12.November
Opp klokka halv 8, flyet vårt går 10.35. Sjekker ut, fikser taxi og freser til flyplassen. 11-timers tur i vente, inkludert 4 timers trans-it i Malaysia. Lander i Nepal ca. 18.30 lokal tid, dvs. at vi reiser noen timer tilbake i tid.
Vi blir informert på flyplassen i Malaysia at flyene som reiser ut fra Malaysia kan vente seg litt turbulense. Det er jo nitrist når 2 fly allerede har forsvunnet fra radaren med tilknytting til AirMalaysia. Det skal nevnes at vi flyr med AirAsia.
Slik som da jeg var i Malaysia ifjor, sitter jeg på samme inntrykk av landet nå. Trykka stemning og lite hjelpsomme mennesker. HELDIGVIS bare 4 timer. Jeg bestiller meg en smoothie og går i gang med bloggingen. Marius og Christian tar seg en runde rundt på flyplassen, for å se om de kan få gjort noe shopping.
De går inn på Hugo Boss, Marius med joggebukse. Betjeningen setter opp ett skeptisk blikk, og følger dem med haukeøyne gjennom hele butikken. "Dette er nok en tyv! For de har ikke råd til å handle noe her". Boksere til 400kr....
De kommer tilbake og skal bestille seg en smoothie de også, men hvor har betjeningen blitt av. Etter 10 min kommer en dame "Can I help you?".......
Slår seg ned i noen godstolen og ser på fotballkamp.
Vi er på leting etter mat på flyplassen, finner en grei plass og setter oss ned.
Bestiller 1 lasagne og 2 pizzaen. Lasagnaen kommer etter +30min tid. 5 min etter kommer 1 pizza, men hvor blir den andre pizzaen av? Vi prøver å spør servitøren om noe har skjedd med orderen. Han ikke forstå. Prøver å formidle at vi mangler 1 pizza.... Servitøren springer bak til kjøkkenet, kommer ikke tilbake.
Spør etter regningen, slik at vi kan sjekke selv. Han ikke forstå. Check? Bill? Pay? Ringgit? (Malaysisk valuta). "Ooooh, beer!" Servitøren sprinter avgårde for å hente øl. Vi klarer akkuratt å stoppe ham.
10 min etterpå kommer en annen servitør MED regningen. "1lasagna, 2pizza right?" Eeeeh.... Nei! Henviser til bordet, 1 pizza, vi korrigerer. Gir beskjed om at vi ikke kan vente på pizzaen lengre, vi må gå! Vi skal boarde øyestraks!
Boarding? - hva mente vi med det? "Herregud!!!! Bler så varme, alltid ska ALT verr så jææævla vanskeligt i dette landet!" Freser jeg. Tar opp lommeboken og skal til å gå, det har gått ca. 45 min fra vi fikk maten til vi kan begynne å telle penger. Plutseligt står det en annen fyr med pizzaen i hånda....
Latterligt! Jeg synes det blir for dumt og vil helst bare gå, Christian og Marius sier det er greit og spiser så fort som mulig.
Ankommer Katmandu i 6-7tiden. Fikser visum og taxi. Idet vi kjører mot Thamel (turistområdet) observerer vi politi og millitær med masker, som evakuerer (?) stenger av områder. Til å begynne med trodde vi det var ebola. Det viser seg i senere tid at det skulle avholdes ett diplomatisk møte i byen.
Vi får ett dobbelt og ett single rom. Rommet til meg og Marius har 2 enkle senger, ett toalett uten lokk, og en død kakerlakk som holder på å bli transportert av en halv maurtue. Ber om å få en stor seng istede for 2 små. Standarden hopper opp med 100hakk.
Vi sitter overtrøtte i restaurantområdet å prøver å få i oss noe mat før vi legger oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar