Cao Dai Temple

Dag 5 - 9.November

Del 1

Fytti-hælvætte så tungt å stå opp!

Vekker Marius, springer to etasjer opp, Christian åpner døra fremdeles innstulla i dyna.

"Ska du ha frokost Christian? Det é 20 min te bussen går".

Rrrbahm..(??)

"Christian!? Ska du ha frokost?"

Yah!

Jeg er stressa! Vi bestiller frokost fra menykort, så det tar ca. 10min å få maten, også varer bussturen 2,5 time. Får bestilt frokost for alle tre. "1" spør servitøren, da jeg sitter der alene. 3 svarer jeg. 

10min igjen, servitøren setter alle tallerkene omhyggelig rundt meg. Ingen Marius, ingen Christian. Da det er 5min igjen kommer de landene opp. 

Vi ankommer Cao Dai-tempelet, som er det største tempelet i Vietnam, og pilegrims-destinasjon før sør-vietnamesere. Vi bli bedt om å bruke venstre inngang, som er for turister og mannlige munker. Høyre inngang er for kvinnelige munker. Hovedinngangen er kun for 7 utvalgte munker.

Vi ankommer idet bønneseremonien skal til å starte.

Tempelet er dekorert i sprakende mønstre og farger, deriblant "øyet" ⬆️(på veggen) og drager blir hyppig brukt. 

Første etasje er rent bønneområde, stor sal dekorert med gull i enden. Munkene sitter etter rank.

De fleste er kledd i hvitt imens, en håndfull er kledd i gult, rødt og blått. De som er kledd i farger bærer "øyet"/ "the all-seeing eye", både symbolet og fargene symboliserer at de har progressert seg nærmere de 9nivåene mot innsikt. 

Helt fremst sitter to prester (?) som tilsynelatende leder seremonien. De er også kledd i hvitt men har noe som kan minne om KKK-hatt på seg. 

I andre etasje sitter flere munker med instrumenter og spiller. Flere gutter rundt 7år sitter på rekke og rad å ber, til venstre side. Noen av de litt eldre guttene har en hvit krans på hodet, som kan minne om santa-lucia-krona. Ungjenter rundt samme alder står, på høyre side og synger i kor til instrumentene.

Seremoniener i full gang, med unntak av de litt yngre barna, blir ikke munkene distrahert, selv om det er fullstendig kaos blant turister som river, presser og sliter seg fram for å ta bilde med blitz på.

Det er forbudt å krysse venstre til høyre side forbi hovedinngangen.

Da noe av grunnmuren religionen er bygget opp av er co-existance. Natt/dag, menn/kvinner, hat/kjærlig, høyre/venstre øye = ett øye. Under bønneseremonien blir det "kombinert", derfor viktig å opprettholde balansen. 

Rundt tempelet finnes der flere overdådige hager. 

Idet vi utforsker området kommer en liten gutt og jente i skoleuniform bort til oss.

Gutten tar mot til seg og sier " Hello Mister, can I talk english with you? I talk englis' with you to be better in englis' !". Han henviser seg til Christian, jada svarer vi. Gutten er nervøs, jenta lar gutten stø for snakkingen. Han stokker frem ord etter ord, litt stressa over hele situasjonen, men fremlegge allikevell en rekke innøvde spørsmål;

What is your name?

- Christian

And you?

- Marius 

And you?

- Emily

Deretter introduserer  de seg selv. 

Where are you from?

- Norway

Oh, svarer gutten og kikker ned i bakken, ingen anelse om hvor dette landet er på kartet.

- Very cold country, legger Christian til. 

Etter 4-5 spørsmål husker ikke gutten flere spørsmål og avslutter med å si;

Thank you for letting us speak englis' wis' you!