søndag 14. desember 2014

Verdens beste snarvei, Zip-Line

Dag 15

19. November


Starter dagen grytidlig, går oppover ett fjell for å se på soloppgangen.
Sola er rød, og desto høyere sola kommer opp, jo lengre og dypere klarer vi å se Anapurna og Himalaya i det fjerne. Det er ett magisk øyeblikk delt med x-antall koreanere og indere på toppen av ett fjell. Legger oss til å såve og får sovet ut imens lyset blir stadig sterkere utenfor.



Bestiller frokost og får pakket sekken imens maten blir tilberedt. Stikker til Zip-linen, vi har avtale klokka 11. 1,8km, med toppfart en plass rundt 90-100km/t. Blir bedt om å fylle ut papirer - i tilfelle vi dør, har vi gått med på dette frivillig. Ordner at Marius og Guiden kan kjøre ned og møte oss på den andre siden, slik at de slipper å drasse på all bagasjen. Denne zip-linen er visstnok en  av verdens mest ekstreme, og vi gleder oss som små barn.

Du kan se trailer her: http://youtu.be/MsOzAbUt8n8


På med utstyret, setter beina inntil døra og teller ned fra 5. Christian fyker forbi meg. Vi sitter å slapper av å nyter naturen på vei ned. Det er mulig at det gikk såpass fort, men begrepet av fart forsvant sammen med begrepet om høyde. Turen ender med ett smell, og vi trør av setet og kommer inn til ett restaurantområde hvor de spiller høy metalmusikk. Vi har utsikt over bungeejump-krana, naturen, fjellene og ser ørner som flyr over oss. Det er samstemt at turen var litt mer søndag, enn lørdag. Fikk ikke det adrenalinkicket som jeg ønsket.  Det mest skremmende var å ha beina på døra, selve turen var behagelig og gikk knirkefritt. Så da vet vi det til neste gang, men definitivt glad for å ha gjort det!


Kikker litt rundt på området, tenker å sjekke ut nærområdet imens vi venter. Idet vi kommer ut, parkerer en sliten jeep, en stressa Marius og en guide som springer rett opp på området - supernysjerrig.
"Come Marius! Look around, look around!" Marius følger med og sier i forbifarten "Eg tror turen ner med bilen va verre enn zip-linen.." Bilen hadde bråbremset ved ett stup og det hadde ranglet i småsteinene. Kjører gjennom en tibetansk asyl-landsby på vei til Pokhara. Ser folk ute i gata gjøre sine dagligdagse ting. 



Tilbake til Pokhara, og vi tar guiden med ut på å spise på restaurante vi fant første dag i Pokhara.
- Bestill akkuratt hva du vil ha, vi betaler!
Gir guiden tips og sier adjø. 


Vi bor i 7ende etasje på hotellet. 5etasjer med steintrapper og 2 virverltrapper opp. Noe som passer helt ypperlig med en helt grusom gangsperr. 
"Kødde du? 7ende etasje.... Ai ai ai!"
 Bruker resten av dagen på å se på amerikansk lavbudsjettsfilm på en liten tv på rommet.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Søk i denne bloggen

Følgere

Powered By Blogger