, og finner ikke plassen i det hele tatt. Blir sendt i ring når vi spør om retning. Finner til slutt ut hvor det er... og at vi har passert plassen sikkert 3 ganger..... 

Plassen er KNØTT-liten, og vi blir møtt av DEN gjengen med mannfolk i dress med inngangen. Skeeeeptisssssk. Står å diskuterer i ett kvarter om hva vi skal gjøre, tar mot til oss og går inn. Møter på servitøren som spør etter reservasjon. Deeeeet har vi jo ikke......Blir sendt ut igjen :(

En japansk dude med dreads får med seg alt, og gir bort bordet sitt til oss. Han hadde god tid. Han forteller oss at det er hans exhibition på veggen for oktober måned. Neste måned vil det være en annen kunster/fotograf. 

Menyen er en planke med svart tusj på sølvtape. Setter meg godt tilbake i en plastikkstol tilsynelatende dekket med ett laken, og kikker opp på himmelen med jazz i bakgrunnen. Vi bestiller "byens beste spareribs" ifølge ryktet. Kjøttet er møøørt, og smeelter! Nyter øyeblikket.. Det er godt å kjenne at jeg lever!