Dag 6 - Shinjuku, T.G.I Fridays

Dag 6

Fredag 11.Oktober

Sarah tar tak i skuldrene på meg og rister "SHIR! Du må våkne, klokka er faen meg halv 2!". Jeg har lyst å si "orkesje..." men uttrykket til Sarah bekrefter at det ikke er noe alternativ. "Hvordan kan vi være så trøtte etter 11timers søvn... Seriøst, hvordan er det mulig lissom?".

Idag var planen å besøke "The Japanese National Garden" og ett nasjonalmuseum i Ueno. 

Begge to er utbrent av inntrykk etter en begivenhetsfull uke. Har også problemer med å omstille oss døgnrytmen.

Vi kommer oss til metro-stasjon og begynner å gå. Vi går i blinde, aner ikke hvor vi skal gå, men det gjør for øvrig ingen av de vi spurte heller. Gir opp første stopp på lista, og bestemmer oss for å disponere tida i Shinjuku som ekte turister med kameraet på magen heller.

SUPERFASINERT av fotgjengerfeltet. DEN klynga med folk som skal over gata, helt vanvittig. 

Sjekker ut hva Shinjuku har å tilby og er greit fornøyd. Blir mett på shinjuku etter kort tid da både oksygennivået og intimsonen minker. Tenker å komme oss til nasjonalmuseumet heller. Det vet vi hvertfall hvor ligger. 

(Det må nevnes at det er 2 fotgjengerfelt til, som ikke kom med på bildet. Du kan gange antall folk på bildet med 2 nesten 3 pr. fotgjengerfelt).

Ned på metroen og skal ta E01. 5 trapper leder til E27 + E01. Kun 27-28, eller 27-26. Ikke noe E01. Forstår ingenting. Det tar oss 2timer på metroen, etter å ha krysset kjøpesenteret opptil flere ganger, at en smarting forklarer hvordan ting funker. Kompliserte greier.

 Vi kommer oss til Ueno-området. Gir opp hallveis i trappa opp til overflaten. Føttene verket og magen skrek, dermed ble mat neste prioritering. Kikker på mulighetene og går like så greit ned igjen, for å ta metroen ytterlige 16stopp, slik at vi ankommer Roppongi. 

Bestemmer oss for å ta gå på T.G.I Fridays. Som har stort sett det samme konseptet som Hard Rock Cafè men med sport i fokus. Ingen av oss hadde vært der før, så det ble enstemmig. 

Kelneren vår heter Bob og er fra Libya, han passet på at alt var greit. 

Etter forrett, middag og dessert, finner vi veien ned igjen til baren, det er tross alt fredag! Drinker blir bestilt, folk kommer og går, og stemningen er generelt sett ganske god, tiltross for at nærmeste nabo underveis har bestilt tre damer til å holde ham selskap gjennom natten, og det blir snakket høyt og tydelig om hvordan det skal gjennomføres. "You can do it fast..." - hopper opp og ned på barstolen, "-or... sloooow..." sier en av damene og gnikker og åler seg på barstolen. Hun hiver seg inn i all slags posisjoner og det blir utrolig kleint. De forlater baren med ett skikkelig balletak som gjør at mannen nesten faller over på Sarah. Arr i skallen....arr i skallen...

Bob kommer plutselig ned i baren med kviterringa vår i hånda, og gir den til oss. Han forteller at vi har vunnet en "verdikupong" med en gratis mat som vi kan benytte oss iløpet av ett par måneder, namnam. 

Klokka går, og ett par drinker senere rusler vi fornøyde tilbake til metroen, i tilsynelatende bedre humør enn da vi kom fra den, selsagt. Dagen endte godt selv om den ikke gikk helt etter planen, rekker man ikke det ene i denne byen så er det ingen fare, du finner du somregel noe annet som kompanserer litt for det, i dette tilfelle var T.G.I vår redningen.