Dag 1 - Danger, danger

Dag 1

Søndag 6. oktober 13

Vi starter rett på; vi ankommer Gardemoen kl. 10 og får beskjed om å vente i 60 laaange minutter. Idet klokka slår 11 befinner vi oss på flyplassens treigeste innsjekking. Klokka tikker og folk finner helt nye måter å temme tålmodigheten på. Opptil flere finner ut etter 20min i kø, at de kjenner personen 40cm ifra seg. En russisk dude henviser seg til oss og spør om vi skal til Russland på engelsk. "Ja" svarer vi. 

Han forteller om at han veddet med kompisen om hvem i køen som skulle til Russland og hvem som skulle videre fra Russland. Han hadde tapt 2 ganger allerede.. "Jeg trodde INGEN ville til Russland!" sier han oppgitt og rister på hodet. Og daaa gjorde vi noe vi IKKE skulle ha gjort...

"Oja, er det sånn å forstå. Vi skal bare mellomlande og videre til Japan!" utbryter vi. "Tokyo?" "Ja" svarer vi helt gira. Han fortsetter å spør spørsmål og væremåten hans endrer seg litt. Spørsmålene blir merkelige og vi vegrer oss for å svare. Samtalen i seg selv blir veldig merkelig, og vi vet ikke helt hva hensiktene hans er lengre. Vi kjører en liten telepati-runde og bestemmer oss for å snu ryggen til og snakke engasjert om noe på norsk. Han er fremdeles ikke ferdig med spørsmålsrunden, og etter enda en ubehagelig samtale til, med meget diskrè svar, avslutter han samtalen og bestemmer seg for å stirre på oss heller.

Gjett HVEM som trødde oss i hælene gjennom flyplassen..?! Med ett nødskrik klarer vi å riste han av oss. Han sier ingenting men dukker opp rett foran eller bak oss, og vi ser blikket bak hyllene.

Vi puster ut og får gjort det vi skal. Når det nærmer seg boarding hiver vi oss ned i setene på Gate 58A. Igjen kjenner vi blikket i bakhodet, igjen ignorer vi ham. Vi sitter 17rader fra hverandre, og håper at han skal stille seg i køen snart. Venter til omtrent alle har funnet veien inn på flyet, før vi blir nødt til å agere. Tilfeldigvis velger også russeren å stille seg i kø, RETT BAK OSS. Selvfølgelig blir det ett problem så han skal bæpte gjennom billetten, må hjelpe kollegaen, og vi blir på stedet holdt som neste person til å boarde. Kjenner at russeren åler seg mot sekkene. Vemmeligt.

Lager slagplan på flyet om hvordan vi skal forholde oss til "stalkeren". Trøster oss med at vi ikke har russisk visum og derfor ikke har mulighet til å forlate flyplassen. Forhåpentligvis skal russeren strake veien hjem.. DANGER, DANGER. 

Tror vi klarte oss helt fint, sitter foreløpig på flyplassen i Moskva og venter på at klokka skal slå 20.00 slik at vi kommer oss på flyet til Tokyo. Har hatt litt problemer med nettet, dvs. at flyplassen i Moskva er den eneste plassen som har gitt meg kontakt med omverdenen sålangt.