Siste dag i Vietnam

Dag 7

11.November

Våkner febrilsk klokka 4 på natta, en hane står å galer like ved. Sover av/på frem til klokka 6. Frokosten er servert. Hele gruppa samles ved langbordet og vi får servert en baugett og ett egg hver. Klokka 6.30 starter vi dagen med en liten hike gjennom øya vi bodde på. Vi passerer flere hus på veien. De lokale spiller kort, hviler i hengekøya og vasker klær. De hilser og noen inviterer oss til å bli med å spise frokost med dem. Husker spesielt han ene som hadde stereoanlegget på full guffe. Han kommer ut fra huset ugreid, i en slitt dongerishorts med bar mage og bryst, strekker på armene og gjesper. Han får øye på oss og vinker med ett slørete blikk. 

Turen gjennom øya ender opp ved båten. Båten går meg ca. til brystet og her fins det ingen trapp slik som på de andre plassene. Folk blir heist opp en etter en. Christian går opp lett som bare det, imens jeg slenger foten over båtkanten og trekker meg opp med armene. Da alle de andre jentene hadde blitt heist opp og hadde problemer med kanten, humrer den lokale kvinnen vi bodde med, og sier "Good, good" med tommel opp. 

Vi tok båten til det største fiskemarkedet i Vietnam.

Båten fungerer som en liten kiosk. Her kan du kjøpe vann på flaske, fersk kokosnøtt (med sugerøyr), frukt og sjokolade.

 Vi kjører inntil en turistbåt som er omhyggelig parkert ved siden av en ananasbåt. Ett eldre par sitter å skreller for harde livet og prøver å tilfredsstille 3 sultne turistbåter, med "big demand". Christian stiller seg i kø, imens jeg har en privat sightseeing på båtområdet. Det kunne tilsynelatende se ut som om det eldre paret bodde i båten, da det var madrasser og tepper inne i selve båten, i tillegg til en helt vanvittig stor mengde med ferske ananaser. Det eldre paret skreller i en hekkans fart og resultater blir ett snurrende mønster, hvor hun har tatt vekk alle "piggene" som er igjen etter den røffe utsiden. Det blir seende ut som ananas på pinne. Christian står i kø til å kjøpe. De foran han bestiller 3-4-5 ananaser hver, guiden kaller oss tilbake til båten og vi må reise videre tomhendt. 

Kommer til en øy hvor vi skal innom en risnuddelfabrikk/risbrett (vårruller). Guiden forteller at 5kg risnuddelfabrikk blir solgt for 10$. Hardt arbeid! Noen valper ligger til sides i fabrikken og slapper av i skyggen.

Vi ender opp på en ny øy, som er siste destinasjon for utfluktene. Nok en frodig øy, vi passerer noen andre turister som ligger å slapper av i hengekøyer. Stien leder videre til en bro og en dam. Dammen har ett fiskenett med fullt av frosker. 

Guiden leder oss forbi en restaurant og videre til to bambusstokker festet med tau som kalles monkey-bridge, som vi passerer, for deretter å gå rundt til andre siden av restauranten. En mann står å griller "udefinert". Guiden plukker fyst opp ett nett, en kobra ligger å freser, deretter ett annet nett med fullt av snille "hageslanger" som åler seg rundt. "You guys hungry?" Spør guiden. Her har de året BBQ-fest året rundt med sesongens delikatesser. Vi velger selv om vi vil kjøpe oss en rett fra grillen. Menyen tilbyr blant annet slanger, frosker og rotter. Christian spør den australske jenta om hun ville prøve noe og hun svarer at hun er vegetarianer. "Duda?" Spør hun. Christian svarer: Oh, I'm vegetarian as well, today! Vegetar-epidimenien spredde seg raskt i gruppa, utenom en modig gutt på min alder som bestilte grilla rotte. Han går rundt med tallerkenen og spør om noen vil smake. Skeptisk, ingen er spesielt interessert. En brun klump som kunne minne om hva som helst kjøtt ligger på tallerkenen, samt salat, eneste som avslørte hvor kjøttet stammet fra var tennene som stakk ut. Han spør de lokale om han kan spise hodet, ikke no problem. Kkkrsh-krrrsh-krønsj. 

Vi ender opp på forskjellige border. Tyskerne rundt ett bord. Han samme som spiste rotte i tillegg til noen andre sitter å shotter risvin med noen lokale eldre. De resterende kommer til vårt bord og vi utveksler reisedestinasjoner, har vært/skal til. Det blir servert risvin på alle bordene i vannflasker, imens guiden vår har funnet seg en gitar han sitter å spiller spanske rytmer på. Good stemning!

Alt i alt har vi brukt mesteparten av dagen i dag på vannet. Sitter å dingler med bena utføre båten.

Ankommer en havneby hvor vi blir delt etter hvem som skal tilbake til Saigon og hvem som skal tilbake til homestayet. De som skal til homestayet blir plukket opp på motorsykler, resten av oss stuet inn i en minibuss. 

Vi kjører langt om lenge til en lokal vietnamesisk restaurant. Etter å ha spist legger vi oss i hver vår hengekøye og gynger oss inn i hviletilstand. Noen hunder går løst på området. En liten hund ser ut til å forfølge oss etter å ha tigget mat ved å skjegle, gjennom hele måltidet. Christian ligger å slapper av, bena plantet godt oppi hengekøye med skoa nedforbi. Den lille hunden går under hengekøya, løfter benet og tisser rett på skoa til Christian. Han setter seg opp i en hekkans fart, og ser helt fortumlet ut. Lurer på hvordan han skal reagere. Vi andre koser oss på hans bekostning og ler høyt. 

Vi blir værende her i godt over en time da en annen buss skal plukke oss opp. Den er forsinket og guiden bestemmer at vi skal kjøre litt videre, møte bussen en annen plass.

Ankommer ett svært vietnamesisk resort. I hjertet av resortet er en dam med vannliljer, over dammen en liten romantisk bru, og rundt dammen; restauranter, kiosker og hotellrom. 

I utgangspunktet skulle vi vente i 10min, i realiteten ventet vi over 1 time. Ender opp med å kjøpe oss en is og slappe av i sola. 

Idet vi skal gå ombord på bussen sier guiden "I am a very unhappy man" og rister på hodet, fullfører med å si "I will be home too late for dinner". 

Vi sitter helt bakerst i bussen, Christian og den australske jenta til venstre, jeg og Marius til høyre, med en nederlandsk mann på rundt 50 i midten. Det pøsregner ute og mørket siger på. Det humper og rister seg videre på veiene som leder til Saigon. Dunk!!! Vi letter ifra setet og lander med ett bang. Hatter svever i lufta. Der var det nok en fartsdump sjåføren ikke hadde fått med seg. Jeg trodde til å begynne med at det høye braket stammet fra at noe datt ned i bakken. En pensjonist opplyser oss om at setet til nederlendingen ikke henger fast i bussen. Ved neste fartshump får vi bekrefta lyden. Det var nok nederlendingen som lettet med setet fremdeles trykt inntil rumpa og lander på stengene som setet skulle ha vært skrudd fast i... Jeg ler! Hikster nesten og synes det er helt ufattelig komisk hver gang vi skal over en fartshump. Nederlendingen er likegyldig til om setet er skrudd fast eller ikke, og vi spøker om alt slags på hans bekostning, bl.a. at hvis sjåføren bråbremser får han expressfart til Saigon!

Benytter kvelden til å bestille returbillett til Norge for Christian og Marius. Tar middagen på Hard Rock Café hvor ett liveband er i full gang med konsert. Vi storkoser oss. 

Da vi har en avtalte om å møte engelskmannnen vi møtte på tidligere i uka, forlater vi stedet med bismak.

Tar oss en øl og en vinflaske på Spotted Cow, hvor vi ender opp som de eneste gjestene litt for kjapt. Servitørene står å spiller dart, imens hun ene bartenderen står å danser til en vietnamesisk pop-sang. En eldre vietnamesisk mann slenger av seg T-skjorta som avslører knallhardt arbeid "oppigjennomårene". Han flytter rundt på border og stoler uten assistanse. Det er 1 time til stengetid og alle bordene fra utsiden er flyttet inn. 

Angrer litt på den vinflaske nå. Etter å ha tapt i kjempen 3 ganger, er det opp til meg å spørre om de kan skru opp musikken, viser med hendene. "Jada" svarer servitøren muntert og kommer tilbake med en svær øl. "Oooh, thank you" sier jeg helt forvirret... Marius og Christian ler og storkoser seg. 

Engelskmannen kikker inn i lokalet og ser oss ikke, han fortsetter videre nedover gata før vi får hukt tak i ham. 

Christian går tilbake til rommet mens jeg og Marius fortsetter til en nattklubb for å ta oss en siste øl. Her er det galskap! Ørten vietnamesere danser og drikker. Oppe i andre etasje går vi rett på engelskmannen. Drøser litt før vi omsider legger oss vi også.