Jaipur

Dag 96

Fredag 4. Februar 2011

Trøtte i trynet drar vi med oss bagasjen ned i resepsjonen. Klokka tikket, klokka slo 7:40. Ramoin kom oss i møte, nå var det bare sjåføren igjen. Ca en halv time senere enn avtalt kom sjåføren. Vi satte oss i bilen og var innstilte på at neste stopp kom til å bli Jaipur. Trodde vell. India forblir India. Sjåføren måtte bare: bytte dekk, fylle bensin, drikke tè, snakke med broren etc. Hver gang han stoppet sa han "only 1 minutt, ok?" så stakk han.

Amber Palace

En god time senere var vi på vei.  

Turen fra Delhi til Jaipur er beregnet på ca. 4timers tid. Klokka ble såpass mye at vi havnet midt i Delhi-rushet. Planen vår var å starte tidlig så vi unngikk dette. De verste køene var igjennom bomstasjonene. Aldri sett så mye biler samla på ein plass. Snakk om kaos!!! Det går radigt framover. Kilometer for kilometer og klokka tikket. Det blir ganske fort klart at vi kommer til å bruke mye lengre tid enn det opprinnelige skjemaet. På en avstand på 5 km brukte vi nærmere1 time.

Det er facinerende å se ut vinduet, på hvordna livet er langs veien. De gjør sine daglige ting. Som i Nepal, står de også en samla gjeng her i Sari og pusser tennene. Da vi stoppet på bensinstasjonen sto en mann oppå taket av en blokk, og dusjet.

 Vi tok en oppsummering av dyr vi så på denne kjøreturen. Ekorn, kameler, elefanter, esler, hester, apekatter, kaniner, geiter, kyr, gris, hunder og sist men ikke minst KOBRA. 

Amber Palace

Sjåføren vår stoppte langt uti intet. Aner ikke hvorfor. Mens vi satt i bilen og ventet kom en selger bort til oss. Han selger te, nøtter etc. Vi takker nei og han forsvinner. En eldre mann kommer mot bilen. Han holder en korg i hånden. Jeg sitter bak og får ikke alt med meg. Shirin har full utsikt og sier "slange! Slange, mamma!". Panikken steg. Romain prøver å sende ham vekk, og jeg prøver å beherske meg. Heldigvis så sittter jeg i en slik posisjon at jeg ikke ser noen ting. Det jeg derimot får med meg er at denne "snille" mannen som vil vise frem kjæledyret sitt er på vei til å åpne bildøren å komme inn i bilen slik at vi kan ta bilder. Kan tro?!!! jeg brøler, et brøl som kommer langt i fra magen. Ser desperat rundt meg etter en utvei. Døren min bak er blokkert av sekken min så har ingen sjangs til å komme forbi.  Eneste mulighet er vinduet. Sitter i "rømnings-posisjon". Mannen med slangen synes dette er kjempemorsomt, og gir seg ikke. Jeg krøller meg opp og sitter klar. Romain forteller mannen at jeg er redd for slanger, og prøver å sende han vekk. Jeg sitter med håret og hånden over øyne og pannen for å ikke se ut den veien. PANIKK! PANIKK! Etter mye om og men så tar mannen endelig et hint. Han tar korgen med seg og går.

Amber Palace

Kjører et lite stykke til. Kommer til en ny rasteplass. En ny mann kommer bort til vinduet med kjæledyret sitt. Denne gangen var det en apekatt som han hadde i bånd. Apekatten klatret på bilen. 

 Apekatten viser noen triks og mannen vil ha betaling. "Sorry, sir!" sier Romain. Mannen prøver en gang til før han rusler videre. Sjåføren kommer tilbake. 

Omtrent halvveis tar vi en rast. Stopper på en typisk turistplass som ligger langs veien. Dyrt! Dvs etter indisk standar. Vi bestiller brød og te. Kjører videre mot Jaipur. Sjåføren stopper. "Vil dere ut?" Okey! Hvorfor ikke? Skimter en byggnig på toppen av et fjell. Vi rusler oppover. Da vi kom til topps så åpenbarte det seg et palass. Stort, vakkert og gammelt. Vi nyter hver kvadratmeter. Amber Palace. Vi kunne brukt en evighet her inne. Jeg hører fløytespilling i det fjerne og assosierer dette med slanger. Vi beveger oss rundt. 

  

Fra øverste etasje så vi et marked langt der nede. Finner ingenting og spør en vakt. Han geleider oss mot utgangen. Vi kommer i bunn av trappene. Tror du jammen meg at ikke at det sitter to menner med fløyter og to korger foran seg. "PICTURE?" spør mennene når de ser oss. Jeg bråsnur og springer opp trappene, "See you!".

  Shirin og Ramoin ler. De signalisere at det er trygt å komme ned. Jeg løper fort forbi med ansiktet vendt vekk fra slangene. Stiller meg i en trygg sone. Intet hørt- intet sett. Shirn og Ramoin blir stående med slangetemmerene. Vår franske venn tilbyr de en sigarett i bytte mot bilder. De spiller på fløytene. Jeg står i bunn av bakken og en mann kommer ut fra butikken sin. 

"Do you have a problem?" 

No, the only problem I have is the snake up there?, svarer jeg og peker opp.

 "No, problem" sier han og flirer. 

Shirin står i toppen av bakken, ler og vinker ned mot meg. Romain ler med. Shirin og Romain tar bildene sine og møter meg nede i bakken. 

"I HATE Snakes!" bekrefter jeg igjen. 

Vi kjører videre til Jaipur. Nok en gang spør sjåføren om vi vil ut å se. "Okey" svarer vi. Usikre på hvor vi er og hva vi skal se.

 Det er et fort/ festning som ligger rundt byen. Vi parkerer på parkeringsplassen og må ta en tuk-tuk opp til topps. En mann kommer imot oss og avtaler pris for en runde. Han er ikke guide ifølge han selv. Han jobbet her. Aner ikke hva som er forskjellen. Igjen kommer vi til et enormt svært området. Mange byggninger, masse å se. Kamerat går i ett. Etter nok en time er vi rimelig klar for å finne hostellet. Vi hadde en plan om å screenshotte adressen, men internette lå nede. Så nå sitter vi fire personer i en bil med kun et navn å forholde oss til. Sjåføren kjører tolmodig rundt å leter. Spør folk om plassen. De leder oss i forskjellige retninger. Vi kjører inn i et trangt smug. Krisna Palace here we come!  "Krisna" sier Shirin og Romain og smaker på ordet. "Jeg tror ikke det var det det het. Jeg tror det het KriSHNA, med en "h". Kan jo være en skrivefeil, diskuterer vi oss imellom, og bestemmer oss for å gå inn å se. Virket veldig feil.

Framsiden av Amber Palace

Det ser ikke helt ut som det vi så på internett. Inn- spør- ingen reservasjon her. Ut på tur igjen. Vi vet at det ligger ca 1 km fra togstasjonen. Vi tilbyr oss å finne en internettkafe slik at vi kan finne adressen. Sjåføren sier. "No problem". Shirin får en glup ide! Vi trekker frem Macen og hun klarer på ett eller annet magisk vis å finne adressen på nett uten internett. Nå ligger vi godt an. Navn og adresse. Sjåføren vår går ut av bilen atter en gang å spør om veibeskrivelsen. Nå virker han målbevisst så tydelig han vet hvor vi skal. Kommer inn i et boligområde. Krishna palace står det på et skilt. WOW!!!!  Inn og spør. Gjestehuset er faktisk et palass. Eieren tar i mot oss og ønsker oss velkomne. Han forteller oss at det var bestefaren hans som bygget huset og at det har vært i familiens eie i mer enn 75 år. Bestefaren eide også 5 andre hus rundt omkring i området. Dette palasset er anbefalt i Lonley planet sa eieren stolt.

"Fortet"

Han viser oss rommene! Johoo! King- size senger. Digre. Dette er livet! Etter en lang dag på tur spiser vi middag på takrestauranten. Tre andre gjester kommer opp, de er svenske. Imens vi sitter ute og slapper av hører vi fyrverkeri. Vi går bort til det andre bordet for å få bedre utsikt. De tre andre svenske damene jobbet med frivillig arbeid i India. Hun ene reiste alene. De to andre er mor & datter. Vi prater litt før vi går hver til vårt. En annen luksus var at de hadde Wi-Fi og det funket på rommet. Snakker med far og søstre på skype så var det bedtime for to superheldige prinsesser.