"Hi, Slutty!"

Dag 92

Mandag 31 Januar

I dag er dagen hvor vi omsider er i form nok til å ta en tur rundt i området. 

Går for å fine "The City Center". Finner det ikke. Vi møter masse folk på veien som skal selge ditt og selge datt. "Hello madam" Where are you from? How long are you staying here? Where are you going after Delhi?" 

Shirin sier " Eg hate India", som svar på alt kaoset og aggressiviteten på selgerene. 

Det blir endel mas fra alle kanter. Biler, mopeder, rickshawer og tuting fra alle kanter. Folk kreler. Tiggere kommer mot oss, peker på babyene sine. " Milk, milk".

Forferdelig!

Går tilbake til hotellet for å få ny forklaring på hvor senteret ligger. Jeg går opp på taket for å ta meg en røyk. Kommer halvveis opp ser at det står flere menn på rekke og rad som tar seg et bad. De går rundt i håndklær og/eller shorts og smører seg inn med lotion. Jeg lister meg stilt og rolig ned. 

Ut igjen, går samme veien som vi kom. Finner fremdeles ikke fram. 

Jeg vil inn på jernbanen for å se om vi finner en minibank. Shirin setter seg på bakbeina. "Mamma, de står med maskingevær, og det er masse sikkerhet! Du går ikke inn der for å se etter en ATM… Det MÅ jo finnes andre plasser".

Tar turen tilbake til basarområdet. En mann reiser øyenebrynene, og flørter med Shirin idet han går mot henne. Hun føler seg ukomfortabel og ignorer. Idet han passerer, bøyer han seg mot øret hennes og sier "Hi slutty!". 

"Hørte du det?" sier Shirin helt sjokkert. 

Finner en ATM, og prøver visakortet. Ingenting skjer. ATM`en nekter å ta det, og displayet sier det er ett ugyldig kort. 

Ok! Må prøve en gang til. Nope! Banken avviser kortet igjen. Det står ingen plass at de godtar visakort så det mulig det er problemet. 

Finner en kafeteria hvor vi setter oss ned å bestiller lunch. Det er masse turister på denne kafeen så den virker ok. Helt grei mat. 

"Er det en radio, eller er det faktisk en mann som snakker?" spør Shirin. 

Myste utover kafeteriaen, vi satt helt inderst, så vi hadde utsikt helt ut. 

"Det var visst en mann!" sier Shirin.

Det satt to engelskmenn på utsiden av kafeteriaen. 

Da vi skulle gå la vi merke til hvem "radiomannen" snakket med. Han var rundt 60, og hadde lange dreads. Mannen med dreads snudde seg og vi fikk utsikt til månen. 

"Haha, det er første gang jeg har sett en person med måne ha dreads!" ler Shirin.

Kommer oss tilbake til hostellet, og tar oss en liten pust i bakken. Studerer kartet og legger en foreløpig plan for reisen videre. 

Ut igjen med godt mot. Vi skal finne dette senteret. Resepsjonisten spør om vi fant senteret. Nope! Trenger dere hjelp? Nei, takk vi finner det nok til slutt . Han sier det er enkelt. Dere kan gå der til i blinde. En annen gjest sitter i trappen. Han tilføyer : " nei, ikke gå i blinde dere blir overkjørt av rickshawer".

 Vi sier at vi passerte et sykehus på veien, og spurte om det var i den gaten. Resepsjonisten ser spørrende på oss. "Hospital?" Ja, svarer vi. Hospital? gjentar han. Aldri sett ett sykehus der. Heldigvis så får vi backup av gjesten som sitter i trappen. Jaja, sykehus, det så vi også. Selvfølgeligt så kunne vi hoppet i en richshaw, taxi eller en moped. Det finnes nok av "kollektivtrafikk" i denne byen, men vi velger å gå. Trenger å få beveget oss etter x antall dager på rommet. 

Går for tredje gang mot anvist plass. Denne gangen går vi ut på hovedgaten. Ah! ser skilt som viser retning mot  det berømte senteret. Kommer fram. Vi tror, av en eller annen grunn, at det er ala Arkaden. Det er det også forsåvidt. Det er ingen hovedinngang, men masse småbutikker på rekke og rad. Vi ser flere kjente merker som Levi`s, Adidas, Reebook. En minibank dukker opp. Inn- prøver lykken. Takk så mycket! Det gikk an å ta ut med visa-kort her.

Vi går og myser. Folk ser og noen spør "Where are you from". Vi fortsetter rett frem. Overhører mennene som roper etter oss. Legger en slagplan- De neste som spør svarer vi på norsk. Gjør som om vi ikke kan engelsk. Ca 2 minutt og vi har selskap. "Hey girls!" Where are you from?" 

2 unge gutter/ menner kommer opp på hver sin side av oss. Vi svarer på norsk. Norge?. " Do you speak english?" Nope! Vi går videre. Han ene snapper opp Norge. Han forteller at broren hans bor i Sverige. Han lirer utav seg noen setninger på svensk. Stopper opp å snakker med de en liten stund. Han ene inviterer Shirin med ut på en pub på kvelden. Shirin takker nei. Han henvender seg til meg siden han vil ha "godkjenning" av moren. Glem det! min datter SKAL IKKE ut  med dere. Jeg blir invitert med. Nei takk! 

Vi skal ikke kidnappe henne eller noe hvis  det er det du er redd for.. Hm… tenker jeg. Datteren din har sånn funny, beautiful face. Dessuten så må du tenke på karmaen. Det du sender ut får du tilbake og du må ha tillit til folk fortsetter han. Jeg tenker at å holde seg langt vekke fra disse to, "sjarmerende" mennene vil være det tryggeste valget både for oss og karmaen.

 Vi står rett utfor McDonald`s. En dørvakt har fulgt med oss. Vi vil riste de av oss. Vi sier at vi vil inn på Macen. De viser tegn til å ville være med inn. Vi sier at vi ønsker å gå inn alene. De trekker seg tilbake. Håndhilser og sier at hvis det er meningen så treffes vi igjen… Jeg har mine mistanker. Venter de utforbi til vi er ferdige eller går de videre? Lufter tanken for Shirin. Hun sier "pfft" Klart ikke , mamma"! 

På MacDonald`s er det endel dyrere enn andre spiseplasser som vi har sett til nå. De fleste er turister eller indere kledd i dyre dresser/ klær. På menyen har de kun kylling, fisk eller  vegetar. Den "skikkelige" hamburgeren har måtte vike. Kanskje ikke så rart når kyr er hellige i dette landet… 

Kommer oss ut og legger kursen hjemover. Mørket har lagt seg over Delhi. Vi har et stykkke å gå før vi kommer hjem. Mens vi tusler i retning av basaeren kommer "plutselig" en kjent mann opp ved siden av oss. Ska sei! Jammen var det ikke en av de to vi snakket med tidligere. Han spør oss om hvor vi bor etc. Vi prater, men gir ingen opplysninger. Han vil møte oss igjen i morgen, . Nei takk! 

Han kan ta oss med på en rundtur i Delhi- kun 400 rupi for 5 timer. Firmaet hans ligger rett her nede. Vi kan være med han hvis vi ønsker. Vi takker nei takk atter en gang og krysser veien.

Går sånn omtrent midt i veien. Langs veikanten sitter det mennesker og dyr om en annen. Vi kjenner stanken av krydder/ mat og urin. Det ligger søppel overalt. Blir enige om at de som går med sandaler er modige. Frister ikke oss noe særligt! Ære være de norske fjellskoene. 

Kommer oss velberget hjem!