Sarangkot

Dag 14

18.November

Legger ut på tur klokka 7 om morningen, 5-timers-tur til Sarangkot. Vi går både opp trapper, og ned trapper. Etter ett par timers trasking begynner veien å jevne seg ut. Tar oss en pause ved en kiosk hvor en svær gruppe med pensjonister blir satt av, en laste bil med sykler stopper og hele gjengen skal på sykkeltur. 

Fortsetter oppover, hvor vi går på toppen av en ås. Vi kan se helt til Anapurna fra den toppen her. 

Vi trasker gjennom en landsby og guiden hilser på alle. Bukker, nikker og utveksler ett par ord. Det viser seg at han er ifra denne landsbygda. Slenger oss ned i ved kanten av veien og har picnic her. 

Ankommer Sarangkot som er samme type landsby vi allerede har passert igjennom med masse jordbruk/ agri-culture. Byen virker ren til tross for primitive forhold, deriblant ikke noe asfalt eller fortau, bare støv og steiner. 

Passerer ett svært bygningsanlegg. Noe som ikke passer inn i dette autentiske Nepal, vi har sett time etter time. De står med gravemaskiner på kanten av klippen og graver, det står mennesker både over og under. Det skal bli ett 5-stjernes hotell, men foreløpig er det kun skjelettet som er på plass. 

Går videre til gjestehuset vårt nedi gata. Utsmykket med sjarmerende duse knall-farger, blant annet en grønn og rosa farge du kun finner på denne siden av verden. 

Begynner med å bestille mat fra meny, man kan blant annet få hjemmelaget pasta.

Skriver på menylappen selv og leverer. Nei - vi kan få det til middag, men ikke til lunsj.

Lunsjmenyen inneholder kun stekt ris eller Dhal Bhat (Gul kikerte - og, eller linsesuppe og Ris - alle lager Dhal forskjellig). Imens vi venter på maten, som tar ca. 1 time, viser guiden oss rundt på området.  Vi har utsikt over hele Pokhara fra her, og det er en slags stol av bambus som vi kan slappe av i, med en Sadhu-gaffel plassert rundt noen bålsteiner. 

Spiser mat, og vi går tilbake til bygningsarbeidet. Guiden vår er kjempenysjerrig. "Forbudt å gå på området" står det skilt om, her kommer vi traskende og forstyrrer.

Ett svært skilt med "Safety First" er festet på midten av bygget, hvor er verneskoa og vernebrillene? Solbriller og sandaler ser ut til å fungere nokså bra det også.

Går videre på området, og kommer over ett annet bygg. Det er stort sett laget av tykt metall, med vaiere som henger ned over stupet. Zip-line! "Want to go inside?" Spør guiden. Sjølsagt!! Det er noen som har avbestilt, vi kan få 1500rupi discount hvis vi gjør det nå! Akkuratt nå i dette sekund forteller han ene som jobber der. Men pengene ligger igjen på rommet.

- I can give you discount, but not a credit check!" sier nepaleserene og sender setet ned tomt. Det er stengetid. Jeg og Christian blir enige om å ta zip-linen ned istedefor å gå dagen etterpå.

Idet vi sitter i middagen, forteller en unggutt oss om onkelen som bor 6mnd i Norge og 6mnd i Nepal. Han er ivrig og gjenforteller alt han vet om Norge til oss og søker etter bekreftelse på hva onkelen har sagt er riktig. "Is that right? Is that correct?" 

Avsluttet dagen med litt Nepalesisk (brenne)vin - det smaker overraskende søtt, og er ikke så halvgale med brygget fra dagen før friskt i minnet. 

- Den smaker bedre med vann, påstår de.

Ikke enig i det!

Presiserer etterpå : Maybe not cold water, it should have been warm water.