Bilder: Arkeologiske Museum i Athen

Mer bilder ifra Arkeologisk Museum i Athen.

Hjelm, hjelm og atter hjelm

Teater

Trykk på bildet,
så ser du de forskjellige egyptiske gudene.

DEMONstrasjon og Drama

Dag 34

Lørdag 4. Desember 2010

Vi våknet opp, i hver vår seng vell å merke.

Christina var allerede oppe å kokkelurte. Moren min hadde allerede stelt seg. Jeg gikk inn å stelt meg jeg også ettehvert som øyene ble vandt til lyset. 

Da vi var ferdig stelt gikk vi inn på kjøkkenet. Christina hintet til at vi skulle sette oss ned med bordet. Fant fram to tallerker med toast, ost og skinke. Nam! Osten var perfekt varmet opp. Hun hadde flere spesialfelt enn bare dekorasjon av interiør og møbler. Wonderwoman altså. Hun måtte gå til jobb, men kom tilbake på ettermiddagen. Hun spurte hva vi skulle idag. "Arkeologisk museum" sa moren min. "Aaah, nice" sa hun og laget et "belissimo perfecto"-tegn og peket på seg selv. 

Var visstnok mye bra der med andre ord, det vil nok tiden vise. 

Idag - till en fordring - fant vi fram til metrone uten å bruke en dagstur i boligområdet. 

Følgte opp samme rute til Arkeologisk museum, bare litt tidligere på dagen. Denne gangen hadde de åpent. Vi måtte legge ifra oss sekkene våre der, og fikk bare ta bilder UTEN blitz -> Det er derfor bildene ikke er av toppkvalitet. Det var et STORT museum, med flere avdelinger, verdt å se om du skulle være interessert i litt historie. Det var historie ifra både Egypt, Tyrkia og "Gamle-Russland" der. Tilogmed et skjelett de hadde funnet ifra Sverige som de hadde bygget på og fått animert et ansikt - om hvordan vedkommende så ut da hun levde. Likte ikke helt holdningen til vaktene, fikk mange sure og ekle blikk. I tillegg til at vi ble kastet ut halv-kvart på tre selv om de stengte klokken 15.  Alle museumsgjestene var ute idet klokka slo 14:40, nevner det igjen, det stengte ikke før klokken tre. Idet klokka slo 10 på tre var museumet tomt for mennesker. 

Gikk tilbake til metroen, vi tenkte å komme oss til togstasjonen og høre hva tid togene til Sofia, Bulgaria gikk. Eneste "problemet" var at togstasjonen var litt utenfor byen. På metrokartet var det en annen togstasjonen, jeg foreslo at vi gikk innom der å hørte med dem, om de visste hvordan vi kom oss til den andre stasjonen, om de hadde rutetidenen eller evt. om de visste noe om bussene som gikk.

Tok metroen til Larissa togstasjon, begynte å bli litt rush, så vi hopte over noen fullspekka metroer, og ventet på neste istedet.

Trangt og jævlig i neste metro også, sild i tønne. Men det var vertfall luft igjen i denne metroen. Må sies at det var en ganske intens og ekkel opplevelse med min fobi, kompleks, eller hva du velger å kalle det.  (SPESIELT nå oppi rushet.) For det første har jeg en intimsone som er like stor som en fotballbane. Får litt angst-symptomer når fremmede kommer for nærme, iforhold til hva JEG mener er FOR NÆRME. Regner med de fleste kjenner til den følelsen. 

For det andre, så NEKTER jeg å ta på offentlige ting, spesifisert som offentlige doer og gjenstander på offentlig transport: metallstenger, stopp-knapp etc. Jeg tror at vi nordmenn har en tendens til å synes at alt det offentlige i utlandet er mer uhygienisk enn i Norge. Ofte blir mistanken bekreftet..

Busser og offentlig transport er nok det verste fordet, hvis ingen plinger hvor jeg skal av og jeg ikke har noen mulighet til å dekke hendene for å trykke, eller få noen andre til å trykke sitter jeg gjerne på flere stopp ekstra. 

På metroen i Athen er det pluss tolv stykk som holder i samme stang med hver sin hånd. Med mengden som kommer av og på, på hvert stopp blir jeg satt på en ulende tanke av hvor mangen som er borti med hendene sine på AKKURATT DEN metallstangen for hver time, dag, uke, år tilogmed. Har aldri sett vaskepersonale heller på metroen, mon-tro hvor ofte de vasker? Vasker de i det hele tatt stengene?

Slik som det, så nei. Selv om jeg er spekka av anti-bakteria i sekken, så er ikke det min kopp med te. 

 Da vi ankom og spurte om stasjonen så ble vi henvist til en dame. Ikke noe serviceinnstilling her nei. Hvorfor skulle hun det? Mye nyttigere å snakke med kollegaen og mobilen i et kvarter-20minutts tid. "Helvete!".

Omsider la hun ned mobilen "Wow, ferdig allerede?" sukket jeg.

 Spurte først om den andre stasjonen. Nei, den var lagt ned visstnok, hva skulle vi der å gjøre liksom? Alt gikk ifra denne stasjonen. Damen gryntet, og rotet med sine egne saker, ventet på at vi skulle bli ferdig. "Ja, det er jo en selvfølge at vi skal vite, når tilogmed turistbyråene sender oss dit" klaget jeg. Den "hjelpsomme" damen satt bak et glass, så hørte ganske dårlig hva hun sa, men fikk med meg noen detaljer som pris og tid, og det var jo alt jeg trengte å vite, så samma kan det være tenkte jeg.

Holdt lappen i hånda. "Hva skjer nå da?" spurte moren min. Hun ville vite om hva tid vi skulle bevege oss videre. Ville ikke være til bry for grekerene. En mann satt rett rundt hjørnet, han solgte Smith. Vi kjøpte en "normal" smith og en med sjokolade inni. Har en ny favoritt; sjoko-smith `r bærre lækkert! 

Gikk ned trappene til metroen, spiste opp og bestemte oss for å dra allerde neste dag. Opp trappene, rundt hjørnet forbi smith-selgeren, og inn på togstasjonen til Ms. Grumpy. "Faen" sa jeg, og klasket med i pannen. "Hadde helt glemt av henne". 

Alle bilder lagt ut på bloggen er ifra Arkeologisk Museum i Athen.

Gikk bort til damen bak glasset og begynte "irritere" henne med spørsmål hun ikke ville repetere seg selv på igjen. Men så var det nå jobben hennes, og hun buste ut med det så fort at jeg slet med å holde følge. Moren min spurte om vi kunne få en "lugar" med kun det kvinnelige kjønn i. Det skulle hun ordne sa hun. Litt mer sammarbeidsvillig med moren min, men moren min hørte ikke hva hun sa, så hun ville ikke snakke med henne. Med dårlig erfaring tidligere, så har jeg blitt veldig interessert i sånne "små detaljer" som hvor toget går ifra, hva tid det går etc. Man lever og lærer, og prøver å ligge ett skritt foran etter hver dårlige erfaring. Tog har nå blitt et spesialfelt hvor vi har begynt å lære veldig mye om hva som er VIKTIG å få med seg og vite på forhånd. Damen bak glasset gryntet, klaget og satte opp blikk som om jeg prøvde å manipulere eller pine henne. Spurte et tredje spørsmål. Damen bak glasset satte opp et drepende blikk. Bannet på gresk og svarte. Jeg gadd ikke mer, bannet og gikk. Like før jeg gikk tilbake og viste fing. Selv om hun har en dårlige dag, eller har noe imot meg, eller hva det nå er: så skal det ikke gå utover meg som en kunde. Ekkelt kvinnfolk. "Tenk om DET hadde vært Christina!".  "jeeezøz!" sier moren min og ruller med øyene. 

Tilbake til metroen og videre til Syntagma, hjertet i metro-Athen.

Vi skulle ta metroen videre til Holargros, men kom midt i rushet. Full panikk og mange OL-øvelser for å komme inn på metroen - selv om det ikke er plass, vell å merke. PRESSER seg inn. Kaotisk og idiotisk. Du har normalt sett ikke SÅ dårlig tid at du IKKE klarer å vente 4 hele minutt, til neste metro å faktisk komme inn. Idet vi kommer ned trappene og bort til hvor vår metro kommer, står en gammel mann å prøver å presse seg inn på i en av vognene. Det er ikke plass, men han presser fordet. Idet dørene skal til å lukke seg, springer en mann i 30-40årene bort til den gamle mannen og hiver han vekk ifra døra. For sent! Mannen sitter fast med både jakke og pose. Folk hyler og kommuniserer til hverandre fra motsatt ende av hvor vi var - til hvor føreren satt - om at en mann satt fast i døren. Metroen begynner å kjøre. Folk hyler og skriker høyere! Støynivå på spreng, folk roper og skriker. Den gamle mannen deriblant, han skrek høyest av dem alle. Moren min springer bort og får løsnet jakken hans. Metroen beveger seg igjen. Den gamle mannen nekter å gi slipp på posen fordet, og springer med. Omsider blir dørene åpnet og mannen kommer seg ut, og metroen kjører videre. Den gamle mannen måtte vente på neste. Det var så utrolig mye folk som ventet på neste metro at vi gadd rett å slett ikke å vente, og gikk for å spiste noe lunsj istedet. 

Idet vi kommer ut ifra syntagma-metro blir vi møtt av DEN demonstrasjonen. Folk hoiet og protesterte. Litt usikre på hvor vi skulle spise så vi endte opp med å ta en liten omvei. Gangfelt og biler ble dirigert av politi og fløyter. Bilene tutet og fotgjengerne klaget, og vi - jo, vi hadde god oversikt over hva som skjedde under en demonstrasjon i Athen. Idet vi skulle over et tredje gangfelt - som også var styrt av politi sprang noen demonstranter og klistret en plakat med budskapet på en buss. Jeg anser med selv som veldig heldig etter å ha sett noe så komisk som de tingene vi såg under en demonstrant. Detaljene av hva både demonstranter og uheldige mennesker oppi kaoset gjorde og reagerte var uforklarlig. Men moro å se på som en tredjeperson. Det må nevnes at demonstrasjonen idag var en veldig rolig og fredelig en. Demonstrasjonen dagen etter, og dagene som følgte opp derimot var det motsatte. Da var ikke vi her. 

"Streik: Situasjonen i Aten blir stadig mer spent, og i går omkom minst tre personer i en påtent brann under demontrasjonene. I dag vedtar det greske parlamentet kuttene.

For andre dag på rad dekket politiet deler av sentrum av Aten med tåregass. Minst 25.000 deltok i demonstrasjonen i hovedstaden og vel 20.000 i Thessaloniki, landets nest største by, under generalstreiken i går.

En mindre gruppe demonstranter forsøkte å ta seg inn og okkupere nasjonalforsamlingen, men ble møtt med tåregass og lysbomber. En bank ble stukket i brann og minst tre personer var meldt drept da Klassekampen gikk i trykken i går. Hendelsen kan bli et alvorlig tilbakeslag for protestbevegelsen.

Større demonstrasjoner.

Gårsdagens generalstreik, den sjette i rekken og den første etter avtalen med EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) om krisepakken, hadde stor oppslutning og rammet all offentlig virksomhet. Deltakelsen i demonstrasjonene var dessuten langt større enn tirsdag, da vel 4000 var på gatene i Aten." -  http://www.klassekampen.no/57461/article/item/null

Trykk for å se hele artikkel.

"Gjeldskrise: I går bekreftet Hellas at de har kommet til enighet med EU og IMF om en redningsavtale for å unngå at landet går konkurs. Dagen før deltok titusener på 1. mai-demonstrasjoner i protest mot budsjettinnstramninger.

På søndag bekreftet Hellas’ statsminister George Papandreou at Hellas har inngått en avtale med EU og IMF, for å unngå konkurs.

- I dag godkjenner vi avtalen. Jeg vil gjøre alt i min makt for å hindre at landet vårt går konkurs, uttalte Papandreou i en fjernsynstale til grekerne.

Finansministrene i eurosonen i EU møttes på søndag for å vedta avtalen. På en pressekonferanse samme dag gjorde finansminister George Papakonstantinou det klart at Hellas skal redusere utgiftene på statsbudsjettet med nesten 240 milliarder kroner i løpet av de kommende tre år." - http://www.klassekampen.no/57449/article/item/null/venter-nye-uroligheter


Når du ser de forskjellige opprøsmetodene, og hva de gjør for å spre budskapet - det er da du begynner å mistenke hvorfor demonstrasjon begynner på demon...Finnes det en sammenheng?

Vi befant oss her, Syntagma, da lørdags demonstrasjonen fant sted: http://www.dagsavisen.no/utenriks/article387062.ece?index=8#pageBody Det er også flere bilder ifra demonstrasjonen der. 

Spiste lunch/middag en plass hvor vi hadde full oversikt over hva som skjedde i demonstrasjonen. Da vi var ferdig med å spise, var også demonstrasjonen ferdig. Men rushet, var vell enda like rushet. Gikk gata opp og ned, fant og kjøpte noen gaver til Christina som en takk for at vi fikk være der. Igjen, hadde vi en grei timing. Rushet hadde også roet seg, så nå var det trygt å ta metroen tilbake. Ringte til Salih og gav beskjed om at vi satte oss på nattoget til Bulgaria og ankom om 2dagers tid. 

Måtte også fortelle Christina det. Hun ble skuffet, det var helt forferdelig. Vi trodde jo vi var til bry, vi som hadde så lyst å trygle og be om å adoptere oss. Finnes ikke ord til å beskrive henne. Storhjertet og fantastisk dame! Det er det nærmeste jeg kommer. Hun måtte på jobb igjen og vi ble alene i leiligheten. 

Til syvende og sist valgte vi en bra dag å dra på med alle urolighetene, må også nevnes at vi var ganske heldige.

Tapas i Athen

Dag 33

Fredag 3. Desember 2010

Står opp tidlig og pakker. Klar til avgang, i tilfelle hun skulle komme før. 

Kristina kom i 12-tiden og hentet oss. Hun hadde bil og kjørte oss til andre siden av Holargros. 

"Woooow, dama har stil jo" sa jeg da vi kom inn i leiligheten. Masse instrumenter, piano, bongo-tromme etc. Så ut som masse var anktiviteter også, med en touch av det moderne. Kanon-stilig, det må jeg si. Moren min var også imponert av interiøret. 

Hun viste oss to rom. Moren min tenkte at det var like greit å bare ta èn seng, selv om vi fikk utdelt 2 rom. Hun forklarte oss at hun bare skulle ta ut av oppmaskinvaskinen også skulle hun på jobb. 

Siden vi var på en ny plass, hadde vi mistet helt retningssansen. Jeg guidet oss ned til hovedgata hvor metroen hadde vært tidligere. Sa til moren min at metroen skulle ligge i den hovedgata, hvis vi bare gikk langt nok fram. Kom til en spar-butikk, hvor vi kjøpte div. frokost: boller,vann og frukt. 

Dette er hvordan frokosten våres normalt sett ser ut.

(Utenom istèen)

De små boksene er forresten melk til te/kaffe.

Etter å ha gått et lite stykke ved hovedgata, satte moren min foten ned og snudde retning. "Dette er feil, vi må der og der". "Ååårh..jammen metroen skal jo være rett borti her". "Nei, nå har vi gått din vei, så nå går vi MIN vei". Bykartet strakk seg ikke langt nok til å vise denne delen av Athen, så vi fikk altså ikke sjekket det opp med kartet heller. Så her måtte vi bare følge gefylen. Gikk, og gikk, og gikk. Ingen ende. Vi var det du kaller lost. Etter et LAAAANGT stykke, kom vi til Holargos-kjøpesenter. Jeg tok styring igjen, og ledet oss ned til hovedgata igjen. Der var metroen du gitt. I hovedgata. Etter å ha gått DEET jævlig lange stykke, fant vi ut at metroen var - slik som jeg hadde sagt - rett borti gata. Varm som bare det, og svetten rant. Stokkavannet gange 3, + 20 Celsius, oppoverbakke = tar på. 

Planen idag var å gå innom arkeologisk museum. Måtte til et krysningpunkt, syntagma (rett med parlamentet), hvor vi kunne få byttet metro.  Siden det som sagt var et krysningpunkt er det STAPPFULLT med folk. De SKVISER seg inn, alle SKAL inn, selv om det ikke er plass. Folk står som sild. Siden intimsonen våres er på størrelse med en fotballbane, har vi ingen interesse av å presse oss inn. Ventet heller på neste metro som ankom 4minutt etter, det er ingen u-tid å vente. 

Imens vi sitter å venter hører vi Kristina her og Kristine der. Det er MANGE som heter Kristina for å si det slik. 

Kom oss på metroen og tok den der vi skulle. Bare noen få stopp, så var det og på leting etter museet. Vi kom ut i 11. september-gata (aner ikke hvor den tittelen kommer ifra, tror skiltene var hugd i stein før twin-tower sin tid, men er vanskelig å si.) Det var skittent og mange ekle mennesker i denne gata. Så vi hadde god fart igjennom gata. Da vi skulle over veien satt det menn i bilen og flørtet, tenner hadde de heller ikke. Æsj! 

Arkeologisk Museum

Kom til museumet, det var stengt. Vi var der ti på 3, eller noe sånt. Museumet skulle visstnok stenge klokka 15. Så det var stengt. Tok en liten pause på benken, tok opp vann og boller og fikk litt påfyll. Vi hadde sett et hard-rock-skilt tidligere, så vi bestemte oss for ivertfall å få med oss Hard Rocken idag. Gikk tilbake samme vei som vi kom ifra - bort til metroen.

Gikk rundt på syntagma-området å prøvde å finne fram. Uten hell. Satt på benken i parken ved syntagma å planla hva vi skulle gjøre. Ei "original" jente på min alder, satte seg ned på nabobenken. "Gå å spør hun Shirin, gå å spør hun, hun vet det helt sikkert". "Kan ikke du spør?" svarte jeg moren min. Siden jeg har blitt utvalgt til den "ansvarsfulle" måtte jeg bort å spørre. Hun forklarte veien, og vi følgte den.

På veien bort var det et reisebyrå, vi tenkte å sjekke opp buss/togruter videre til Bulgaria. De visste ikke noe om det, men det var et informasjonsbyrå lenger oppi veien. De forklarte veien . Gikk bort til Hard Rocken, passet på at vi visste hvor den var og gikk bort til informasjonsbyrået.

Mannen der gav oss et A4-ark med en togstasjon etc. Han fortalte oss at vi måtte bort der for å få videre informasjon. Drøyde togstasjonen til morgendagen, og gikk til Hard Rocken. Mannen fant et bord, en ramme med et prince-kostyme, og et bilde av prince var rett med bordet. "PRINCE!! *hjertehjerte*" utbryter moren min. "HYSJ! Du gjør meg flau" sier jeg og setter med ned så lydløst som mulig. Vi satt altså i Elvis-avdelingen, så det var litt Elvis også rundt oss. "Yay, sånn musikk som jeg liker" sa jeg tørt og ironisk til moren min. Hun ristet på hodet. "Prince er dødskul!".

 

Bestilte Nachos på Hard Rocken istede. Beskrivelsen på menyen sa at det godt kunne deles som lunsj, men siden vi var sultne ville vi ha en ok størrelse på maten. Det fikk vi.  Snakker om STOR tallerken, var så sprekkfull, du aner det ikke. Halvparten av maten låg enda igjen på tallerkenen, vi tok det med i dog-bag og tenkte å ta det som middag. Det var en ganske grei tid på dagen. Hard rocken i seg selv kan du vell beskrive som litt tam. Lite folk, låg på en litt avsides plass, og folka som jobbet var vell mer nøytrale. Ikke helt slik jeg assosierer Hard Rocken med, men så var det jo en ganske grei tid på dagen, som sagt.

Tok metroen videre til Holargros. På veien hjem mikset vi både min vei og moren min sin vei, og kom oss "hjem".

Da vi kom hjem låg det en lapp på senga. "My dead friends, both bedrooms are for you". "Hm..så hun kan litt engelsk" stusset moren min. "Vet ikke jeg". Kikket på ordboken på skrivebordet. 

 

Kristina kom hjem. Vi fant en løsning på språkforskjellen. Google Translater! Ifra Norsk til gresk, og ifra gresk til engelsk, på hver vår maskin. Vi ble invitert til å møte noen venner av Kristina. Takket ja. Kristina spurte hvor gammel jeg var. 18 svarte jeg. "aaaaaaaaw" svarte hun. Samme reaksjon som når besteforeldrene møter barnebarnet på 1 år. Klemte og klappet meg. Virket som hun savnet å ha en ungdom i hus. Jeg og moren min ble begge to veldig glad i denne dama. Merket noe så utrolig godt hva slags type person hun var: koslig, storhjertet og intelligent. 

Muligens èn av de mest storthjerta personene jeg noen gang har møtt i hele mitt liv.  Så utrolig inspirende dame. Som sagt, vi fikk veldig god kontakt med henne, og likte henne VELDIG godt. Til tross for at vi ikke snakket samme språk!

Gjorde oss klar, og satte oss i bilen. Kristina kjørte ut av garasjen og tutet. En dame, som visstnok var kusinen til Kristina satte seg inn i bilen. Hun snakket engelsk. Kjørte et lite stykke, Kristina tutet, og en annen dame satte seg inn i bilen. Deretter kjørte vi til en restaurant. Satte oss på et langbord. Flere og flere venner av Kristina kom omsider og satte seg ved bordet. 

Folk lurte og spurte Kristina hva så "unge" mennesker gjorde rundt bordet med "DE GAMLE". Noen tok til mot å spurte. Vi fortalte og forklarte. "Aah, men det er jo bare for unge folk" sier han ene. "PFFT… UNGE!" utbryter jeg. Ler og peker på moren min. "Hun er moren min" sier jeg. "Ehm..hæ?".. total forvirring rundt bordet. "MOREN DIN?!!" Alle nistirrer på moren min. "Nei, det er ikke mulig" fortsetter de. "Jo, jeg er moren hennes" bekrefter moren min. Ler av tanken, men slipper ikke blikket på meg og moren min. Moren min rødmet, helt tomat imens hun lo.  De var det du kaller for sjokkerte.

Et til par kom å satte seg rundt bordet, hilset. En mann satte seg på enden, og folk begynte å bestille. "Like du det, like du det?" spør de oss. "Øhm, joda" sier vi. "Do you like octopus?". "Okktopøss…hm, hva er det?". Diskuterer litt om en annen hva det kan være. "AAArgh, jeg vet så godt hva det er også!!!" sier jeg frustrert. Diskutere, småsnakke, diskutere. "NEINEINEINEINEI!!!" skriker moren min ut. "HVA? Ka då? Kadå?" spør jeg. "BLEKKSPRUT!! BLEKKSPRUT!!" gauler moren min ut, veiver med armene. "BLEKKSPRUT!".  Mannen som spurte oss om vi likte det hylte og lo. Hadde den gode latteren. "Hellas er jo kjent for god blekksprut. Du liker nok det, du må ivertfall smake!" sier han på engelsk. "Sett det på menyen!" kommanderer han på gresk. "Øhm.." mumler moren min. "Du har ikke noe du skulle ha sagt, mamma" sier jeg og ler. 

Full meny. Bordet minte mer og mer om et tapas bord, og mer og mer mat endte opp på bordet. Det var STAPT, ikke plass til noe mer. "Dette må du smake! Dette må du smake" sa gjestene og sendte tallerkener nedover. Vi ble tatt godt imot kan du si, og de passet på å inkludere oss, selv om det store samtalemnet var gresk politikk og ble diskutert på gresk. Vi forstod relativt lite, men forsto godt at det var snakk om politikk. Mannen som hadde snakket med oss tidligere fortalte oss at de snakket om politikk. Det ble bekreftet. "Vi forstod det. Det er veldig lett å se når folk snakker om politikk for de blir så engasjerte, og bruke mye kroppspråk" svarte jeg. Mannen humret. "Ja, kanskje det" sa han og humret litt mer. 

Omsider kom også blekkspruten på bord. Fatet landet RETT foran tallerkenen til moren min. "Kom igjen, kom igjen" satt heiagjengen rundt bordet. "Smak!". Jeg serverte moren min, litt ufrivillig fra hennes side. "Det smaker alltid rart første gangen, men andre gangen er det bedre" sa mannen. En annen dame sa at det var ikke alltid blekkspruten var like god, for tilberedningen hadde MYE å si om smaken. "Smak da" sier moren min til meg. "Bare vent litt, skal bare se om du dør.." sa jeg tørt, og ventet i spenning. Moren min smakte. "Hm…, var vell ikke det store" sier moren min. Jeg smakte jeg også. "Smakte merkelig". "Men de sa jo at det smakte merkelig første gangen, så er sikkert bedre andre gangen!" oppmuntret moren min. Hun smakte en gang til. "Næh.. var vell ikke store greiene nei, men ble bedre da men." Utover kvelden kom grekerne rundt bordet fram til en konklusjon at blekkspruten var en STOR SKUFFELSE, de var ikke noe særlig begeistret de heller. "Burde kanskje vært tilberedt på en annen måte" sa dama som hadde nevnt tilberedning tidligere. 

Det var sild, sardiner, brød, kjøtt av noe slag, forskjellige salater og grønnsaker, spinat, pommes frites, en annen type fisk, tilogmed STEKT OST! Moren min likte osten, jeg var vell heller uenig. Er sjeldent jeg lager grimaser når jeg spiser, prøver somregel å være litt diskrè med hva jeg ikke liker, men det var ren refleks. LIKTE DET IKKE!  

Det som fallt i smak, var ikke bare LITT godt, men UTROLIG GODT!. "Ohmnomnom" mumlet jeg og "fråtset". Det var også masse vin på bordet. Rødvin, hvitvin, øl, ouzo kunne du også få. 

Men det skal sies at grekerene ikke var HELT fornøyd med ALL maten, slik som blekkspruten og spinaten etc. Det var en lokal restaurant som de pleide å besøke, de kjente kokken, med andre ord stamgjester, så de ble litt skuffet. Må jo nevnes at hvis vi hadde gått på restaurant hadde vi aldri "greid/komt på" å bestille noe som dette, kjekt med lokale.

Du kunne tilogmed røyke "inne". Vi satt på utsiden av restauranten, men det var tak over, så det var så og si "inne". De hadde funnet en "løsning" på det "problemet". Så når det regnet, datt det ikke ned på oss da, logisk nok. Folk begynte å bla opp lommebøkene, var visst tid for å gå hjem. Moren min tok opp sin. "Down, down" kommanderer de moren min. "Dere ble invitert som gjester, dette er på oss" sa de og splittet regningen broderlig. Snakker om måltid, satt sikkert ved bordet rundtom 4timer. Folk var slitne siden de hadde vært på jobb tidligere på dagen, så det var visst hjem å gå. Kristina kjørte hjem. Slapp av kusinen, og inn i garasjen. Vi sa god natt og gikk og la oss. Hun skulle på jobb dagen etter. 

Feliz Navidad!

God Jul!
Håper alle får en fantastisk jul i Norge. Vi skal ivertfall kose oss med litt utradisjonell mat og jul her i Sofia, Bulgaria. Improviserer med mat og underholdning. Kan ivertfall skryte over at vi fikk med oss Grevinnen og Hovmesteren igår, og slo an med 3 nøtter til Askepott da vi våknet. Vi koser oss mye og lager vår egen twist av "jul". Ingen gaver, ikke noe grantre (har plastikktre), ingen morfar og annen familie, kun oss og ingen julekaker eller julemiddag (tradisjonell). Nei her har vi boikottet nissen og kjører vår egen stil. Biff og rødvin. Kos dere med akevitten folkens. Nazdrave! (SKÅL!)

Ny stue

Dag 32.

Torsdag 2. Desember 2010

Tok også idag en slappe-av-dag. "Han må jo tro vi er sååå slakke" sier moren min. "Jo, men så trenger vi et pust innimellom". 

Adonis lagte middag til oss, og sa at han fikk noen venner på besøk. Det var ikke noe problem sa han, vi skulle få bo hos en god venninne av ham. Hun hadde noen barn, men alle hadde flyttet ut, også der skulle vi få nøkkel, slik at vi kunne komme og gå som det passet oss. Hun het Kristina, og skulle komme og hente oss klokken 11 dagen etter. Som sagt, idag var en slappe av dag, og den tok vi fullt ut.

Påfyll av bilder ifra Athen

Det ble spurt om jeg kunne legge ut litt mer bilder. Så jeg legger ut et eget innlegg for bilder, som sagt er noe småproblem = tekst + bilder + publisering. Alle bildene er tatt Ondags 1. Desember 2010.  Enjoy!

Utenfor museum (mini-pompeii).

Colosseum-look-a-like

Rett ved Colosseum

Utsikt ifra "toppen"

Hvis du trykker på bildene blir de større ;)

Rett ved toppen

Woah! Toppen!

Nasjonal Parken: Due, fisk og skilpadder

Nasjonal Parken: en av mange statuer

Nasjonal Parken

Utenfor Parlamentet.
Sjekk fotpynten!

Severdigheten vi fant da vi gikk feil!

Nasjonal Parken: alt ifra esler til høns.

Blåtur på Plaka-nærområde

Dag 31

Onsdag 1.Desember 2010

Rette rette-på!

Kunne også idag; sove så lenge vi ville. Deilig å våkne opp uthvilt og ikke helt øm i trynet og disorientert i huet. 

Må også si at det er en utrolig deilig å være "hjemme", selv om det ikke er VÅRT hjem, så er vi allikevel i et skikkelig hjem! Har jo vært en liten stund siden sist. For all del gøyalt å se alle de merkelige plassene vi ender opp på, men blir fort det samme - En seng og to, av og til et speil, somregel alltid skader en eller annen plass, men aller mest den følelsen av at du er alene. Blir ikke det samme som når man blir kjent med verten, på en mer venne-måte. Jo, vi var jo hos de studentene, men det var bare for èn natt, så det ble ikke det samme. På samme måte som vi har blitt kjent med flere "eier/resepsjonister", som i Glasgow. Kommer aldri til å glemme han, men igjen ikke på samme måte. 

Tok metroen til hjertet av Athen. Gikk 50-70meter, moren min mumlet noe om at parlamentet skulle være i nærheten, så vi var på utstikk etter det. Jeg fikk flasback ifra Spania og Italia, hvor du kom ut - RETT UTENFOR, den severdigheten du skulle til. Snudde meg, og såg rett opp på parlamentet. "Snu deg mamma". "Hæ? Hva snakker du om? Jeg leter etter parlamentet jeg.." svarer hun. "Ja, nettopp! Snu deg!". Trynet hennes uttrykte samme uttrykk som om hun skulle klasket seg i pannen, endret kurs ifra sør til nord mot trappene. 

Knipset noen bilder, og gikk i den retningen vi trodde vi skulle. Det var lett å skille de naturlige ifra bimboene for å si det sånn. Omtrent 99.9% av de greske kvinnene som hadde farget håret så det helt LOONY ut på, det var så unaturlig! Selvsagt finnes det unntak, det hører med! Jeg sier ikke at alle blonde er bimboer, men her var kombinasjonen av blond og bimbo noe vi såg ofte. 

Smiths-tralle!

Etter å ha gått et lite stykke fant vi ut at vi hadde gått i feil retning, men det gjorde ingenting - vi fikk med oss noen ekstra severdigheter, og planlegging har ikke vært noe vi har prioritert på turen sålangt, så hvorfor begynne nå? Vi tok en pause og kjøpte noe som heter "Smith". "Vi er Smiths venner vi.." sier jeg og dulter vennlig borti moren min. Joda, så har jeg utelatt noen detaljer om hva jeg tenkte når jeg fant ut at de hadde smith i Hellas, har ikke spist det på flere år!! (SMITH! JAA! SMITH! Beste brødbaksten!!).

Nasjonal Parken

Gikk tilbake i retning mot parlamentet - fortsatte i rett retning og fant et kart. "Kart for turister…joda, bra det. Hadde kanskje vært en fordel om ikke alle gatenavn stod på gresk..!" sier jeg, følte meg så snødet. "Teit!" sier jeg til meg selv og prøver å sammenligne de to kartene - se om noe så likt ut. 

"Det må være her!" forsikrer jeg meg selv om og peker vei. 

Noen få metre og vi kom over Nasjonal parken. Masse statuer og blomster og grønt, kan vell si det var en park med godt anlegg for buskevekster og forskjellige typer trær trær. Da vi kom innover fant vi en dam med fisker og skilpadder, og en slags gård. Det var alt ifra esel til høns, kaniner til geiter. Brukte ganske grei tid der inne. 

Følgte veien, og kom over noe som lignet på en gammel kirke. Da vi kom nermære var det et gammelt bygg, men nå - et museum. Tok opp kartet å prøvde å se hvor vi befant oss. En mann kom stormende ut av bygget og gliste. "What do you want to know?" sa han, rett på sak. "Eerhm..to know where I am" svarte jeg. Han pekte på kartet hvor jeg var. "We are going to Plaka" sa moren min. "Gå 20meter så kommer du der, gå 20meter til så kommer du der, gå 20meter til så kommer du der, gå 20meter blahblah" begynte han og ramset opp ALLE severdighetene som låg på rad nedover.  Vi var visst i bra gate for turister, så vell, det var jo bra. 

Veibeskrivelsen var ganske bra, vi fant severdighet etter severdighet, slik som mannen sa tidligere. 

Gikk mot Plaka, kom inn i en smal gate, og slo an med hver vår is. Været var bra, og solen strålte, så is var ikke gale nei. Gikk inn i ett nytt smug. Har aldri i mitt 18år gamle liv sett så mange barn med trekkspill samlet nedover.  Barna var kanskje/ rundt 3-10 år, små barn. Følte meg så avskyelig da jeg kom med is mellom alle barna som satt med hvert sitt trekkspill og hvert sitt sultne blikk. 

"HAHA!" utbryter jeg. Peker på et gateskilt. "VI ER JO I PLAKA!". Gliser. 

Gatene ble bare smalere og smalere, vi bestemte oss for å snu, og gå tilbake til "hovedgata", som var bredere og hadde plass til biler. Forbi de sultne ungene, uten is denne gangen, heldigvis. Ble utrolig uvell over situasjonen deres. Regner med at det er foreldre/foresatte som plasserer dem der. Grusomt.

Fortsatte gjennom hovedgata og kom til et museum Adonis hadde snakt om tidligere. Gulvet utenfor inngangen var glass og du kunne stå oppå og se rett ned på hvordan Athen hadde sett ut for noen århundre tilbake. 

"Noe av det samme som vi såg i Pompeii" sa moren min. Jeg var enig, og vi følte oss ganske ferdige med pompeii, og regnte med dette var noe av det samme så vi skippet museumet. 

"Mini-pompei, glass over slik at du kunne gå oppå.

Gikk videre til et stort bygg, på toppen av en bakke, nesten litt colosseum-aktig. Det var stengt, men fikk noen bilder av det allikevel. 

Ikke en bra vinkel,
men det var mini- colosseum.

Ned igjen og følgte bakken, kom til en sti, bestemte oss for å følge stien. "Kommer ikke vi opp til Colosseum-greiene nå da?" spør moren min. "Mye mulig det, men det var jo noe greier bak der også. Bare en måte å finne utav det på". Utforske -utforske. Trappetrinn på trappetrinn, kom på toppen og endte opp på en liten sti. Colosseum-greiene var rett borti, men vi bestemte oss for å se om det var noe anna greier der borte. Helt på toppen, såg utover utsikten. "Kan jo se halve Athen ifra her" sa jeg. Noen millitærmenn stod rett ved oss. "Hm.. var jo ikke planlagt å besøke dem da" sa moren min. Det var masse folk som beveget seg i en retning, bak noen bygg. Instinktivt gikk vi den retningen. 

Følgte en sti, fant flere severdigheter og endte opp i noe som måtte være hovedgata for turister. Masse restauranter og turistshopper. Vi var sultne og tenkte å ha noe middag. Endte opp med hver vår mosaka etter mye om og men. Tenkte å legge turen hjemover etter å ha spist oss mette. Mulig at vi tok noen feil svinger her og der, for vi var helt på bærtur. "Så lenge vi finner metroen,  så finner vi veien hjem" sier jeg. Moren min ville en annen retning, hun ville HELT tilbake til der vi kom ifra, over fjellet og bort til stien. Dette blånektet jeg. 

Må nevnes at på noen plasser i Athen luktet det noe så utrolige piss. Sånn skikkelig ekkel urin-lukt. En taxi kom, parkerte oppå fortauet. Sprang til andre siden og slo lens. Litt lengre nede i veien var det en annen taxi-sjåfør som repeterte det. GIkk fort forbi, motbydelig. Kan de ikke finne et toalett når de sitter i bilen? Er vell ikke SÅ vanskelig vell? 

Etter noen uheldige valg når det kom til veiskille endte vi på en annen severdighet-plass. Masse boder med souvenirer. Jeg så oppover, en hovedgate! Moren min ville mot souvenir-bodene, imens jeg ville opp hovedgata, måtte vell være noen metro der. Hadde jo ikke vært metro på flere århundre, så her måtte der være. Gaten va lengre enn jeg først trodde, så vi gikk og gikk. Litt ekkelt område, men kom oss hele opp. Det krydde av folk, her MÅTTE det være en metro. Ikke noe tegn til det, men det var masse boder med forskjellig - het noe lignende "Athens Marked". Husker ikke helt, men vi befant oss ivertfall på torget i Athen. Der kjøpte vi 1kg klementiner og noen bananer, 20kr takk! Lenge leve billig og god frukt!  Endte også opp med noen SMITH selvfølgelig. Smithen var vell av det hardeste laget, god tyggemotstand. 

Det VAR en metro her, litt skjult, men vi fant metroen altså, og tok turen hjem. 

Adonis var tidlig hjemme, vi delte klementinene med oss. De falt godt i smak, gjerne like greit siden de var litt i det sureste laget for na mor. "Gode klementiner du liksom.." hermet hun etter mannen i boden. "De er jo SUUUUURE!" fortsatte hun. Jeg bare lo. "Pingle!".  

Adonis fikk besøk. Han jobbet med døve og hadde av og til noen av elevene på hjemmeundervisning, hvor han hadde lange samtaler eller hjalp dem med det de skulle ha problemer med. Han hadde et godt bånd med elevene, du kunne se at de stolte på og såg opp til ham. Han som var på besøk nå fikk mye hjelp av storebroren sin. Storebroren var også på besøk. Han snakket engelsk. Så imens Adonis snakket med lillebroren, snakket vi med storebroren. Han ville vite ALT. Hvor vi hadde vært, hvor vi skulle, alle detaljer. Syntes det hørtes så inspirende og gøy ut. Helt gira. Han hadde aldri møtt noen andre som hadde gjort noe lignende, så nå var planen hans å spare i to år og legge ut på reis han også. 

Look! I`m Greek!

Dag 30

Tirsdag 30.November 2010

Sov lenge, igjen. Blir sliten i lengden. Mye reising, masse forskjellige senger å venne seg til, mye stress, inntrykk, opplevelser, hvorav mangen kan oppfattes som mektige. Adonis var på jobb og vi hadde boligen for oss selv. Vi oppdaterte bloggen, limte inn ting i reisedagboken og slappet av. Adonis kom hjem i 7-tiden, var innom en liten time og gikk videre til en annen jobb. Busy busy mann. 

Vi gikk ut for noe mat og fant en plass som het "Pizza Hut". Vi tenkte å ta med oss en pizza hjem til oss og verten. Mannen som jobbet der fant menyen til oss. "Jaa… dette kan bli interessant" sa jeg til moren min. Moren min åpnet menyen. Alt var på gresk med greske bokstaver, har jo ikke sjangs til å gjette oss til det engang. Titlene var på engelsk, men selve innholdet var på gresk. Mannen bak disken begynte å oversette de forskjellige pizzaene, vi plukket ut to, de het "Chicken`s lovers" og "Greek`s lovers", det var også "Cheese lovers" etc. Alle titlene hadde "Lovers" i seg på en eller annen måte. 

Som sagt, vi plukket ut 2, siden de hadde nemlig et tilbud hvor du kunne få 1 extra pizza for noen få extra euro. Da vi hadde bestemt hva vi skulle ha PÅ pizzaen, måtte vi bestemme bunn og størrelse. Sånn ekstremt mye extra-greier. Men mannen i disken var koselig, og veldig service-innstilt, så det gikk fint. 

Pizza har en annen mening her enn hjemme, kan du vell gjerne si. Til slutt endte vi opp med to forskjellige pizzaer, som vi kunne ta med oss "hjem". 

Spiste og slappet mer av, både med bok og film. Da verten kom hjem snakket vi litt med han, han ringte Salih. Salih oppfordret oss til å dra til Sofia, som er hovedstaden i Bulgaria. "Hva skal vi til Bulgaria å gjøre?" spurte jeg moren min. "Er ikke det litt mer mot øst?". Salih fortalte at det var bare noen få timer ifra Sofia til Bulgaria. Kikket på kartet. "Ja, det er jo ganske logisk da" informerte moren min seg selv om. Jeg kikket på kartet, "ja det er jo det" bekreftet jeg. "Hadde jeg aldri komt på" sa moren min. "Ikke jeg heller" svarte jeg. Vi svarte at vi skulle vurdere det. 

Adonis fant noe spritgreier, hjemmelaget om jeg skulle tippe. Han serverte moren min, hun luktet. Lagte en grimase, "Sallan, dette er sikkert DRITSTERKT!" utbryter hun. "LUKT!" kommanderte hun og ga meg shotten. Lukte, lukte, "tja lukter vell samme helvete som all sprit., men tror ikke du dør av det" svarte jeg. Adonis shottet glasset og serverte seg et nytt glass. "Han overlevde ivertfall.." sa jeg tørt og utfordret henne til å smake. Hun holdt opp shotteglasset og den greske røykpakken, snudde seg mot Adonis og sa "Look! I`m Greek!".  

Dobbelbeklagelse!

Okai, jeg får komme med en dobbelbeklagelse: det var noen sigøynere som prøvde å tyvkoble seg på strømmen. Det endte med at de lagte bål og mørkla halle byen!

Salih fix!

Dag 29

Mandag 29.November 2010

Uuurkh..opp klokka 6, 5 i norsk tid. 

Sekkene pakt og vi la ut på vei. Gikk innom bakeriet og tenkte å ta med. Vi hadde 2 kuponger, siden vi skippet frokost og heller såv den ene dagen. 

Moren min sa at hun ikke trodde at vi kom til å få det dobbelt. 

Jeg gikk inn og viste begge kupongene, "quatro or dos?" sa mannen bak disken. Han viste opp 4 fingre også to. 4 fingre, 2fingre. "Quatro? Dos?". "Quatro?" sier jeg. Pekte på 2 solboller og noe greier med sjokolade i. Regnte ikke med at vi kom til å like det, men når jeg kunne ta dobbelt kunne vi like gjerne smake. 

Fortsatte til togstasjonen, vi skulle ta et tog til flyplassen der. Fant ut hvilken plattform, togstasjonen var godt skiltet og det var enkelt å finne veien. Men det var utrolig godt gjemt. Vi gikk i en halv evighet, hvor vi følgte skilt. Det låg på baksiden, bortgjemt. Som sagt, det var et lite stykke å gå. 

Kom oss på toget, det var bare å sette seg der man ville sitte, ingen plass reservasjon. Spiste solbollene på toget, toget tok rundt om èn times tid. 

Kom oss på flyplassen, ingen aning hvor vi skulle sjekke inn. Måtte til rett flyselskap - hadde ikke elektroniske billetter heller, så her ble alt gjort "for hånd". Gikk sikkert igjennom halve flyplassen, fant det til slutt. Veide bagasjen. 38,5-39kg i totalen for begge de store sekkene, hadde kun lov til å ha med 20kg pr. kolli. "Var bra de ikke skulle veie de små sekkene også!" sa moren min. De små sekkene veier omkring 10kg, mulig de veier mer. Jeg har pc, og pc-utstyr ++ i min. Imens moren min har reisedagboka, kamera og videokamera ++ i sin. 

Det var en lang kø midt i flyplassen, folk ifra alle slags selskaper stilte seg der. Vi regnte med at vi også skulle i den køen, så vi stilte oss like greit der. Var ikke så mangen andre alternativer for å si det sånn. 

Det rakk og det varte, køen beveget seg ikke stort om gangen. Køen ledet til sikkerhetskontroll. Så da beveget køen seg i sikk-sakk istedefor en ben linje. Da vi nærmet oss sikkerhetskontrollen var det flere køer vi kunne velge å stille oss i, måtte også vise pass og flybilletter. Vi stilte oss i en køene. Folk som hadde stått langt bak oss var gått igjennom sikkerhetskontrollen og vi hadde såvidt beveget oss en meter. En dame som stod foran meg stoppet opp og snakket i mobilen, hadde ikke planer om å bevge seg videre så folk ifra andre køer gikk foran henne. Vi stilte oss diskrè inn i en annen kø vi også. Køen vår var fordelt på to sikkerhetskontroller så hadde ikke så mye å si. 

Var ikke mye om å gjøre, men vi kom oss omsider fram til sikkerhetskontrollen. Lasset på med ting som ble skannet og gikk igjennom. En mann vinket meg bort og hadde sekken min. "Har du en saks oppi her?" "øhhm..possibly" svarte jeg. Moren min hadde pakket saksen ned, så visste ikke hvilken sekk den låg oppi. Jeg rotet oppi sekken og fant saksen. Det stemte det visstnok. Mannen som jobbet der strakte ut hånden, hintet om å gi den til ham. Han fikk saksen og kikket på den. Smålo litt av størrelsen og tenkte. Tenke-tenke. Til slutt bestemte han seg for å konfiskere den. 

Moren min ble også konfiskert en uåpnet flaske. 

Flyet skulle gå ifra 16D, vi gikk der. Ventet og ventet. Ingenting skjedde. 

Salih ringte og gav beskjed om at han hadde funnet overnatting. "Så greit" sier moren min og jublet. 

Gikk tilbake til 16D, det var et annet fly derfra. Innsjekkingen var èn halvtime før avgang, og dette flyet gikk 10min før vårt fly. "Det må være feil" sier moren min. "Jeg var enig!". På minitvèn var det et fly på en annen gate, tiden var den samme vi hadde fått oppgitt, men hovedstoppet var Rhodos. Det stod Athen/Rhodos. Vi bestemte oss for å sjekke det opp, så vi gikk til gaten. 

Jeg kikket diskrè på billetten til naboen, 16D stod det på billetten hans. Skjermen byttet over ifra Rhodos til Athen, og det var samme fly nr. Det MÅTTE være her. 

Vi ble bedt om å vente litt, det var visstnok en forsinkelse. Var ikke lange ventetiden til vi kunne sjekke inn og gå ombord på flyet. Damen kikket på billetten, godkjente og rev av halvparten. 

Da vi kom ned stod det en minibuss og ventet på oss. Alle passasjerene stablet seg inn i den trange bussen. Bussen kjørte oss til flyet, gikk opp trappene ombord til flyet og kunne endelig slappe av. Vi fikk en mann på siden av oss, han holdt seg til seg selv og tegneserien hans. Var vell gjerne vi som var irriterende denne gang. Jeg pleier alltid å få ekle mannfolk etc. på siden av meg når jeg reiser med fly, så jeg nekter å sitte på siden av folk på fly. Gav heller drittjobben til ho mor ;) Men som sagt, var ikke noe problem. 

Flyet var forsinket, vi satt lenge ombord på flyet og flyet stilte seg i flykøen. Alle flyene brukte samme flystripe, men kom inn ifra forskjellige plasser på flystripen. Kanon kult å se hvordan flyene var linjet opp og stod i kø. "Å der går Finnair" sier moren min. "Up you go" svarer jeg. "HAHA!" utbryter moren min. "Hva er det? Hva er det?" spør jeg nysjerrig. "NORWEGIAN!!" ler hun og peker på et Norwegian fly.  Forresten da vi var i Barcelona var det reklame for Norwegian "Oslo, Copenhage for Christmas? only 159 Euro", og når vi var i Paris så vi masse Napapirje reklame. Det var også en Napapirji butikk i Madrid, vi var innom der. Litt kult å se norske ting, eller ting vi assosierer med Norge omkring i verden, selv om det gir et lite sukk av hjemlengsel, men kan trøste meg med at det går fort over. Vil ALDRI tilbake, kan heller få morfar og Marius på et fly bort til oss, hehe. 

Flyttet lettet, vi ble servert flymat. Maten var i grunn ikke så øhm… originalt ekkel som den pleier å være. I bunn og grunn må jeg innrømme at den var ganske god - til flymat å være! 

Moren min hadde en avtale med Salih om at hun skulle ringe han når hun ankom Athen. Men det de hadde glemt ut var tidsforskjellen. Klokken er 1 time foran i Athen, og det ble litt surr. Ringe i norsk tid? Ringe klokken 12 i gresk tid? I tillegg til at flyet vårt hadde blitt forsinnket, så det låg noen ubesvarte anrop når vi kikket på mobilen. 

Salih gav oss nummeret til vennen sin, han het Adonis, - med latisnke bokstaver. Uttalelsen minner kanskje mer om det vi skriver som Anthony/A(n)thonis, noe liknende det. Moren min ringte. "Hei det er Anita" sier hun. "ANITA!", "ANITA!" ropte han i bakgrunnen. "Just a sec" sa han og gav telefonen til en dame. "Anitaaa! ANITA! ÅH!, Nemmen heeeeei Anita" sa Sofia, som om de var barndomsvenner og mistet kontakten. Sofia fortalte oss at vi måtte ta metroen, og hvor vi skulle av. De skulle møte oss der. 

Det var et skilt på gresk hvor det stod noe som kunne tolkes som (..)"metpo", på siden var det bilde av et tog. Alle skiltene stod på gresk skriftspråk og latinske bokstaver på nettopp gresk. Var bare å prøve oss fram. Gikk til billettluka og kjøpte to billetter til metroen. Utallte destinasjonen slik vi trodde det utaltes. Ikke godt og vite, moren min prøvde seg på å skrive det ned. Vi fant ut senere at det var skrevet riktig. Bravo Mester. Da vi kom ned var det to togvogner, usikker på hva som var metro og hva som var hva. Det stod Suburban Railway på den ene, det var jo ikke metro, men vi gikk på det allikevel. 

Gjennom turen ble det mer og mer folksomt, for hvert stopp kom det dobbelt inn enn antall som gikk ut. Gikk av på Holargos, vi ringte opp Sofia som avtalt. Det var mye bråk på flyplassen så vi avtalte å ringe opp igjen når vi var på stasjonen. Ventet ikke lange stunden før en mann og en dame kom. "Nemmen Hallo Anita og Shirin" sa Adonis på kurdisk. "Beklager, men vi har ikke bil" Unnskylte de seg. "og det er et lite stykke å gå, men hvis det skulle bli tungt med sekkene så kan vi bare bytte på å bære" fortsatte de. "Nei nei, ikke noe problem" sier moren min. "Hehe, nei er ikke noe problem, du skulle bare ha visst hvor mange mil vi har gått med disse sekkene" bekreftet jeg. "Liverpool" hvisket jeg, knise knise. 

Det var et lite stykke, men ikke for langt, eller det var en helt ok strekning. Hadde det vært kortere ville jeg ikke kallt det "et stykke", hadde det vært lengre ville jeg tatt meg en drikkepause i bakken. Selv om klokka var nærmere fire-fem, så var ikke sola ferdig med dagsskiftet. Sofia og Adonis fortalte oss at dette ikke var normalt i det hele tatt for iforhold til hvordan det pleier å være. " Vi ligger 10-15, ja nesten 20 grader over hva vi pleier å ha på denne tiden", sa Sofia og blinket til oss. "Skal ikke klage" svarte jeg. 

 Adonis bodde i andre etasje, han gav oss nøkkelen og viste oss til rommet. Sofia fant sengeklær og opplyste oss om at det var middag på bordet.  De hadde egentlig tenkt å spise det sammen med oss, men Sofia hadde bare vært på besøk og skulle reise tilbake til øyen hvor hun bodde og kom ifra. Siden flyet våres ble forsinket og hun måtte dra fikk de ikke tid. Adonis skulle følge henne til ferjen, så vi hadde hele kvelden for oss selv. Hun beklagte seg over at hun måtte dra tilbake bare noen timer etter at vi ankom, og krysset fingrene for at vi skulle møtes igjen. "Adonis er ute hele dagene, kveldene også, så dere kommer til å bli mye alene i leiligheten". De lo litt, deretter ønsket Sofia oss en god tur, og vi ønsket henne en god tur hjem. Vi sa adjø, døren lukket seg og de forsvant. 

Vi spiste middag, og gikk ned til hvor vi visste det var et frukt&grønnsaksmarket, endte opp med å ta feil vei og fant et 20ganger større supermarket. Kjøpte litt diverse, brød, bananer, syltetøy, dusjsåpe ++. Adonis kom hjem sent og hadde arbeid dagen etterpå, vi hadde en liten prat, viste noen bilder av kjentfolk i Norge, deretter la vi oss alle tre.