Samir og hans Rickshaw

Dag 94

Onsdag 2.Februar 2011

 Går ned i resepsjonen og henter frokost-lappene. Dobbelsjekker at vi nå virkeligt har rom. Resepsjonisten er halvsur. "No rooms, no rooms". Har vi rommet fremdeles eller må vi pakke? "You need to pay 621 rupi pr night! 621!!! Ok?!" Skal vi bytte rom eller får vi ha det samme? "No rooms, no rooms"! Vifter meg vekk, snur seg med ryggen til og svarer ikke. Hadde visst fått nok. 

Da jeg kommer tilbake til rommet sier jeg til Shirin at jeg oppfattet det som om vi hadde rommet, men han var en smule stressa nede. 

Til frokost møtte vi Romain som avtalt. Han hadde allerede spist, men holdt oss med selskap. Vi hadde lovet å ta han med på en "bli kjent- runde" i Delhi siden vi hadde vært ute et par dager. 

Gikk bort til markedet. Da fikk han se hvor tog-stasjonen var i samme slengen. Selgerene så at vi kom som en gruppe, og de fleste henvendte seg til ham. Veldig greit, Shirin og meg fikk en pust i bakken fra mas og kjas. Dessuten var han veldig flink til å håndtere "slike situasjoner". 

En mann kom og ville ha oss med til et turistbyrå. Vi diltet etter. Fikk et kart og noen få opplysninger. 

Vi kom til enden med butikkene og tok opp kartet for å studere området. En mann kom bort til oss. "Du må gå her og her og her. Nei, for langt å gå. Dere kan sitte på med meg så kan jeg kjøre dere rundt". 

Romain forhandlet om pris. Får til en god deal og vi hopper inn. Denne rickshawen er som en moped. Farten kommer opp i 50-60 km som ny og 40 km når den er gammel. 

Dette var på baksiden av tempelet. 

Vi kommer til et stort tempel. For å gå inn må vi ta av oss skoene og legge fra oss kameraer og mobiltelefoner i et skap. Vi bruker god tid ved tempelet.

Får vite at vi kan gå ut i hagen å ta bilder hvis vi ønsker. Som sagt så gjort. Utroligt at det finnes en så fredelig plass midt i Delhi. Hektisk på utsiden og musestille på innsiden. Folk sitter i parken og slapper av. 

Går tilbake til sjåføren vår. Han ønsker å kjøre oss videre. Ramoin forhandler igjen om pris. Vi blir enige. Nå har vi sjåfør i 6 timer. Han kjenner til alle monumentene som er og alle er fornøyde. Han presentere seg som Samir. 

Den lille gule rickshawen er Samir,
som kjører  i ring på det engelske området.

Vi freser mot neste stopp. Kommer til parlamentet. Sjåføren vår sier at dette er fra den engelske tiden. Her er det ikke lov til å parkere så Samir kjører sakte rundt. "I will drive slowly, slowly, slowly around, ok? Slowly, slowly, madam".

 Vi går og knipser. Ser Samir tar løypa rundt. Han ser at vi går videre og kjører en ny slowly runde. 

Parlamentet. En STOR hage følger med.

Setter oss i "bilen" igjen. Det som er ubehagelig med å sitte i et såpass åpent transportmiddel er at det kommer tiggere helt opp i ansiktet ditt. De ber og ber om penger. Små barn, mødre med barn og gamle menner. Med en gang trafikken stopper så er de der. 

Indian gate neste. 

Her er det ingen plass å stoppe så vi suser bare forbi. Får akkurat tatt et bildet før den forsvinner i det fjerne. 

Kommer til en park. I følge Samir så ligger det en moskè her inne som vi MÅ få med oss. Det er som en miniatyr av Taj Mahal.Vi vandrer rundt i parken. Blir igjen overvelda over hvor fredfylt det er bare noen få meter fra veien.  Finner tre bygninger. 

I det jeg skal opp i den tredje så kommer han gammel mann og fester en lapp på armen min. 

"Hvorfor gjør du det?"

 Det er for de blinde barna. 

"Skriv deg opp" - Penger takk!

 Gir en liten seddel.

"Få se høyre hånden din"? - Sett deg ned. 

Peker på plenen. Han skriver 3 ting på en lapp. Gir meg den å sier at jeg må legge den i venstre hånd- uten å åpne den. Gir meg en ny lapp. Ber meg om å skrive opp: Hva jeg ønsker i livet mitt, et tall mellom 1- 10 og navnet på en blomst. 

Jeg er en smule utspekulert og skriver det andre som faller meg inn istedenfor det første. Han ser mistenkelig på lappen. Langt fra fornøyd. 

Shirin dukker opp. Han ber om at hun setter seg ned. Ser i hånden hennes. Utfører det samme rituale. Sånn som meg så gjør hun akkurat det samme. Skriver det andre som faller ned i hodet istedenfor det første. Får hver sin stein som "lykke til". 

I tillegg får jeg beskjed om å kjøpe en sølvring. Shirin får beskjed om 24 karats gullring.  Vel, på ingen måte klokere eller kanskje ble vi det allikevel. Han hadde rett i mye av det han sa, noe vi fant ut når vi kikket på lappen han ba oss holde uåpnet i venstre hånd.

På vei ut av parken vår møter vi en haug med skolejenter. De flokker seg rundt Romain. Fniser og ler. Det strømmer flere og flere jenter til. De henvender seg til alle tre. "Where are you from"? What are you doing here?" "What is your name?" etc. Tar bilde og rusler mot utgangen. Samir står og venter. Vi studerer kartet over området og ser at vi har glemt en bygning. Det var visst den viktigste. "Kom an" sier Samir. " Jeg kan vise dere. Kjedelig å bare vente utenfor." Han guider oss rundt og gir oss masse nyttig info. Forteller at han har hørt på guider og snapt opp info. 

Da vi kommer tilbake til parkeringsplassen er dekket punktert. Han må fikse dette . "Tilbake om 2 minutt". Vel, India er India. Vi venter og venter. Shirin og meg kjøper hver sin is. Mens vi speider etter sjåføren vår kommer en elefant gående midt i hovedveien blandt busser, biler, motorsykler etc. Why not!?

Etter en god halvtime-time kommer en andpusten Samir tilbake. "Åh! Så bra at dere er her enda. Mange ville bare ha gått". Det skal sies at vi hadde ikke betalt han noen ting så muligheten var absolutt tilstede. 

Samir har fått kartet vårt. Han er ikke fornøyd. Dette er et dårlig kart. Det er et privat turistbyrå. Dere må gå til det statlige byrået. De gir god, nyttig info og skikkelige kart. Han kjører oss til byrået. Vi kommer inn og setter oss ned. Romain tar føringen. Nyttig å ha med en mann. Vi blir møtt med en helt annen holdning/ respekt. Spør om togbilletter til Jaipur og åpningstidene på diverse severdigheter. De prater og prater og studere kartet. Jeg stiller meg opp ved siden av. En eldre mann som jobbet der reiste seg opp insisterte at jeg skulle sette meg ned i stolen hans. Får masse info. Prater og prater. Vi har masse å tenke på. Må avtale videre i kveld. De spør om vi reiser sammen. Nei, vi møtte hverandre i går. Ah! Ingen problem! Går dere overens = reis sammen. Det er vårt råd. Mye kjekkere for alle tre. I det vi skal gå så kommenterer mennene på turistbyrå. : "You have a beautiful girl". Jeg nikker og sier meg enig. 

Vår tålmodige sjåfør venter. 

Samir sit motto:: "Money-saved & time-saved. Step by step."

Vi freser videre i richshawen sulten lurer seg innpå. Klokken er blitt sen ettermiddag. Samir vet om en billig god, indisk restuarant som ligger i nærheten. Han parkerer sykkelen og blir med oss inn. Studerer menyen. Bestemmer oss for å gå for Thali. Nope, utsolgt. Samir anbefaler oss å prøve sør- indisk mat. Han er stamgjest her og vet hva som er godt. Han tar ledelsen og bestiller litt av hvert. Maten kommer. Knallgodt! Vi tar regningen og spanderer på vår hyggelige "driver". Mens vi sitter rundt bordet sier han at vi er velkomne hjem til han og moren hans kan lage lunch til oss i morgen. Ok, vi er med på den tanken. Samir er 27 år. Han forteller videre at han skal gifte seg om ett års tid -hvis moren kan finne en bra jente til han. Han ønsker seg to barn. En gutt og en jente. Standarsvaret i India. 

Mens vi sitter og prater sier vi at vi er mor & datter. Han bare. NEI!! ikke mulig! Det hadde jeg ALDRI trodd. Jeg var sikker på at dere var venner. 

Etter en god matpause kjører Samir oss tilbake til Markedet og hostellet. Vi kjøper litt frukt før vi går tilbake til rommet. En gammel dame kommer bort til" fruktdisken". Hun hilser, smiler og spør hvor vi kommer fra. Klapper Shirin og meg på armen før hun forsvinner inn igjen i mengden. Selvsagt finnes det mange merkelige mennesker i India, men du finner også denne type mennesker. Som er glade, ærlige og gir deg respekt på en helt ny måte du aldri har erfart før, bare av den intensjon å være hyggelig. 

 Når vi kom tiltake til Smyle Inn satte vi oss ned alle tre og ble enige om en foreløpig plan videre. Ramoin spør om det er greit at han henger seg på. Vi har allerede bestemt oss for å reise til Jaipur og Agra for å se Taj Mahal. Han bookker rom på det samme hostellet.  Vi synes også det er knallkjekt. Forandring fryder. 

Endeligt så er vi i såpass god form at vi kan bevege oss videre. Digger`det!