21. November
Helt ærlig, så er hele gjengen fyllesyke. Det var en bra avskjedsfeiring for guttene som skal starte ferden tilbake til Norge utover dagen.
Har avtalt å spise frokost (lunsj) med Karma, som tar oss med til en lokal plass hvor vi får hver vår tallerken med Nepali Thali. Servitørene går mellom bordene og sjekker om noen vil ha påfyll av de forskjellige rettene.
Imens Marius og Christian slapper av på hotellrommet, freser jeg og Karma ut til den indiske ambassaden på motorsykkelen. Passet kan nå hentes ferdigstempla. Henter guttene og vi går igjennom de lokale bazaarene og markedene og ender opp ved ett svært tårn midt i byen.
Det var 18etasjer en gang i tiden, ett jordskjelv halverte tårnet til 9. Den dag idag er det mulig å gå de 175 stegene til topps, og nyte utsikten. Noe vi gjorde.
Det er trangt i tårnet, og vi presser oss opp til veggene for å slippe forbi trafikk. Det er små runde vinduer med netting oppover, og antall trappetrinn er skrevet med rød skrift. 25-50-75-100
Trappene er hakket for høyt, det strammer i låra og er hakket klaustrofobisk oppover. I tillegg til at vi går i en evig ring, så vi er også litt småsvimle. Men hvem bryr seg vell om sånt når en så fantastisk utsikt venter på toppen? Det er definitivt verdt strevet.
På vei ned er vi heldige nok til å møte en hel skoleklasse - I Norge tilsvarer dette 30elever. Her tilsvarer det 50+, som tar stor plass, og gjerne går 2-3 i bredden. Det er fullstendig innbrudd i intimsonen!
Setter oss utfor tårnet og drøser, før vi går tilbake til hotellet og pakker sekkene.
Marius og Christian får hvert sitt lykke-bånd (god tur på reisen) av både Karma og hotellet.
Freser ut til flyplassen, hvor det blir en kort avskjed.
Og jeg må ta den lange taxituren tilbake til Katmandu, alene.
Det er alltid forferdelig å måtte skille lag, og denne gangen var det ikke noe enklere. Det er en forferdelig stillhet i bilen, som tar 1,5 time på å komme seg tilbake. Det føles veldig tomt.
Karma plukker meg opp på hotellet. Han og en annen nepalsk venn tar meg med til en tibetansk restaurant. Til tross for en beskjeden utside, og at det ligger i andre etasje, er plassen stappfull.
Plassen var listet i Lonely-Planet boka og ligger på annethvert bord med turister. Imens vi spiser, slutter enda en kompis seg til oss. Sammen stormer vi fra plass til plass i Katmandu, til utesteder, jeg aldri hadde funnet frem til selv. Ender opp en plass hvor de spiller nepalsk musikk, og plassen er fullpakka med nepalesere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar