Mandag 7.oktober
Rett før vi skal boarde sjekker vi sete og oppdager at Sarah sitter på 12A, jeg derimot endte opp på sete 18G. Ikke noe gøy når vi skal ta en 9timers flytur. Vi spør de som boarder om vi kan få sitte sammen og får beskjed om å snakke med dem ombord. Flyet er bygd opp slik AB CDHG EF setemessig. Jeg og Sarah sitter derfor på hver vår side av midtgangen og har 2 forskjellige flyvertinner å forholde oss til. Vi får først beskjed om å vente til alle passasjerene er ombord. 2min til letting og folk har komt seg på plass. Sarah huker tak i flyvertinnen på sin side "2min please, 2 min.." svarer hun og fyker avgårde. Jeg huker tak i flyvertinnen på min side, setter opp dådyrøyne og spør om det e mulighet til flytte litt rundt, da det er mange ledige seter rundt om kring. "Your ticket, your problem" svarer hun surt og fyker også avgårde. Flyet letter og jeg sniker meg fram til Sarah så fort som det er mulig. Sarah spør mannen på siden av seg om han kunne tenke seg å bytte sete. Han ville ikke det. "I want to stayh heeeeahr!" svarer han snilt på engelsk med japansk aksang. Ikke at det var noe problem, lov å si nei. Men jeg hadde ett ledig sete på siden av meg som 4 jenter på vår alder brukte til å ha bagasjen på. Jeg prøver å forklare til flyvertinnene at det er ledig sete på siden av meg, og om Sarah kan sette seg der. De misforstår og holder på at det kun er 2 ledig seter på flyet. Med ett halvt godt øye teller jeg vertfall 3. Huker tak i en ny flyvertinne og hun fikser opp. Jentene i sete CD og blir møkksure når de må flytte vekk bagasjen og skuler stygt på Sarah. "Faen så forbanna" sier jeg, Sarah ler og breier seg ut. Gliiiser selvtilfreds.
Sarah sover som en stein og er hovedsponsor for snorking på flight SU262. Jeg derimot klarer IKKE å såve, da jeg sitter ytterterst med midtgangen. Hver gang øyene limer seg sammen, kommer det noen vaggende gjennom midtgangen og dulter borti meg slik at jeg hopper himmelhøyt.
4 timer igjen av turen. "Water, miss"? sier flyvertinnen og grabber meg forsiktig i armen. 1 time... 1 times søvn, forbanna. Vekker Sarah "Nå får du passe på, di henvender seg til meg. Jeg er så trøøøøøøøøøøøtt..... =( ". Sarah ler godt og ser det trøtte trynet mitt som skuler mot henne. Medfølende sier Sarah "Bare sov du, så skal jeg passe på". Tar meg en 15min-siesta, så kommer frokosten trillende gjennom flyet.
Vi får 2 lapper utlevert på flyet, en til immigrasjonkontoret og en gul lapp med japansk skrift. Prøver å spørre hva lappene er til. "You deliver it at arrival" svarer flyvertinnen. Sitter som ett spørsmålstegn og fyller ut etter beste evne.
Ankommer flyplassen og får vårt første møte med elektriske toaletter og japanske tegn. Følger strømmen.
Vi leverte inn den ene lappen og tar med oss den gule videre, tenker at den skal ikke brukes. Plukker opp bagasjen og skal til å trø ut av flyplassen. En mann i offisiell uniform vil ha den gule lappen fylt ut. Han snakker ikke engelsk. Brøler noe på japansk, vifter med den gule lappen i den ene hånda og peker ut mot ett tomt bagasjebånd med den andre. Jai ike forstå... ?
En reddende samaritan i form av en japansk jente med lilla hår kommer oss til unnsetning og finner fram de 2 nye gule lapper på engelsk og forklarer hva de er til. Vi fyller ut og kan fortsette trygt gjennom tollen.
Så var det neste utfordring, komme oss til hotellet. Vi snakker med personalet på flyplassen og opplever litt språkvansker. Alt blir en røre da vi snakker om forskjellige ting, forskjellige priser på forskjellig språk.
Blir enige om å ta buss til en busstasjonen og ta taxi fra der.
Viser addressen til taxisjåførene, taxisjåføren vinker bort flere og stresser på japansk. Problemet viste seg å være at det er på 2 forskjellige alfabet. Med en gang vi uttalte hva som sto på lappen forsto de hvor vi skulle, men de klarte ikke å lese det selv. Vil også nevne at vi det var egne folk til å lesse bagasjen på buss. De bukket dypt når bussen kom og kjørte. Merkelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar